259 / 508
GUNNERIA 80, 2016
257
Per Magnus Jørgensen, Einar Weidemann og Eli Fremstad
Note: Navnet
Lichen
subfuscus
L. er i dag forkastet fordi det har vært brukt
om flere arter i det barkboende kantlav-komplekset. Åpenbart er det ikke en
slik Gunnerus beskriver siden han understreker at den vokser på stein og iblant
ved havet. Belegget som er bevart er en korkje
Ochrolechia
overvokset av
skåldogglav
Physconia distorta
.
DLXXX [580].
Hypnum
dendroides
[
Climacium dendroides
, palmemose], med
opprette, enkle skudd og grener i terminale knipper. Støvbærere [han sikter til
kapsler] opprette.
På norsk
Tuft-gran
, på nordlandsk
Jælra
.
Vokser her og der i Nordlandene og for øvrig. Den er grenet i knipper i toppen av
skuddene og minner om små grantrær.
DLXXXI [581].
Festuca
rubra
[
Festuca
rubra
, rødsvingel], med rue, sekundære
topper, småaksene seksblomstrete med snerp, men de øvre blomstene er uten.
Strået er halvvegs rundt.
På norsk som på svensk
Rød-svingel
.
Vokser rikelig i beiter og særlig i enger. Mange strå kommer fra en rot. Stråene
har føtter [utløpere], er faste og har to brune knær [leddknuter] som ligger i
avstand fra en til to tommer fra hverandre i rett linje. Bladene på stråene har lange
skjeder. De nedre er en og en halv tomme og de øvre som er neglformete finnes
en tomme over toppen. Det modne strået er rødbrunt slik den ærverdige Linné
angir. Hester og geiter fortærer den ikke så mye, men kveg og får gjør det, og får
setter faktisk meget pris på den.
DLXXXII [582].
Carex
cespitosa
[
Carex
cespitosa
, tuestarr, men se note], med
opprette, sylindriske, firtallige aks som nærmest er sittende, de hannlige i toppen.
Stråene er trekantete.
Forekommer her og der i torvmyr.
[Ingen norske navn.]
Note: Tuestarr er en østlig art som så vidt finnes i Sør-Trøndelag. Herbariet viser
at Gunnerus anvendte navnet på den svært vanlige slåttestarr
Carex nigra
og
muligens andre arter. Materialet trenger revisjon.
DLXXXIII [583].
Carex pilulifera
[
Carex pilulifera
, bråtestarr, men se note], med
de halvrunde aksene samlet i hoder øverst.
På norsk
Kule-star
.
Vokser til fjells: Jeg observerte ett enkelt eksemplar på Vangsfjellet i måneden
august i året 1764, men jeg samlet flere på Hamarøy i Nordlandene
i 1767
på fuktig sted. De hunnlige aksene er tre til fire og halvrunde, de hannlige
forkommer enkeltvis og er avlange, alle er svarte. Basisbladene er myke og korte
med unntak av det øverste som er lenger og lenger enn dens aks.