240
Flora Norvegica
av J.E. Gunnerus
GUNNERIA 80, 2016
Note: Dette er ikke en skålsopp
Peziza
, men åpenbart, som allerede påvist av
Eckblad (1955), åkerbrødkorg
Cyathus olla
som har sporene samlet i peridioler
[«sporeklumper», som små korn].
DXVI [516].
Juncus
effusus
[
Juncus
effusus
, lyssiv, men se note], med stive,
nakne [uten blader] strå og blomsterklase på siden.
α floribus pedunculatis [blomster skaftete]
β floribus sessilibus [blomster sittende]
På norsk
Korg-
eller
Vekefrytle
. Iblant
Korg-sæv
. På samisk
Sinok
.
Vokser på myr, men den virkelige β spredt rundt i fjellene og på Finnmarks berg
der jeg har samlet den. Selve sivet anvendes til kurver og teiner, og margen
faktisk til veke i Norge og Jylland.
Note: Belegg finnes ikke i herbariet. Her blander Gunnerus sammen flere arter.
Bruk av planten til veke tyder på at Gunnerus faktisk refererer til lyssiv, men
den er funnet bare én gang i Finnmark, i 2007. Det var nok heller sandsiv
Juncus
balticus
(α) og/eller finnmarkssiv
J. arcticus
(β) Gunnerus fant i Finnmark.
DXVII [517].
Agaricus Georgii
[
Calocybe gambosa,
vårfagerhatt, men se note],
stilket med gul, konveks hatt og hvite skiver.
På norsk i dalene ved Nidaros [Trondheim]
Giet-sopp
.
Vokser i enger på gården Berg hvor den ble samlet i september.
Hatten er gul og konveks, forandrer seg iblant til nesten spiss, klebrig, på randen
svært ofte bølget eller oppfliset. Skivene er hvite. Stilkene er tykke, lange, hule og
gule, ofte svarte etter meget regn.
Note: Belegg finnes ikke i herbariet. Beskrivelsen kunne passe på vårfagerhatt,
bortsett fra dette med den konvekse hatten, men vårfagerhatt forekommer ikke
om høsten. Siden den vokser i enger, dreier det seg antakelig om en vokssopp
Hygrophorus
, selv om de ikke har hvite skiver, men deres stilker svartner lett.
DXVIII [518].
Ilex aquifolium
[
Ilex aquifolium
, kristtorn], med runde, tilspissete,
tornete blad.
På norsk
Mar-torn
. På Sunnmøre
Beenwedd
ifølge Strøm (jf. del 1, nr. 7).
Vokser i Ørskog sogn på Sunnmøre hvorfra et eksemplar er blitt sendt meg som
kirurg Lange hadde samlet; likeledes også ofte på øyene i Sunnmøre ifølge Strøm.
Egner seg til inngjerding.
I utlandet lager man lim av barken ifølge Raj. I den andre måneden [februar]
pryder folk i Christiania kakene med de flotte bladene av denne varianten.
DXIX [519].
Dracocephalum Ruyschiana
[
Drachocephalum
ruyschiana
,
dragehode], med blomstene i aks som har avlange, udelte, tilspissete støtteblad.
På norsk
Drakhoue
som er
Dragehoved
.




