WHO kom i 2014 med en global status om voldsforebygging som slår fast at overgrep mot eldre har færre og mindre presise handlingsplaner på nasjonale nivå, enn noen annen form for personvold. Eldre er her ment om beboere på sykehjem, i omsorgsboliger og institusjoner.

Vold, overgrep og forsømmelse av eldre er et stort folkehelse- og menneskerettighetsproblem som forventes å øke i takt med den økende andelen eldre i befolkningen. Bedre offentlig tilrettelegging for å kunne bo lengst mulig i egen bolig fører til at eldre som bor på sykehjem eller i andre lignende institusjoner ofte har betydelig svikt i hukommelse og forståelse, i tillegg til andre omfattende helseutfordringer.

Disse eldre er en særlig sårbar gruppe, som ikke har ressurser til å beskytte seg selv mot psykisk og fysisk vold, overgrep eller forsømmelser fra ansatte. Slike overgrep/forsømmelser omfatter alt fra verbal barnsliggjøring til alvorlig fysisk vanskjøtsel og vold. Dette har en rekke negative konsekvenser for helsen til de eldre som blir utsatt for dette.

Se for deg at en bestemor, med demensdiagnose og til tider utfordrende atferd, har en stor bloduttredelse i bakhode og nakken en dag pårørende kommer på besøk. Kanskje kan hun fortelle selv at når hun ikke ville til sengs tok de mannlige nattevaktene henne i bena og under armene og «slang» henne opp i sengen så bakhodet traff hodegjerdet. Hun klager ikke over smerter, men bekrefter at hun har hodepine da pårørende spør. Pleierapporten viser at hun falt framover ut av sengen da hun skulle opp på WC og på denne måten fikk skaden. Pleierapporten blir bekreftet av avdelingssykepleier, altså ord mot ord. Slike situasjoner er uheldigvis mer vanlig enn man skulle ønsker.

Tidligere har det vært lite forskning nasjonalt og internasjonalt på vold mot eldre. Men i januar i år ble det publisert en forskningsartikkel av Botngård m.fl. som tar for seg forekomsten av observerte og utførte overgrep fra ansatte mot beboere i sykehjem. De utførte en tverrsnittstudie i ca. 100 sykehjem i Norge. De ansatte rapporterte på spørreskjema om de hadde observert kollegaer som utøvde vold, overgrep og forsømmelse av eldre beboere, og om de hadde utført slike handlinger selv.

Av 3693 ansatte, svarte en andel på 76% at de hadde observert en eller flere hendelser av vold, overgrep eller forsømmelse av eldre gjennom det siste året. 60.3% svarte at de selv hadde gjort tilsvarende ting mot beboerne i løpet av den samme perioden. Psykisk misbruk og ignorering ble mest rapportert. Mannlige ansatte rapporterte flere hendelser med fysiske overgrep enn kvinnelige ansatte.

Funnene i studien tyder på at vold mot eldre i sykehjem forekommer relativt ofte. Resultatene fra studien belyser et behov for forebyggende arbeid for å øke livskvalitet og sikkerhet for eldre sykehjemsbeboere. Botngård m.fl. skal videre undersøke ledelsens rolle i pasientsikkerhet, samt pårørendes opplevelser av vold og overgrep blant sykehjemspasienter. Dette kan bidra til økt kunnskap om fenomenet.

Det viktig å få frem at vold og vanskjøtsel av beboere på sykehjem og i institusjon er alvorlige handlinger som kan utløse sanksjoner og annen straff. Dette belyses blant annet i Helsepersonelloven, Pasient- og Brukerrettighetsloven og Menneskerettighetsloven. De alvorligste tilfellene kan falle under Straffeloven. Det kan tenkes at tallene som kommer frem i studien til Botngård m.fl. representerer en underrapportering. Ansatte unnlater å innrømme sine avvikende handlinger i frykt for yrkessosiale konsekvenser.

