Kategorier
Bilder UBrss

Med visekongen på fisketorget i Bergen, 1856

Foto: Mathias Hansen/NTNU UB (UBT-TO-000781)
Foto: Mathias Hansen/NTNU UB (UBT-TO-000781)

I 1856 reiste visekonge av Norge, kronprins Karl av Sverige (1826-1872), på en norgesreise. Med seg hadde han bl.a. fotografen Mathias Hansen (1823-1905) fra Moss for å dokumentere reisen. I dag sitter man igjen med noen få, vakre bilder fra blant annet Bergen, Stavanger og Trondheim, og det er et fra Bergen vi ser ovenfor. Dette var i samme periode som Det norske Theater, med Henrik Ibsen, besøkte Trondheim. Les gjerne også vårt tidligere innlegg om dette. Et fotografi fra Stavanger som Hansen tok under denne reisen sies å være det første byprospektet som ble tatt i byen. Det er riktignok ikke tilfelle med dette bildet fra fisketorget i Bergen, men det er likevel blant de eldste fotografiene som ble tatt på papir i Norge. Noen av bildene Hansen tok ble gjengitt som xylografier i Illustreret Nyhedsblad med en tilhørende tekst, under føljetongen «Billeder fra Kronprindsens Reise.»

Utsnitt fra Illustreret Nyhedsblad som viser xylografi, Nasjonalbiblioteket.
Utsnitt fra Illustreret Nyhedsblad som viser xylografi, Nasjonalbiblioteket.

Fra Illustreret Nyhedsblad 25.01.1857 (les originalartikkelen hos Nasjonalbiblioteket): «Vort Billede idag femstiller et Parti af Bergens Torv, med Triangelen tilvenstre (hvor Flagstangen staar) og Bryggen. Tilhøire har man den saakaldte Safrisgaard, fortsat tilvenstre med Bakboder, der skyde ud i Paagen. Fra en Svalgang midt i Huusrækken har man den bedste Udsigt over Torvet og Folkevrimmelen, og herfra iagttog ogsaa Kronprindsen Scenen dernede. Hiinsides Baagen (tilvenstre af Billedet), med dens talrige Skibsmaster, seer man Askelandet. Paa Baagen er et bevæget Liv, en Vrimmel af Skibe, en Skov af Master, der ifølge Reisendes Udsagn skal minde om Themsen. Joller, Nordlands- og Hardanger-Jægter ligge her trængte om hinanden mellem Skibe fra alle Verdens Kanter.» «Ved Rækværket seer man en heel Deel Personer lænede udover til Vandet, det er altsaa Torvedag (Onsdag eller Løverdag). Strilen ligger dybt nede i sin Baad, og afgiver Billedet paa det urokkeligste Phlegma. “Medens man fra det mylrende, straalende Torv kjøbslaar med ham, farer der en Hagl af de groveste Eder og Forsmædelser om hans Øren; men han vender Fiskenaturen ud og er meget rolig, han rækker blot Øsekarret frem for at modtage Penge hvergang en Handel er sluttet.” (Welhavens Reisebilleder).» «Det Liv, man her forefinder, overrasker den Fremmede. Et Citat af Professor Hansteens livlige Reiseskildring fra 1821 indvier os deri: “Man stiger i Land og forundres over Folkevrimmelen, der især paa Torvedagene her næsten er ligesaa stor, som i Kjøbenhavn og Stockholm. Ligesom Øiet med Behag hviler paa et sundt og livligt Ansigt og en kraftig Figur, saaledes føler man sig ogsaa opmuntret i en Stad, hvor Alt vidner om Kraft, Rigdom og Rørelse. Man vandrer op ad de reenlige, skønt ei alt for jævnt brolagte Gader; de forskjellige Dragter og Tungemaal gjøre her paa den Fremmede et ganske behageligt Indtryk. Ved Siden af unge Mandfolk, klædte efter nyeste parisiske eller londonske Mode, seer man Vossekoner i deres svovelgule Skindvamper med et Skout paa Hovedet, der ved begge Øren staar ud som et Par store Horn; Bondepiger med Haaret i tre store Fletninger hængende langt ned over Ryggen, eller i en stor Fletning slynget rundt om Hovedet som en Krands. Bagved sig hører man en uvant hvislende lyd; man vender sig om og seer en hæslig Strilebonde trave afsted med en stor Torsk, der i Gjællerne hænger paa hans ene Finger, imedens Halen slæber hen ad Gadestenene . . . . .” Og naar han saaledes farer igjennem Gaderne, har han en Flok hujende Gadedrenge efter sig: “Strilen med sit lange Skjæg, hvor han gaar, der værper han Æg!” lyder det, eller “de tage Sigte af hans brede Ryg, og gjøre ham til en vandrende Sneemand. Alligevel bliver han roligt gaaende.»

Fra Trondheim ble det gjengitt flere bilder av Nidarosdomen fra norgesreisen i Illustreret Nyhedsblad. Disse bildene er en del av Paul Botten-Hansens arkiv hos Riksarkivet. Fire år etter norgesreisen og besøket i Nidarosdomen ble kronprins Karl kronet til Karl IV av Norge samme sted den 5. august 1860, sammen med dronning Louise fra Nederland. Tidligere samme år ble han kronet Karl XV av Sverige i Stockholm. Her ser vi et bilde av kroningsprosesjonen i Munkegata i Trondheim i 1860, tatt av bergensfotografen Marcus Selmer:

Foto: Marcus Selmer/NTNU UB (UBT-TO-071760)
Foto: Marcus Selmer/NTNU UB (UBT-TO-071760)

Kilder og videre lesning:

Kategorier
Bilder UBrss

Utenfor Skroves brygge

Foto: Erik Olsen/NTNU UB (O-I-0821)
Foto: Erik Olsen/NTNU UB (O-I-0821)

Her er vi på besøk hos Johannes Thoresen Skrove (04.12.1860-) sin brygge i Fjordgata 72 en gang mellom 1895 og 1906. Foran brygga står folk som arbeider der og hester med tønner i vogna. Ifølge Adressebog for Trondhjem 1900-1901 hadde Skrove lager i Fjordgata 72 og jernvareforretning i Fjordgata 39. Forretningen drev handel en gros og en detail med isenkram, kortevarer, maler- og fargevarer, oljer og metaller.

