Bedre skolestart for alle – et innovasjonsprosjekt i Trondheim kommune

Innovasjonsprosjektet «Bedre skolestart for alle – et innovasjonsprosjekt i Trondheim kommune» var et samarbeid mellom Trondheim kommune, forskere ved NTNU, DMMH, Linneuniversitetet og Roskilde universitet. Prosjektet mottok støtte fra Norges Forskningsråd (2020-2024).
 
Innovasjonsprosjektet var todelt og hadde en intervensjonsdel og en forskningsdel. I intervensjonsdelen prøvde personalet i barnehage og skole ut nye tiltak (utvikling av innhold og arbeidsmåter i overgangen mellom barnehage og skole med fokus på lek, aldersblandede grupper og utveksling av personale mellom barnehage og skole/SFO) som skulle bidra til en bedre overgang fra barnehage til skole og en bedre skolestart for alle barn, foresatte og personalet i barnehage og skole. Intervensjonsdelen besto av flere tiltak som inngikk som del av den ordinære pedagogiske praksis og undervisningen som alle skal delta i. 
 
Forskningsdelen av innovasjonsprosjektet har bidratt til kunnskap om hvordan barn, foresatte og personalet i barnehage og skole deltar i og erfarer overgangen fra barnehage til skole før og etter utprøvingene. Noen erfaringer fra rapporten i prosjektet:

• en pedagogisk praksis i skolen som åpner for barns lekne væremåte og barns forskjellighet i større grad enn tidligere.
• mer lek i barnas skolehverdag.
• en oppfatning av at endret praksis bidrar til at barn har en bedre skolestart basert på personalets tolkning av respons fra barn og observasjon av barnegruppene.
• økt kunnskap og kompetanse, holdnings- og verdiarbeid ble ansett som verdifullt
• en erkjennelse av at arbeidet i skolen handler om mer enn målstyrt undervisningsaktivitet: det handler om å ha det bra, om tilhørighet, om vennskap og om spontan læring og erfaring.
• en barnehagepedagogisktilnærming der det å lytte til barn blir vesentlig for innhold og arbeidsform gjennom å følge barns interesser og engasjement.
• å senke det faglige trykket (f.eks. fjernet frivillige kartleggingsprøver på 1. trinn) betyr ikke at barn tilegner seg mindre kunnskap.
• redusert stress og tempo som erstattes av større fokus på barns mestringsopplevelser.
• personalet har i større grad begynt å stille spørsmål til egen praksis med utgangspunkt i søken etter barneperspektiver.
• endret spesifikke deler av sin praksis (eks. innskriving, turdag, måltid og lekebesøk)

 
Eksempler på forskning i prosjektet:

• Barns lek som deltakelse i skolehverdagen | Nordic Studies in Education
• PDF-visning av filen Situasjonsfølsomme tilnærminger (PDF)

Fjerdeklassingers perspektiv på rollelek i skolen – en casestudie

Denne studien bygger på et samarbeid mellom en lærer som har drevet med rollelek på sin skole siden 1997 og forskere ved OsloMet. Forskerne fulgte læreren i rollelek med sin klasse over en toårsperiode. Barna har hatt denne læreren siden første klasse og de har deltatt i rollelek jevnlig. Rolleleken er strukturert med en støttende ramme, men som åpner opp for at barnas egne valg ble ivaretatt. Rolleleken er planlagt, men ikke knyttet til noe spesifikt fag eller akademisk mål.  

Vi har utført en kvalitativ studie der vi både har observert fjerdeklassingers rollelek, samt intervjuet elevene om deres erfaringer med rollelek på skolen.  Alle tre forskere besøkte rolleleksesjonene tre til fem ganger hver, med minst to forskere til stede ved hver anledning. Våre feltnotater fra disse deltakende observasjonene dannet grunnlaget for spørsmålene i de semistrukturerte intervjuene. Gruppeintervjuene ble foretatt i to strategisk sammensatte grupper på henholdsvis tre og fire deltagere. Intervjuene varte i ca. 60 minutter.   

