Digitaliseringen av arbeidslivet har gitt egne utfordringer når det gjelder helse i arbeidslivet. Har vi lært oss å håndtere digital tilgjengelighet og digitale arbeidsformer?

Refleksjoner etter undervisning om «Arbeidsliv i et Folkehelseperspektiv» av Una Ersdal, Hege Butli, Solveig Myrekrok og Nina Vårdal

Digitale helseutfordringer i arbeidslivet

Når det gjelder fysiske helseplager gir en stillesittende arbeidshverdag med mye skjermbruk risiko for muskel- og skjelettplager og synsproblemer. Muskel- og skjelettskader er hovedårsaken til sykemeldinger i Norge i dag, og NAV viser til at nærmere halvparten av disse skyldes helt eller delvis arbeidsplassen. Årsakene til disse plagene er sammensatte og ikke bare knyttet til fysiske risikofaktorer som langvarig stillesitting foran skjerm, lite variasjon gjennom en lang arbeidsdag og dårlige ergonomiske utformede arbeidsplasser. Psykososiale faktorer, som et utfordrende arbeidsmiljø med konflikter og lav sosial støtte, er også med på å skape stress og forårsake plager i muskler og skjelett. Opplevelsen av stress er forsterket i et mer grenseløst arbeidsliv med raskere tempo, konstant tilgjengelighet på ulike plattformer og utydelige skiller mellom jobb og fritid.

Illustrasjon: iStockphoto

Teknostress

Stress kan være både nyttig og helsefarlig, men kan ses som et arbeidsmiljøproblem når det bygger seg opp over tid, blir for mye å mestre eller mestres på en helsefarlig måte. Langvarig stress kan gi seg utslag i symptomer som uro, rastløshet, konsentrasjonsvansker, dårligere problemløsningsevne, hjertebank og muskelspenninger. Den påvirkningen digital teknologi har på stress og stressopplevelse kan omfattes av begrepet teknostress. Teknostress har blitt satt som risikofaktor for søvnmangel, samlivsproblemer, stress og utbrenthet.

Tidslommene som forsvant

Nylig ble forfatter Agnes Ravatn intervjuet i Aftenposten om sine opplevelser med teknostress og hvilke følger dette hadde for både arbeid og fritid. Hun forteller om tidslommene som ble fylt igjen, om kreativiteten og arbeidsevnen som forsvant. Ofte satt hun på jobb til langt på kveld og slet med en slags tvangsmessig sjekking av sosiale medier og nettaviser med en gang noe buttet imot. Hun tok etterhvert drastiske grep for å slutte med dette, slettet apper, la telefonen i et annet rom og gikk til slutt så langt at hun droppet å slå på PC’n når hun kom på jobb og heller skrev for hånd. Resultatet? Hun gjorde unna dagens oppgaver i løpet av en halv arbeidsdag og boka hun hadde holdt på med i flere år ble ferdigstilt I løpet av seks måneder. I boken «Operasjon Sjølvdisiplin» går Ravatn i dybden på hvordan hun gikk frem for å endre sine digitale vaner. Hun trekker frem at atferdsendring er utfordrende, noe av det viktigste er å bli mer bevisst på egne vaner og handlingsmønster.

Bevisstgjøring av digitale vaner

Dette med at man har dårlige digitale vaner er nok noe mange kan kjenne seg igjen i og ane at man har. Effektene av dårlige digitale vaner er “i tiden”. Nyhetssaker om mobilbruk og tilknytning mellom mor og barn, søvnproblemer og blått lys, sosiale media og ungdommer er like aktuelle som saker om mindfulness, sanseberøringskammer og avkoblingsteknikk. Likevel kan det være vanskelig å ta tak i og prioritere å endre digitale vaner da helseeffektene ikke er de største eller mest direkte og det havner fort på lista over alt som kan utsettes til i morgen.

Er du klar over hvordan du bruker og forholder deg til elektroniske medier og dingser? Har du alltid telefonen med deg?

Det å ha en skjerm tilgjengelig, selv om den ikke er på, gjør det noe med deg? Vi utfordrer deg til å sette av et kvarter for å reflektere over din egen skjermbruk. Et enkelt verktøy kan være skjemaet «Min digitale dag» hvor du fyller ut tiden du bruker, eller er i nærheten av, skjermer på en typisk dag.

Arbeidslivet som arena for helsefremmende arbeid

Selv om du som individ kan bevisstgjøre deg dine vaner og endre usunne digitale vaner, bør også samfunn og arbeidsliv trå til for å tilrettelegge for et helsefremmende arbeidsliv. Arbeids-psykologen Krister Halck poengterer akkurat dette i forbindelsen med Aftenpostens intervju av Ravatn:

«Ofte ser vi en fase med ukritisk begeistring over nye ting, før man etter hvert innser at man på individplan, systemplan og samfunnsplan må inn å regulere.»

I Frankrike har arbeidstakeres rett til å være frakoblet fra arbeidet på fritiden nylig blitt lovfestet. Et slikt vern diskuteres også i Norge og det blir spennende å se utviklingen fremover. Utover det å få vern og lovverk på plass i arbeidslivet, kan man også se på arbeidsplassen som en arena for helsefremming. Kan vi lære oss gode digitale vaner her som også er sunne for oss i fritiden?

Øvrige kilde

Nordahl M. Spør en forsker: Slik skåner du øynene mot skjermplager [Internett]. 2015 [sitert 18. november 2019]. Tilgjengelig på: https://forskning.no/data-forebyggende-helse-menneskekroppen/spor-en-forsker-slik-skaner-du-oynene-mot-skjermplager/512473

Sterud T, Johannessen HA. Influence of occupational factors on regional differences in sick leave: A prospective population study. Scand J Public Health. 2018;46(3):314–320.

Wergeland E, Norberg P. Verneombudet. 4. utg. Oslo: Gyldendal arbeidsliv; 2016. 362 s.

Tangen H. Skapa och bygga hälsa på arbetsplatsen. Lund: Studentlitteratur; 2009. 189 s. NAV. Sykefraværsstatistikk – Statistikk for 2. kvartal 2019 [Internett]. NAV. 2019. Tilgjengelig på: https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Statistikk/Sykefravar+-+statistikk/Sykefravar