246 / 508
244
Flora Norvegica
av J.E. Gunnerus
GUNNERIA 80, 2016
Begge beleggene i herbariet er silkenellik. De har altså ikke gått tapt slik Elven &
Alm (2013) hevder.
Litteratur
Elven, R. & Alm, T. 2013.
Dianthus superbus
L. – S. 172–174 i Elven, R. et al. (red.) Distribution
maps of Norwegian vascular plants. IV. The eastern and northeastern elements. Akademika,
Trondheim.
DXXXIII [533].
Salix
incubacea
[
Salix
repens
, heivier, men se note], med hele,
avlange, blanke blad som er mykhårete under og har tilspissete ovale stipler.
På norsk
Qvit-grøn, Vie-krat
(på grunn av de hvit-grønne grenene). På samisk
Ruonas Sjeed’g
ifølge Weldingh.
Vokser i fuktige enger og beiter her og der. Likner
Salix arenaria
(på norsk
Qviit-
vie
); men skiller seg fra denne slik den lærde Linné har offentliggjort på det siterte
sted.
Note: Herbariebelegget er ullvier
Salix
lanata
. Heivier er ikkje kjent nord for
Romsdal, så det er opplagt at det samiske navnet ikkje refererer til heivier.
DXXXIV [534].
Anthemis
tinctoria
[
Anthemis
tinctoria
, gul gåseblom], med
dobbeltfinnete, sagtannete blad som er tetthårete under, og stengler som bærer
halvskjermer.
På norsk
St. Hans-Gull, Lettgull
.
Sendt blant mange andre planter fra Verdal av den ærverdige Herr Kortholt. De er
for øvrig ikke sett av meg. Ramus i descr. norv. s. 261 oppfatter sin Buphtalmum
(
Okseöie
) [som Gunnerus nok mistenker kan være
Anthemis
tinctoria
] som
Chrysanthemum Leucanthemum
(
Præstkrage
). Av denne [gul gåseblom] tilsatt
neslerøtter og alun lager finnene en svært vakker gulfarge ifølge Gadd.
DXXXV [535].
Ervum hirsutum
[
Vicia hirsuta
, tofrøvikke], med mangeblomstrete
blomsterskaft og to runde frø.
På norsk
Smaa Væflock, Løen Væflock.
Vokser i åkre, men sjelden i Nidaros stift, for eksempel i åkeren på prestegården i
Grytten i Romsdal.
DXXXVI [536].
Cerastium
viscosum
[
Cerastium
spp., arve-arter, se note],
opprett, mykhåret og klissen.
På norsk
Kleim-arv
.
Vokser spredt ved veier, også sendt meg i året 1766 fra Øst-Finnmark, funnet på
Måsøy i Vest-Finnmark i 1767. Stenglene har iblant føtter [basale bladskudd].