Table of Contents Table of Contents
Previous Page  238 / 508 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 238 / 508 Next Page
Page Background

236

Flora Norvegica

av J.E. Gunnerus

GUNNERIA 80, 2016

småpiggknopp som vokser bl.a. i vannsamlinger på myr og stille partier i bekker.

Det norske navnet peker mot flotgras

Sparganium angustifolium

, som er den

vanligste arten.

DI [501].

Lycoperdon Tuber

[

Elaphomyces

sp., løpekule, se note], massiv, vortet,

uten røtter.

På norsk

Ekorn-nødder

.

Vokser under jorden i skogsbeiter ved prestegården i Verdal, hvor den ble samlet

i året 1766 av den ærverdige Herr Peter Daniel Baade. Også sendt meg av den

svært ærverdige Herr Peter Krog, pastor i Verdal og høyst verdig forstander i

Innherred. Den er ettertraktet av så vel ekorn som av svin. Noen folk som spiser

den, bruker derfor svin til å oppspore den.

Note: Belegg finnes ikke i herbariet. Det er all grunn til å tro at denne soppen er

løpekule (før buflog) som allerede påpekt av Eckblad (1955). Det kan ikke dreie

seg om de artene som nå kalles ekornnøtt

Rhizopogon

for de er glatte på utsiden

og ikke massive inni. Opplysningen om sporgriser er nok tatt fra sørligere trakter

der de lette etter ekte trøfler

Tuber

spp., arter som ytterst sjelden forekommer i

Norge og ikke er kjent så langt nord som Nord-Trøndelag. Løpekule brukes heller

ikke som matsopp i Norge.

DII [502].

Juncus bufonius

[

Juncus bufonius

, paddesiv], med togrenet strå,

kantete blad og blomster sittende enkeltvis.

På norsk

Kryp-frytle

eller

Padde-frytle

.

Vokser her og der på fuktig mark.

DIII [503].

Viola montana

[

Viola

elatior

, storfiol, men se note], med opprette

stengler og avlange, hjerteformete blad.

På norsk

Bergfioler

.

Vokser i fjellsider og ved deres røtter [altså nede i dalene].

Note: Belegg finnes ikke i herbariet. Anvendelsen av dette nå forkastete navnet

refererer seg oftest til lifiol

Viola

canina

ssp.

nemoralis

(sensu Lid & Lid 2005:

549–540). Linnés art er nå definert til storfiol, som bare finnes vill på Öland.

Gunnerus brukte navnet slik de fleste andre har gjort, dvs. om lifiol, som ikke

lenger er anerkjent som egen art (Markussen 2007, Markussen & Karlsson 2010).

Litteratur

Markussen, T. 2007. Lifiol er død – leve engfiol! En kritisk morfologisk gjennomgang av

komplekset i Norge. – Blyttia 65: 195–207.

Markussen, T. & Karlsson, T. (red.) 2010. Violaceae. – S. 12 – 52 i Jonsell, B. & Karlsson, T. (red.)

Flora Nordica 6. Thymelaeaceae to Apiaceae.