Jobber med evidensbasert utdanning for å forbedre læringsutbyttet innen medisin- og helsevitenskapstudiene

Den perfekte eksamen

av 22. august 2019 i Ukategorisert med Ingen kommentarer

Finnes det en perfekt eksamen? OSKE er i alle fall ikke langt unna.

Av Hilde Østnor, medisinstudent ved NTNU og medisinskfaglig medarbeider ved Center of Assessment in Medical Education.

Foto: Johan Røed (CCBY-NC-SA 2.0)

Du står klar med hvite sykehusklær, stetoskop i lomma og så høy puls at det banker i tinningen. Rundt deg i gangen står dine medstudenter, med ansiktet vendt mot hver sin dør. En gråhåret eksamensvakt ser på deg med et vennlig, men bestemt blikk, og løfter ei fløyte til munnen.

Du rekker såvidt å trekke pusten før en litt for høy lyd skjærer gjennom lufta. Velkommen til OSKE.

En objektiv muntlig-praktisk eksamen

OSKE står for objektiv, strukturert, klinisk eksaminasjon. Det er en muntlig eksamen som skal teste praktiske ferdigheter. Ved NTNU er det et forholdsvis nytt fenomen, men i resten av verden har den blitt brukt i mange år, med gode resultater.

OSKE er en eksamensform der alle studentene på et kull skal testes i akkurat samme ferdigheter. Dette gjøres ved at studentene får akkurat samme eksamen på samme dag, og at eksamen består av standardiserte poster. Eksaminator på hver post er observatør og tilrettelegger for oppgaven.

Vedkommende gjennomfører en skåring av studentens prestasjon i et forhåndsbestemt, standardisert skåringsskjema, der hver av skåringene «God», «Tilfredsstillende» og «Ikke tilfredsstillende» gir et visst antall poeng. Det er på denne måten like krav til alle studentene.

Eksaminator angir også en global skår på studentprestasjonen etter eget skjønn, der man krysser av for «Stryk», «Grensetilfelle», «Bestått», «God bestått» og «Utmerket».

Objektiv

Beståttgrensen på hver post bestemmes ved «borderline-regression method». Dette er en metode hvor man bruker både det objektive skjemaet og eksaminators subjektive vurdering på studentprestasjon.

Et eksempel på regresjonsanalyse. 1 = grensetilfelle. Her er beståttgrensen 50,7% av poengene.

Det gjøres regresjonsanalyse av alle sjekklisteskårene opp mot global skår fra alle eksaminatorene som skårer på samme stasjon. Dette gir en lineær modell hvor gruppen med «Grensetilfelle» på global skår (x=1 på figuren) blir brukt til å predikere beståttgrensen for sjekklisteskår. Det er altså resultatene til hele studentgruppen som bestemmer hvor beståttgrensen blir satt.

Dumt for noen storsjarmører, veldig bra for alle andre.

Strukturert

Strukturen til OSKE er som følger: ei sløyfe består av et gitt antall poster med oppgaver, samt et gitt antall hvilestasjoner. Ved NTNU har vi 8 poster med oppgaver og 3 hvilestasjoner.

For å bestå eksamen som helhet må man ha bestått minst 6 av 8 poster.

Utenfor hver stasjon er det en stol og håndsprit. Oppgaveteksten er teipet opp bak nummeret, og skal leses ved fløytesignal.

Hver post tar til sammen 10 minutter, der de første 2 minuttene brukes til å lese oppgaveteksten utenfor døra, og de neste 8 minuttene er inne på rommet sammen med eksaminator og en eventuell pasient. Overgangen til neste post markeres av et høyt blås i fløyta.

Når fløyta går, går du.

Klinisk

Det er mulig å teste et stort spekter av ferdigheter på én enkelt OSKE. Studentene skal vise praktisk anvendelse av fagkunnskap. Det betyr ikke nødvendigvis at alle oppgavene skal etterligne en klinisk hverdag, men at de skal teste flere typer kunnskap i raskt tempo. Dette kan både være konkrete ferdigheter og kliniske prosedyrer og kommunikasjonsferdigheter. Eksempler på slike oppgaver er å ta en blodprøve, eller å ta opp anamnese hos en pasient. OSKE egner seg også godt til å teste studentenes evne til å forklare prinsipper og resonnere rundt ulike problemstillinger.

OSKE-sløyfe satt opp med piler på gulvet og stoler til hver post.

En klar forbedring

Før OSKE ble innført brukte man stasjoner på muntlig eksamen ved NTNU. Her hadde man ikke eksamen for alle studentene på samme dag, men fordelte dem over flere dager. Man kunne derfor ikke bruke de samme oppgavene, da det ville gjort det enkelt å jukse.

Eksamen bestod av 3 poster på 15 minutter hver, der man måtte skåre over 65% på alle postene for å bestå eksamen som helhet. Hadde man 100% på to oppgaver og 60% på en oppgave ble det vurdert til stryk.

Oppgavene og resultatene varierte fra dag til dag og fra eksaminator til eksaminator, og mange av studentene mente denne eksamensformen var urettferdig. De studentene som har opplevd både den gamle varianten med stasjonseksamen og OSKE, gir tilbakemelding på at utviklingen er en klar forbedring.

Etter at OSKE ble innført er det ikke lenger hvilken dag du har eksamen på som avgjør om du får favoritt-temaet ditt eller det temaet du ikke helt har blitt venn med. På OSKE er de fleste tema representert, noe som betyr at man ikke kan ta en kalkulert risiko og velge bort noe.

I forkant av OSKE sendes det ut et OSKE-kart, en Blueprint, med oversikt over hvilke tema det kan lages poster om i alle fagene. Her står det aller meste man har vært gjennom i løpet av året, men det er en trygghet i seg selv å ha denne oversikten for å vite at man har skjønt hva som er viktig å kunne. Denne oversikten er nyttig både for de som skal lage oppgaver til OSKE, og for de som skal ha eksamen.

OSKE har vært i utbredt bruk siden det først ble beskrevet i 1975. USA, Canada, Australia, Storbritannia, og nå også Norge, er noen av landene som bruker denne eksamensformen i medisinsk utdanning.  Det har vist seg å være en så god eksamensform at det også har blitt overført til andre studieretninger, blant annet tannlege- og sykepleieutdanning, men også jus- og ingeniørutdanninger har brukt OSKE-formatet.

Studentdrevet formativ OSKE

Man blir bedre på ting man øver på, og for studenter er øving på eksamensoppgaver og gjennomføring av eksamen kanskje den aller beste øvingen. Dette er bakgrunnen for prosjektet med studentdrevet formativ OSKE.

Dette er et prosjekt der studenter skal bli skolert i å skrive OSKE-oppgaver og i å gi strukturerte tilbakemeldinger av høy kvalitet, samt organisere OSKE. Pilotprosjektet ble gjennomført høsten 2018 på 20 studenter på fjerde studieår, og høsten 2019 skalerer vi opp og inkluderer alle medisinstudentene ved NTNU som skal ha OSKE-eksamen i løpet av året.

Tanken bak prosjektet er ikke at studentene skal pugge ulike oppgaver, men at de skal bli kjent med formatet og gangen i selve eksamen, samt måten å tenke på.

Synes du dette er interessant og vil lese mer om det?

Besøk nettsidene til CAME

CAME er også på Facebook og Twitter.

Les mer om OSKE:

Abonner

Hvis du likte dette, se relaterte innlegg og aktiviteter.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Topp