260 / 508
258
Flora Norvegica
av J.E. Gunnerus
GUNNERIA 80, 2016
Note: Som beskrivelsen av plantene og økologien antyder, er Gunnerus’ planter
ikke bråtestarr som vokser relativt tørt og har brungrønne aks. Belegget fra
Vangsfjellet (nr. 583.1) er stivstarr
Carex bigelowii
. Materialet trenger revisjon.
DLXXXIV [584].
Arundo
epigejos
[
Calamagrostis
epigejos
, bergrørkvein, se
note], med enblomstret beger [småaks] og opprett topp. Bladene er glatte under.
På norsk
Bergrøir
.
Vokser her og der på åser og ble samlet av meg i 1764 på fjellgården Engan
ved Røros. Trefotet [med tre utløpere], og med fem leddknuter som neppe er
fortykkete. Bladene er smale, en fingerbredd i tverrsnitt. Toppen er opprett, tett,
spadeformet og grønn. I den andre lille danske flora av Holm i Linnés am. ac.
bind V s. 38 er den ført til ’’Gramen arundinaceum paniculatum’’ i Kyllings virid.
eller Tabernaemontanus i hist. s. 525.
Note: De ni beleggene i herbariet er flere rørkvein-arter. Materialet trenger
revisjon.
DLXXXV [585].
Cheiranthus
erysimoides
[
Erysimum
odoratum
, men se note],
med avlange, tannete, nakne blad på opprette stengler; skulpene er firkantete.
På norsk
Villack, Smallack, vilde Leucojer
.
Vokser på nedlagte åkre ved Stenvigsholms Slot [Steinvikholmen, Stjørdal i
Nord-Trøndelag] der den ble oppdaget den 3. Juli 1769, med bøyde røtter. De
nedre bladene er en tomme lange, de øvre er kortere, avlange eller lineært avlange
med inntil 3–4 tenner. Blomstene er gule og av størrelse som hos
Brassica
oleracea
[kål]. Griffelen er kort med delvis todelt arr, men på de fastsittende
skulpene oppdaget jeg ikke todelthet. Skulpene er firkantete, og en halv tomme
(en halv unse) lange og knapt utvidete. Hele planten er nærmest filthåret, spesielt
gjelder dette de indre grenene og bladkantene som når de blir studert med omsorg
viser seg å være mer eller mindre hårete med distinkte, nærmest parallelle hår.
Blomstene er små, gule og av størrelse som hos kål slik den berømte Linné har
nedskrevet i fl. sv.
Note: Dette er en mellom-europeisk art som ikke finnes i Norge. Gunnerus’
(dårlige) belegg er berggull
Erysimum strictum
.
DLXXXVI [586].
Bromus tectorum
[
Anisantha
tectorum
, takfaks, men se note],
med hengende topp og lineære aks.
På norsk
Tak-svimling
eller
Havre-svimling
.
Vokser i åkre på gården Berg blant havre og på tak.
Note: Herbariet viser at Gunnerus hadde en annen faks, nemlig åkerfaks
Bromus
arvensis
som har en betraktelig mer opprett og lubben topp. Dessuten ligger
engsvingel
Schedonorus pratensis
under dette nummeret. Se også nr. 812.
Åkerfaks
Bromus arvensis
, uten
lokalitet. Utsnitt av TRH V-234369
(586.1).