Har du noen gang blitt fristet av en pose smash etter å ha sett reklame på TV? Eller kjøpt 4 plater sjokolade til 100 kr fordi det var på tilbud? Kanskje du har slengt en Stratos sjokolade på handlebåndet fordi den lå rett ved kassa og blodsukkeret ditt var lavt etter en lang dag på jobben. Det er allment kjent at inntaket av sukker er høyt og at overvekt er et økende problem i samfunnet, både blant barn og voksne. Likevel lar vi oss friste til å kjøpe usunne matvarer. Hvilket ansvar har vi som enkeltindivider ovenfor oss selv og andre? Hvilket ansvar har produsentene? Ingen – fordi de bare ønsker å profitere på det økonomisk? Burde staten regulere markedsføringen av sukkerholdige matvarer, eller er det vår levemåte som er blitt roten til samfunnets overvektsproblem?

Statistikk viser at livsstilssykdommer som kommer av folks levevaner, kosthold og aktivitetsnivå er et økende problem.  Ca. 25 % av menn og 21% av kvinner i alderen 40–45 år har fedme ifølge helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 3) og Tromsøundersøkelsen.

Overvektig barn

Videre viser UNG-HUNT 3 at 25% av gutter og 20 % av jenter i ungdomsskolealder er overvektige eller har fedme. Videregåendeelevene i denne undersøkelsen viser til at 27 % av gutter og 25 % av jenter er overvektige eller har fedme. Forskning.no skriver at i USA og Saudi-Arabia har flere enn hver tredje person fedme, basert på tall fra WHO i 2016. WHO rapporterer også at andelen med fedme i Norge har økt fra 7 % i 1975 til 23 % i 2016 (Amundsen, 2018).

Vi ser tydelig at utviklingen går i feil retning! Fedme koster samfunnet 68 milliarder kroner årlig (Dagens Medisin, 2019)! Dette er en tendens som ikke ser ut til å stoppe. Selv om kunnskapsnivået om dårlig kosthold og konsekvensene av dette er allmenn kjent ser vi tydelig at fedme er et økende problem.

Det ser heller ikke ut til at produsentene har så mange restriksjoner rundt det å promotere usunne matvarer, og ofte er de rettet mot barn. Kanskje

burde staten ta mer ansvar i form av strengere lovgivning for denne type produkter når de personlige og samfunnsmessige kostnadene er så store.

Her er kreftforeningen tydelig. De vil forby reklame av usunne matvarer rettet mot barn og unge under 18 år og de mener det burde vært strengere statlige regulerte retningslinjer. Det er klart at mange blir påvirket av nudging og reklame til å handle og kjøpe usunne matvarer til en billig penge. Men hvilket ansvar har foreldrene egentlig?

Kan vi gi reklamen skylden for overvekt blant befolkningen?

Barn med STOR kjærlighet på pinne

Barn blir opplært til at godteri og søtsaker er forbundet med kos. Gjerne bare på lørdager, men kanskje kan man kose seg litt ekstra på en tirsdag eller torsdag også? Det var jo igjen litt godteri etter helgen. Siden Kari fikk ha med sjokoladekjeks på skolen, så ville Truls det også. Barn blir påvirket av andre barn, som igjen kanskje blir påvirket av hvor foreldrene setter grensene. Når vi drar på tur har vi nordmenn også ofte med oss en tursjokolade for litt kos.

Godteri og usunne matvarer er assosiert med kos og noe hyggelig – en assosiasjon forankret i samfunnet som noe unikt som skjer ved spesielle anledninger. Men har kosen tatt overhånd; og er det samfunnets og folks levevaner som er problemet? Ikke reklamen? Selv om prisene har gått drastisk opp etter sukkeravgiften på en rekke produkter, kjøper vi allikevel.

Vil færre reklamer hjelpe?

Overvekt er et stort og økende folkehelseproblem som krever utslagsgivende tiltak. Noen land har allerede innført forbud om å reklamere for usunn mat – (…) – men i Norge har så strenge tiltak enn så lenge ikke blitt innført og vi kan spørre oss om vi kommer til å følge etter.

Men vi må også spørre; vil det å slutte å reklamere for usunne matvarer bidra til å redusere overvektsproblematikken og økt sukkerinntak?  Og hvilke ringvirkninger kan dette få? 

Gammel Sigarett reklame

Røykeloven var et revolusjonerende folkehelsetiltak som bestemte at det skulle bli ulovlig å reklamere for røyking og tobakk i Norge. Det var ikke slik at vi skulle hindres i å få tak i tobakken, men vi måtte jobbe mer aktivt for å få tak i det. Røykeloven har bestått og ført til redusert bruk og livsstilsykdommer påført av tobakksbruk har redusert blant den norske befolkningen. Dette er ikke et reelt scenario med tanke på å forby tilgjengeligheten av usunne matvarer.

Men med færre reklamer av leskende Pepsibokser,  fristende Smashposer på TV og svære plakater ved bussholdeplasser blir vi kanskje ikke like ofte påminnet om at de finnes tilgjengelig for oss i butikken? Vi vet ikke om det samfunnets levemåte og oppfostring som er problemet og ikke reklamen. Vi kjøper uavhengig av pris her i Norge eller kjører over grensen til “söta bror” for billigere snop. Vi Nordmenn er glad i å kose oss!

Så har vi selve produsentene og de som jobber med reklame. Hvordan vil det gå med disse bransjene om man tar bort reklameringen av varene de produserer? Markedskreftene er nemlig så store at om reklame skal forbys, vil det muligens slå bedrifter konkurs, og økt arbeidsledighet vil dermed kunne bli en ny statlig utfordring.

Hvilken utfordring skal man egentlig velge da?

Denne debatten er kompleks og det handler om mer enn bare befolkningens overvekt. Overvekt blant befolkningen i seg selv er en reell utfordring som stammer fra flere ulike faktorer, ikke bare inntak av usunn mat og sukkerholdige varer. Likevel ser vi at dette er en viktig faktor og samtidig noe man potensielt har mulighet til å aktivt gå inn og endre på, og det er derfor likevel aktuelt å ta opp denne debatten. Har staten et ønske om å legge inn et slikt tiltak som å fjerne reklamering av usunne matvarer? Isåfall, vil de noen gang måtte se behovet for å legge inn drastiske tiltak for de individene eller befolkningsgruppene som lar seg påvirke av reklame?  Spørsmål som «Hvor går egentlig grensen til at folk skal få bestemme over sin egen frihet?», «Hvor mye skal staten gå inn å regulere folks helse – burde de heller fortsette å komme med anbefalinger?» – blir antageligvis aldri ferdig diskutert.   Kanskje er det våre holdninger og forhold til reklame som må gjøres noe med. Vår tankegang om at usunn mat og søtsaker er kos, og at fire sjokoladeplater for 100,- er et alt for fristende tilbud. Om staten går inn og regulerer reklamen eller ei burde vel ikke det være en avgjørende faktor for om man tar var på sin egen helse?

Referanser

Bildene: bildet av et overvektig barn og et barn med en stor kjærlighet på pinne er fra iStock. Bildet av sigarett reklamen hentet fra https://no.wikipedia.org/wiki/Tobakksreklame (ukjent kunstner/artist)