Skrove deltok også i sild- og fiskeeksport til Sverige, Danmark og Tyskland. Denne virksomheten foregikk under firmanavnet A. Alnæss. Jernvareforretningen sysselsatte 10 personer i 1906, sild og fiskeforretningen et varierende antall etter årstiden. Firmaet J. N. Skrove ble etablert i 1893 under navnet Skrove og Melandsø. Skrove trådte ut av firmaet høsten 1895 og drev senere alene. Butikken var i Fjordgata 39, bryggen i Fjordgata 72.

Det skannede bildet er et glassplatenegativ i 18 x 24 cm. Nedenfor kan du se tre utsnitt fra denne glassplaten:

Vi mistenker at mannen til høyre i døråpningen, delvis skjult av mørket, kan være Skrove. Foto: Erik Olsen/NTNU UB (utsnitt av O-I-0821)
Vi mistenker at mannen til høyre i døråpningen, delvis skjult av mørket, kan være Skrove. Foto: Erik Olsen/NTNU UB (utsnitt av O-I-0821)

 

Foto: Erik Olsen/NTNU UB (utsnitt av O-I-0821)
Foto: Erik Olsen/NTNU UB (utsnitt av O-I-0821)

 

Foto: Erik Olsen/NTNU UB (utsnitt av O-I-0821)
Foto: Erik Olsen/NTNU UB (utsnitt av O-I-0821)

Per juli 2014 så Fjordgata 72 slik ut:

Foto: Google Maps
Foto: Google Maps

Kilder:

Kategorier
Bilder Privatarkiv UBrss

Forsøkshusene på Gløshaugen

Forsøkshus anno 2015. Foto: Nils Kristian Eikeland/NTNU UB
Forsøkshus anno 2015. Foto: Nils Kristian Eikeland/NTNU UB

Forskning på energieffektive boliger er én av de lange linjene i universitetets historie. Nullutslippshuset som står klart til innflytting og forskning fra 1. oktober føyer seg inn i en lang tradisjon med forsøkshus på Gløshaugen. For snart 100 år siden sørget Andreas Fredrik Bugge, professor i husbygningslære, for at 27 forsøkshus ble reist på vestre del av platået bak hovedbygningen. Prosjektet ble initiert av Bugge i 1917 og de fleste av husene stod ferdig ved utgangen av 1919. Målingene tok til i 1920.

Etter to år med undersøkelser skrev Bugge i 1922 rapporten «Forsøkshuser opført ved Norges tekniske høiskole, Trondhjem. Resultat av forsøk med vægkonstruktioner og materialer for bygning av varme og billige boliger», og en hovedkonklusjon var at «Træhus er billigere at opvarme end murhus og væsentlig billigere at opvarme end murhus med kompakt 1 ½ stens yttervegger» og testingen av dobbeltvinduers betydning viste 20% lavere energiforbruk og dermed en betydelig økonomisk besparelse.

Bugge anbefalte derfor at det burde bli lovpålagt at alle rom for varig opphold for mennesker skulle utføres med dobbeltvinduer. Bugge påpekte også i rapporten av dette var første gang noen hadde utført denne type målinger av veggkonstruksjoner med hjelp av forsøkshus plassert utenfor laboratorier og dermed utsatt for naturlige forhold.

Da Universitetsbiblioteket i vår pakket ned arkivmateriale på loftet i hovedbygningen fant vi et bilde datert 14. oktober 1919 som viser forsøkshusene med påskrevet beskrivelse av de forskjellige husene.

Forsøkshusene høsten 1919. Foto: Schrøder/NTNU UB.
Forsøkshusene høsten 1919. Foto: Schrøder/NTNU UB.

Biblioteket har flere arkiv som inneholder informasjon om forsøkshusene. I professor Bugges arkiv finnes korrespondanse i perioden 1917-1921 med Sosialdepartementet og med Sem Sæland om forsøkshusene. Fysikkprofessor Sem Sæland hadde ansvaret for de varmetekniske målingene i forsøkshusene og i hans arkiv finnes to arkivbokser om dette arbeidet.

Arkitekt Jakob P. Holmgren overtok i 1930 professoratet etter Bugge. I arkivet til Holmgren finnes dokumentasjon på hans arbeid med forsøkshusene, og dette ene bildet av forsøkshusene under oppføring.

Forsøkshusene under oppsetting. Foto: Ukjent. Arkivreferanse: NTNU UB, Tek-0011 Jakob P. Holmgren Boks 57, mappe G 0003.
Forsøkshusene under oppsetting. Foto: Ukjent. Arkivreferanse: NTNU UB, Tek-0011 Jakob P. Holmgren Boks 57, mappe G 0003.

 

Skrevet av: Erlend Lund, privatarkivansvarlig ved NTNU Universitetsbiblioteket

Litteratur:

  • Helge Solberg [red.] (2011): Arkitektur i hundre. Arkitektutdanningen i Trondheim 1910-2010
  • Andreas Fredrik Bugge (1922): Forsøkshuser opført ved Norges tekniske høiskole, Trondhjem. Resultat av forsøk med vægkonstruktioner og materialer for bygning av varme og billige boliger
  • Dinside.no: Gratis og miljøvennlig i 25 dager