238 / 508
236
Flora Norvegica
av J.E. Gunnerus
GUNNERIA 80, 2016
småpiggknopp som vokser bl.a. i vannsamlinger på myr og stille partier i bekker.
Det norske navnet peker mot flotgras
Sparganium angustifolium
, som er den
vanligste arten.
DI [501].
Lycoperdon Tuber
[
Elaphomyces
sp., løpekule, se note], massiv, vortet,
uten røtter.
På norsk
Ekorn-nødder
.
Vokser under jorden i skogsbeiter ved prestegården i Verdal, hvor den ble samlet
i året 1766 av den ærverdige Herr Peter Daniel Baade. Også sendt meg av den
svært ærverdige Herr Peter Krog, pastor i Verdal og høyst verdig forstander i
Innherred. Den er ettertraktet av så vel ekorn som av svin. Noen folk som spiser
den, bruker derfor svin til å oppspore den.
Note: Belegg finnes ikke i herbariet. Det er all grunn til å tro at denne soppen er
løpekule (før buflog) som allerede påpekt av Eckblad (1955). Det kan ikke dreie
seg om de artene som nå kalles ekornnøtt
Rhizopogon
for de er glatte på utsiden
og ikke massive inni. Opplysningen om sporgriser er nok tatt fra sørligere trakter
der de lette etter ekte trøfler
Tuber
spp., arter som ytterst sjelden forekommer i
Norge og ikke er kjent så langt nord som Nord-Trøndelag. Løpekule brukes heller
ikke som matsopp i Norge.
DII [502].
Juncus bufonius
[
Juncus bufonius
, paddesiv], med togrenet strå,
kantete blad og blomster sittende enkeltvis.
På norsk
Kryp-frytle
eller
Padde-frytle
.
Vokser her og der på fuktig mark.
DIII [503].
Viola montana
[
Viola
elatior
, storfiol, men se note], med opprette
stengler og avlange, hjerteformete blad.
På norsk
Bergfioler
.
Vokser i fjellsider og ved deres røtter [altså nede i dalene].
Note: Belegg finnes ikke i herbariet. Anvendelsen av dette nå forkastete navnet
refererer seg oftest til lifiol
Viola
canina
ssp.
nemoralis
(sensu Lid & Lid 2005:
549–540). Linnés art er nå definert til storfiol, som bare finnes vill på Öland.
Gunnerus brukte navnet slik de fleste andre har gjort, dvs. om lifiol, som ikke
lenger er anerkjent som egen art (Markussen 2007, Markussen & Karlsson 2010).
Litteratur
Markussen, T. 2007. Lifiol er død – leve engfiol! En kritisk morfologisk gjennomgang av
komplekset i Norge. – Blyttia 65: 195–207.
Markussen, T. & Karlsson, T. (red.) 2010. Violaceae. – S. 12 – 52 i Jonsell, B. & Karlsson, T. (red.)
Flora Nordica 6. Thymelaeaceae to Apiaceae.