Gunneria 80

246

Flora Norvegica

av J.E. Gunnerus

GUNNERIA 80, 2016

Vokser på Byneset i Dalene [Gauldal osv.], hvor en vind nylig har utryddet den

på sandstranden, men fra den nærliggende skog ble den funnet av meg fullstendig

mettet av purpurrødt.

DXLI [541].

Saxifraga aizoides

[

Saxifraga aizoides

, gulsildre], med spredte,

glatte, lineære til sylformete, ubevæpnete [uten torner] stengelblad; stenglene er

krypende.

[På norsk]

Guulsildre, Tvistsilre, Tuvsilre

(fordi den alltid består av tette tuer).

I Dalene [Gauldal osv.] i Nidaros stift og for øvrig, svært vanlig overalt. Begeret

sprikende, like langt som kronbladene. Disse er gule med safrangule flekker, med

kanthår (karakterer som blant annet skiller den fra S.

hirculus

[myrsildre]). De

øvre blomstene er større enn de nedre som allerede den ærede Linné har bemerket

i mant. II s. 383. Men så vel Haller, Oeder, Jacquin og andre botanikere tviler på

at denne [gulsildren] virkelig er skilt fra S.

autumnalis

[= S.

hirculus

], se Linn.

mant. II på siterte sted, selv om begge er avbildet med levende farger i Gesners

botaniske arbeider, redigert av den ærede Schmied, i den eneste fargelagte plansje

under navn av: «

Sedula montana pulcra

», der hannplanten er

aizoides

hunnplanten virkelig eksakt representerer

autumnalis

Note: Her er det enda et eksempel på hvor opptatt, og forvirret, Gunnerus var

av sildre-slekten

Saxifraga

. Se nr. 335, der han også blander sammen myrsildre

og gulsildre. Navnet

S. autumnalis

ble tidligere i noen sammenhenger brukt om

gulsildre. Se også nr. 544.

DXLII [542].

Ranunculus

lapponicus

[

Coptidium

lapponicum

, lappsoleie, men se

note], med delvis nakne [ikke hårete], enblomstrete stengler og tredelte, loberte,

butte blad.

På norsk:

Lapp-soløj

Vokser her og der i Øst-Finnmark og for øvrig til fjells.

Note: Beskrivelsen passer for lappsoleie, men det eneste belegget i herbariet er

underlig nok flekkmure

Potentilla

crantzii

, som finnes i Øst-Finnmark.

DXLIII [543].

Gnaphalium

alpinum

[

Antennaria alpina

, fjellkattefot, men se

note], med krypende utløpere og helt enkle stengler med bladløse, terminale

blomsterhoder og avlange blomster.

På norsk

Reens-Fivel, Fjell-kattefot

Vokser i Øst-Finnmark ifølge Weldingh og ellers til fjells, for eksempel i sognet

Ofoten i Nordlandene.

Note: Belegget i herbariet er setergråurt

Omalotheca norvegica

som stemmer

dårlig med beskrivelsen. Se også nr. 841.