256 / 508
254
Flora Norvegica
av J.E. Gunnerus
GUNNERIA 80, 2016
DLXVII [567].
Juncus bulbosus
[
Juncus bulbosus
, sumpsiv]
,
med linjeformete
blad med [luft]kanaler og avrundete kapsler.
På norsk
Tuun-frytle
eller
Toft-frytle
.
Vokser i beiter ved gården Berg og iblant på flater ved bygninger. Jeg oppdaget
den i 1764 i begynnelsen av august på fjellet Vangsfjellet, ca. halvannen
håndsbredd høy, øverst med skinnende, svarte, runde kapsler, blad med
kanaler, lineære og 1,5 fingerbredder [lange], og nærmest nakne strå [uten
blad]. Sammenfaller med tegningene hos Bauhin i th. og Tab. mer enn den hos
Morisson.
DLXVIII [568].
Lichen
centrifugus
[
Arctoparmelia
centrifuga
, gulkrinslav],
med mangeoppdelte, taklagte lober som er slitt glatte og hvitlige og danner
konsentriske ringer; apotheciene er rødbrune.
På norsk som på svensk
Vinter-mossa.
Vokser i Lødingen i Nordlandene der den i året 1767 ble samlet av min ledsager
Herr Borchgrewink på min reise. Et eksemplar var helt hvitt med unntak av
apotheciene. Men et annet [eksemplar] var brunt på begge sider, og hadde
øreformete, grupperte, iblant til og med sammenpressete apothecier som var hvite
på utsiden og brune til svarte på innsiden.
DLXIX [569].
Tremella
juniperina
[
Tremella karstenii
, einergelésopp, men se
note], sittende, hinneaktig, øreformet og gul.
På norsk
Enersopp
. På nordlandsk
Drousmør
.
Forekommer på einer etter regnvær; funnet flere ganger av meg i skoger i
Nordlandene og Vest-Finnmark. Blir til myk, mettet gul eller gulgrønn gelé; men
når den er tørr og skorpeformet forandres fargen til svart.
Note: Som påpekt allerede av Jørstad (1925) skilte man på dette tidspunktet
mellom de forskjellige artene i denne gruppen, og Eckblad & Høiland (1985)
påpeker at materialet fra Finnmark må være rognerust
Gymnosporangium
cornutum
som er den eneste arten som er kjent derfra.
Litteratur
Jørstad. I. 1925. Norske skogsykdommer. I. Nåletresykdommer bevirket av rustsopper, ascomyceter
og fungi imperfecti. – Medd. Norske Skogforsøksvesen 6: 19–186.
DLXX [570].
Bryum
caespititium
[
Bryum caespiticum
, murvrangmose, men se
note], med hengende støvbærere [han sikter til kapsler] og avlange blad med
hårspiss og lange [kapsel]stilker.
På norsk
Langlut-mossa, Røbeen-mossa, Sand-mossa, Tuvsarena.
Jeg har funnet den spredt på tak, for eksempel på gården Brunstad og andre
steder på grus, for eksempel på kirkegården i Skjærstad i Nordlandene, hvor den