Mange kommuner sliter med å rekruttere nok og kvalifisert personell for eldreomsorgen. Utfordringen vil øke parallelt med andelen eldre i befolkningen som trenger helsehjelp. Det er derfor viktig å både rekruttere, kvalifisere og ikke minst beholde kompetent personell. Mange eldre i institusjon har omfattende kognitiv svikt som kan gi uro, verbal og fysisk utagering som mange kan oppfatte som «usympatisk». Eldreomsorg på dette nivå er krevende og utfordrende arbeid. Botngård med fl. viser til forskning som har funnet sammenheng mellom ansatte som selv blir utsatt for aggresjon og vold fra beboere og deres sannsynlighet for å utføre negative handlinger mot eldre.

Reidun Førde og Reidar Pedersen, fra Senter for medisinsk etikk, sier i Aftenposten des. 2019 at aggressiv adferd kan utløses av mange ytre og indre stimuli og at slik adferd bekjempes best med kunnskap, systematikk og refleksjon blant personalet, ikke med flere beroligende medikamenter eller tvang. Journalist Hanne Skotheim omtaler i Fagbladet Arbeidstilsynet rapport 2018 at fire av ti kommuner ikke gir arbeidstakere nødvendig opplæring og øvelse i hvordan vold og trusler kan håndteres. Artikkelen setter søkelys på ansattes risiko, men også hvordan eldre vil vinne på ansattes kompetanseoppbygging, refleksjon og faglig korrektiv fra kompetente kolleger.

Data fra WHO 2011 knytter stress og utbrenthet hos personalet til vold og omsorgssvikt overfor eldre. Ulike strategier for konflikter og konflikthåndtering presiserer betydningen av å være i forkant og unngå at eskalering av hendelser. Helsedirektoratets rapport fra 2017 om «Kartlegging av vold mot helsepersonell og medpasienter» viser at noen kommuner arbeider godt med skolering for å redusere og håndtere aggresjonsutfall fra eldre og dermed redusere belastningen på ansatte og understøtte deres faglige forsvarlighet.

Vi som masterstudenter i folkehelse håper at slik kompetanse bidrar til faglig forsvarlig omsorg og styrker ansattes faglige og personlige verktøykasse slik at de rette personene kommer til eldreomsorgen og fortsetter å arbeide der. Her er det viktig som folkehelsearbeider å kommunisere og begrunne sine påstander om utfordringene som er til stede, slik at politikere på kommunenivå prioriterer ressurser, i form av tid og penger, til opplæring og fagutvikling for personell i eldreomsorgen.

Refleksjoner etter undervisning om «Aldring i et folkehelseperspektiv» av Lise Amlien, Anne Gunn Gabrielsen og Ida U. Boholm.

Referanser:

Botngård, A., Eide, A.H., Mosqueda, L. & Malmedal, W. (2020) Elder abuse in Norwegian nursing homes: a cross-sectional exploratory study, BMC Health Services Research. Artikkel nummer: 9 https://doi.org/10.1186/s12913-019-4861-z

Malmedal, W.(2017) Vi vet for lite om vold mot eldre i sykehjem. Tilgjengelig fra: https://blog.medisin.ntnu.no/vi-vet-for-lite-om-vold-mot-eldre-i-sykehjem/ (Hentet 25.02.20)

Arbeidstilsynets rapport 2018: «Beskytter ikke arbeidstakerne godt nok mot vold og trusler» omtalt av Hanna Skotheim i Fagbladet. Tilgjengelig fra  https://fagbladet.no/nyheter/ny-rapport-kommunene-beskytter-ikke-ansatte-i-helse-og-omsorgssektoren-godt-nok-mot-vold-og-trusler-6.91.581599.a2557cb7ec

Reidun Førde og Reidar Pedersen, Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo: «Har vi lukket øynene for voldelige eldre?» Tilgjengelig fra https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/RRnQ3W/har-vi-lukket-oeynene-for-voldelige-eldre-reidun-foerde-og-reidar-pedersen

Helsepersonelloven. Lov om helsepersonell m.v.

Menneskerettighetsloven. Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett.

Pasient- og brukerrettighetsloven. Lov om pasient- og brukerrettigheter.

Straffeloven. Lov om straff.