Dataene ble analysert ved bruk av refleksiv tematisk analyse, som identifiserte tre temaer: frihet til å bestemme hvem man vil være og hva man vil gjøre; vennskap og deltakelse; og lek og læring. Våre funn indikerer at rollelek gir barna muligheter til glede, fornøyelse, faglig læring og utvikling av relasjoner. Barna understreker rollelekens betydning også for å bygge vennskap. I rolleleken bidrar læreren med verdifull kompetanse gjennom å strukturere for og veilede i rolleleken samt å opprettholde rolleleken som et trygt sted for å ivareta barnas frihet. Fjerdeklassingene i denne studien skiller ikke mellom de ulike aspekter av lek innenfor rolleleken, og de skiller ikke klart mellom lek og læring. Våre funn tyder på at barn oppfatter skolen som et sted som tilrettelegger for lek, og at rollelek i skolen støtter en rekke pedagogiske, utviklingsmessige og lærerike prosesser.

“Roleplay Is Like the Rainbow; Without Roleplay, the World Becomes a Dark Place” Fourth Graders’ Perspectives on Roleplay in School

Lekende lett skolestart i Tønsberg kommune

- Følgeforskning v/USN
 
Lekende lett skolestart er et utviklingsprosjekt i Tønsberg kommune som skal styrke barns overgang til skolen gjennom økt vekt på lek. Initiativet springer ut av bekymringer knyttet til barns faglige og sosiale utfordringer ved skolestart. Barnestyrt lek skal utgjøre en sentral del av skoledagen, og halvparten av undervisningstiden på 1. trinn brukes til lek. Målet er å redusere faglig press på seksåringene. 

USN gjennomfører følgeforskning på prosjektet som skal gå over tre år. Første del av følgeforskningen ble gjennomført ved en av fire pilotskoler skoleåret 2024-2025. Tre forskere undersøkte hvordan barn, førsteklasselærere og SFO-ansatte erfarte leken i første klasse, samt hvilke forutsetninger som fremtrer som viktige for å videreutvikle Lekende lett skolestart. Funnene viser at barna opplever leken og det å leke med venner som «det beste ved skolen». Videre viser de at tilstrekkelig og variert materiell inne og ute er betydningsfullt for å støtte både fri lek og egeninitierte læringsaktiviteter. Fleksibelt og åpent materiell innbyr til felles lek og stimulerer særlig barnas kreativitet. Både førsteklasselærerne og de SFO-ansatte erfarer at det er færre konflikter mellom barna enn tidligere, at barna inkluderer flere inn i leken sin og at alle barn er med i lek. De erfarer at sammenhengende tid til lek er viktig, samt at de må være «tett på» og kunne innta fleksible og komplementære roller i leken. Videre må det være arenaer for refleksjon rundt lekens betydning og hvordan den kan utvikles videre i undervisning og i SFO. Samarbeid mellom skole og SFO må styrkes gjennom felles møteplasser for utvikling av felles forståelser av lekens betydning i skolehverdagen. Prosjektet har potensial til å styrke barns skolestart og bidra til varige praksisendringer i Tønsbergskolene. 

Rammeverket ble implementert i alle kommunale barneskoler august 2025 og skoleåret 2025-2026 utvides forskningsgruppa ved USN. Syv forskere bidrar i følgeforskningen og, i tillegg til å følge opp lærernes erfaringer når lek skal få større plass på andre trinn, inkluderes alle foresatte til barn i første trinn, samt barn, førsteklasselærere og SFO-ansatte ved tre nye skoler. Barns erfaringer undersøkes gjennom observasjon og «guided Walks», mens foresattes og ansattes erfaringer undersøkes gjennom spørreundersøkelser og fokusgrupper.

Rapport 1 finner dere her

Lekende læring og lærende lek – et prosjekt i seks Hamarskoler, 2023 – 2027

Prosjektet ble initiert av skoleledelsene ved seks skoler i Vang utenfor Hamar. Rektor ved Ridabu skole har vært fungerende koordinator og prosjektleder lokalt. Forskningsdelen har vært ledet og gjennomført av forskere fra OsloMet og Nord Universitet.

