262 / 508
260
Flora Norvegica
av J.E. Gunnerus
GUNNERIA 80, 2016
DLXXXXI [591].
Axyris prostrata
[
Axyris amaranthoides
, amarantmelde], med
ovale blad og delvis grenet stengel. Blomsterstandene er hodeformete.
[På norsk]
Sibirisk Guppel
.
Jeg har samlet kun ett eksemplar fra slutten av august 1763 på gården Bakke ved
Nidaros [Trondheim] der den ble samlet på et fuktig sted. Tidligere ikke funnet
andre steder enn i Sibir. 1,5 dodranter [ca. 30 cm], krypende, sterkt forgrenet og
utbredt, bladene har meget lange skaft, de øvre er avlange, overalt gulnende. De
midterste grenene er lengre enn de øvrige, to unser lange. De øvrige er bladkledde
med blomster inniblant unntatt nederst der de er nakne [uten blad]. Begerene [han
sikter nok til forbladene] til de hunnlige blomstene er utholdende [faller ikke av],
tretallige, blant hvilke et eneste frø er innesluttet av mange små hvite agner, som
jeg har telt fem og ofte flere av, og er lette å ta for de indre begerbladene. Frøet
er halvrundt, sammenpresset, med rødlig, hel kant, for øvrig hvitt. Jeg har ikke
observert hannlige blomster, og frøene er umodne.
Note: Jørgensen & Fremstad (2012, med illustrasjon av belegget) mener det er litt
av en bedrift at Gunnerus klarte å bestemme denne østlige arten. I et brev til Linné
datert 06.01.1770 skriver han: «Mit exemplar har været i Upsal ved Borchgr.»
(Amundsen 1976: 111). Med andre ord: J.F. Borchgrewink (en av Gunnerus’
assistenter og student i Uppsala under Linné) tok belegget med til Uppsala og fikk
Gunnerus’ bestemmelse bekreftet, eller det ble bestemt der.
DLXXXXII [592].
Hieracium alpinum
[
Hieracium alpinum
agg., fjellsvever,
se note], med avlange, hele, tannete blad og halvnakne [nærmest uten blad],
enblomstrete blomsterskaft og håret beger.
På norsk
Fjellbørst
.
Vokser her og der i Nordlandene, også samlet av meg på Røros og på fjellet
Ålbyggfellet [i Holtålen i Sør-Trøndelag] hvor den tidligere var samlet av den
fornemme Oeder.
Note: Svever
Hieracium
er en systematisk meget besværlig slekt med delvis
apomiktisk formering. De ni herbariebeleggene hører trolig til flere sveve-
grupper. Materialet trenger revisjon.
DLXXXXIII [593].
Selinum palustre
[
Peucedanum palustre
, melkerot, men se
note], med enkle, delvis melkende røtter [med svak melkesaft].
På norsk
Vassmerke, Finsk Ingefer
. På samisk
Jert
ifølge Linné.
Vokser i myrete skoger i Nordlandene, sjelden. Samene tygger røttene ifølge
Linné.
Note: Melkerot er en sørlig art som ikke er funnet i Nord-Norge, men i store deler
av Nord-Sverige samt nord i Finnland. Ett av beleggene (593.4) er melkerot (uten
lokalitet), men de tre andre beleggene er smalbladete former av sibirbjørnekjeks