234
Flora Norvegica
av J.E. Gunnerus
GUNNERIA 80, 2016
Note: Nyresoleie er et apomiktisk kompleks som er delt i mange småarter.
Gunnerus oppfatter den kollektivt (som de fleste gjør også i dag), og hans
observasjon om unøyaktigheten i eldre illustrasjoner reflekterer nok dette.
CCCCXCIV [494].
Equisetum
sylvaticum
[
Equisetum
sylvaticum,
skogsnelle],
stengler med aks og sammensatte skudd.
På norsk
Skov-snell, Heste-snell
(fordi hester er svært glade i den). På samisk i
Nordlandene
Hæboshsuoine
.
Vokser i fuktige skogsenger.
Note: De fem beleggene i herbariet omfatter hele tre snelle-arter: skogsnelle
E.
sylvaticum
, åkersnelle
E. arvense
og engsnelle
E. pratense
.
CCCCXCV [495].
Arabis
thaliana
[
Arabidopsis
thaliana
, vårskrinneblom], med
avlange, skaftete, hele blad.
På norsk
Törvaarel
.
Vokser på gården Berg hvor jeg ofte har samlet den nedenfor berget der man
har reist bygninger [utløer]; ellers ikke uvanlig. Planten har ofte ved foten
mange rosett-blad i tillegg til de små på stengelen; fortrinnsvis litt håret og ru på
oversiden, i mindre grad på stengelbladene. Et og annet av rosettbladene er iblant
tannet, men oftest i liten grad. Kronbladene er hvite.
Note: Belegg av vårskrinneblom finnes som nr. 495.1–4, 388.2 og montert
sammen med vårrublom
Draba verna
nr. 2.2, se illustrasjon under nr. 2.
CCCCXCVI [496].
Apium graveolens
[
Apium graveolens,
hageselleri, men se
note], med kileformete småblad på skaftene.
På dansk og norsk
Vild Celeri
, eller
Vandmerke
ifølge Kylling.
Vokser i det sørligste Norge ifølge Ramus. Det sies at den vokser vilt i
Nordlandene under navnet:
Malm-rot
. Men denne planten synes etter mine
undersøkelser ikke å være annet enn
Ligusticum
scoticum
[strandkjeks] som er
vanlig på strendene i Nordlandene og Finnmark.
Den ville sellerien er illeluktende og giftig, men når den er dyrket i hagen er
den blitt mildere. Hipposelion hos S. Paulli i fl. dan. 308 nr. 158, som i en
note i margen kaller den italienernes selleri og kokkenes stolthet, er
Smyrnium
olusatrum
ifølge Linnés tegning, sedvanlig hentet fra Dodonaeus.
Note: Her har Gunnerus rett. Selleri vokser ikke vill i Norge. Hans identifisering
med strandkjeks lyder sannsynlig. Belegget i herbariet (som er uten lokalitet) er
imidlertid selleri, som sannsynligvis ble dyrket.
CCCCXCVII [497].
Juncus pilosus
[
Luzula
pilosa,
hårfrytle, men se note], med
flate, hårete blad og forgrenete kvaster.