Prosjektet skal gå over 4 år. Det har vært et tett samarbeid mellom forskere/lærerutdannere og de lokale lederne. Prosjektet har vært todelt med en innovativ del og en forskningsdel, men med tett samarbeid mellom de to. Et program for 2023 kullet med førsteklasselærere ble utarbeidet av lederne for prosjektet i samarbeid med OsloMet forskere. Alle deltagerne fikk være med i undervisningen til alle førsteklassene etter tur på de seks skolene, påfølgende refleksjon og veiledning, deretter innspill/undervisning i ulike relevante tema, fag og konsepter for lek. I 2026 er det tre kull med klasser (1., 2. og 3. klasse) og lærere som er med. I tillegg har ytterligere tre skoler blitt inkludert, noe som innebærer at i 2025/26 er førsteklassene ved alle barneskolene i Hamar kommune med i prosjektet «Lekende læring og lærende lek».

Hvert semester har det blitt foretatt fokusgruppeintervju med lærerne som er i prosjektet. Det første året skrev deltagerne jevnlig logg fra utprøvinger i egne klasser. Dette er blitt mer sporadisk etter hvert.

Innovasjonene på skolene har ført til økt kompetanse om hvordan lek kan anvendes i undervisningen slik at både den barnedrevne leken og mer målrettede lekende læringsmåter kan eksistere side og side i skolen.

Fokusgruppeintervjuene har vist at lek har stor betydning for barns trivsel og motivasjon for læring i skolen. Resultatene er relativt like år etter år med hensyn til trivsel, myk overgang mellom barnehage og skole, svært redusert konfliktnivå, utvikling av vennskap og godt samspill mellom barna.

Et Phd-prosjekt er knyttet til Lek og Læringsprosjektet. Studien er basert på observasjon av lek og skriving i klasserommet og er antatt ferdigstilt i 2026-2027.

Det er publisert fagartikler og reportasjer fra prosjektet i Hamar kommune. Her er et eksempel:

Mer lek gir bedre trivsel og motivasjon for læring

Oversikt over alle publikasjoner i Nasjonalt vitenarkiv (NVA)

Lekende barnefellesskap: Barneperspektiver på lek i overgangen fra barnehage til skole (2024)

• Maja Reinåmo Olsson

I denne doktoravhandlingen utforskes det hvordan barns og pedagogers perspektiver på lek kan forstås i lys av overgangen fra barnehage til skole og skolefritidsordning. Studien løfter særlig fram barns stemmer om lek, barnefellesskap og jevnaldringskultur, og det argumenteres for at forskere, pedagoger og beslutningstakere bør prioritere å lytte til og utforske barneperspektiver på lek i arbeidet med å gi plass til leken i skolen og i overgangsprosessen fra barnehage til skole. 

Artikler i avhandlingen: 

• Olsson, M. R. (2023). ‘I don’t think that it’s play. Because we have to play’. Norwegian Six-year-old Children’s Understandings of Play when They Start in Primary School. International Journal of play, 12(3), 321 – 336.
• Olsson, M. R. (2023). Tullete og alvorlige voksne: Barns fortellinger om voksnes roller i lek i barnehage og skole. Barn, 41(4), 134 – 147.
• Olsson, M. R. & Øksnes, M. (2023). Pedagogers forståelser av lek i barnehage og skole. I Øksnes, M. & Schanke, T. (Red.), Barndom i barnehagen. Eldst (s.156 – 180). Cappelen Damm Akademisk.

Playful citizenship: Between disturbances and productive ruptures (2023)

• Lene Sirevåg

Lene C. H. Sirevåg er barndoms- og feltforsker som blant annet forsker på lekens rolle i utdanning. Sirevåg er en aktiv forsker nasjonalt og internasjonalt. Hun jobber ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Agder, og fullførte i 2023 sin doktorgrad med den etnografiske avhandlingen Lekent medborgerskap: mellom forstyrrelser og produktive brudd. Hennes forskning undersøker hvordan lek kan utfordre etablerte forståelser av uro og disiplin, samtidig som den åpner for nye perspektiver på barns medborgerskap og demokratiske praksiser i skolen. Metodisk kombinerer ofte Sirevåg teoretisk analyser med etnografisk feltforskning. Hun har skrevet artikkelen Lek med håndbrekket på, hvor hun problematiserer hvordan lek i begynneropplæring for ofte misforstås, reduseres og reguleres på måter som begrenser leken og barns frihet.