Av Hedda Haraldsson Savosnick medisinstudent ved NTNU og medisinskfaglig medarbeider ved Center of Assessment in Medical Education.
Jeg har nå jobbet i Center of assessment in medical education (CAME), et senter for medisinsk utdanning ved NTNU, i litt over et år. Da jeg søkte på stillingen som vitenskapelig assistent var overskriften på søknaden min: Søknad om å få være med og revolusjonere medisinsk utdanning.
Som student mener jeg det er viktig at man bidrar og gir noe tilbake til studiet. Jeg er en fornøyd medisinstudent, og er takknemlig for at jeg har mulighet til å studere et så spennende fag! Likevel mener jeg, som mange andre studenter og ansatte, at studiet har et forbedringspotensial spesielt når det kommer til vurdering og tilbakemelding underveis. Her i CAME er det kort vei fra idé til handling, og som student er det en unik mulighet til å være med og påvirke eget studium. I løpet av året har CAME utviklet over 30 undervisningsvideoer og manualer i samarbeid med underviserne på NTNU. Alt materialet ligger åpent tilgjengelig for alle og kan brukes som et supplement til undervisning. Vi har gjennomført formativ objektiv strukturert klinisk eksaminasjon (OSKE) med over 300 studenter og administrert skriftlige digitale progresjonstester til over 450 studenter. Vi har testet ut mini-CEX, en vurderingsform som vurderer medisinstudentene i møtet med ekte pasienter. Basert på resultatene fra sistnevnte prosjekt er mini-CEX innført som et arbeidskrav når studentene er i praksis på lokalsykehus på 5. studieår. Med prosjektene våre har vi satt kvalitet i medisinsk utdanning på agendaen.
Medisinstudenter bidrar med tilbakemelding og ideer til egen utdanning gjennom representasjon i ulike ledergrupper og referansegrupper. Men som studenter ansatt i CAME blir vi ansvarliggjort på en annen måte, ettersom vi er arbeidstakere med stillingsbeskrivelser og konkrete arbeidsoppgaver. Møtet med fakultetet som arbeidsgiver, og møtet med våre undervisere i rollen som kolleger, har hovedsakelig vært positivt. Min erfaring er at de fleste ønsker å bidra til at studiet vårt blir best mulig. Jeg har fått en bredere forståelse av hvordan studiet er organisert, i tillegg til muligheten til å bli bedre kjent med underviserne våre.
Å jobbe med medisinsk utdanning er ikke veldig ettertraktet. Legene som underviser er ofte ildsjeler som har undervisningsrollen på toppen av jobb som kliniker og forsker. Ønsket mitt er at arbeid med medisinsk utdanning skal være noe mange har lyst til, og at det skal være konkurranse om å få lov til å undervise medisinstudenter. Å utdanne leger er en veldig viktig jobb, det er dagens medisinstudenter som skal ta vare på deg når du blir syk om noen år. Da er det en fordel at de er trygge på hvordan de skal diagnostisere og behandle deg.
Jeg mener man ikke kan klage på at noe ikke fungerer dersom man ikke har prøvd å endre det. CAME har vært et bra sted å få være med å endre ting. Jobben jeg har gjort i CAME har vært med å påvirke studiehverdagen min og jeg drar god nytte av alle prosjektene vi i CAME har utviklet. Pedagogikk i medisinsk utdanning fascinerer, og du skal ikke se bort ifra at jeg ender opp med en jobb innenfor fagfeltet.