Kulturarv ved landets eldste vitenskapelige bibliotek

Arkitekt Martin Enger og bolignøden, privatarkiv A-0404, 1907-1946

M. Enger. Foto: Schrøder/NTNU UB

«Jeg maa tilstaa, at jeg ofte har set pessimistisk paa livet, ikke alene paa egne vegne, men ogsaa som følge av alt, jeg har hat anledning til at se i mit liv og i mit virke særlig paa boligsakens omraade, dog har mit eget familieliv, som har bragt mig saa megen glæde og tilfredshet, git mig den livserfaring, at hovedsaken her i livet er et godt hjem, og at det er den solideste grundvold for samfundet, samt git mig den livsopfatning, at en bedring av hjemmene, -dvs den enkelte families bolig -er en opgave av den allerstørste betydning til fremme av befolkningens kultur og trivsel. « -Martin Enger i Studentene fra 1899 (Kristiania 1924)

Martin Oscar Enger (27.05.1880 Hamar – 03.11.1946) tok sin avgangseksamen ved Trondhjems Tekniske Læreanstalts arkitektavdeling i 1902. I årene fram til 1908 arbeidet han som arkitektassistent hos forskjellige privatarkitekter i Danmark, i København og i Horsens, og i Norge bla i Ålesund etter bybrannen i 1904, hos Kaas & Roald. Fra 1908-1910 var Enger ansatt som arkitekt hos M. Thams & Co i Thamshavn. Her tegnet han bla interiøret i Hans Hagerups gate 10 i Trondheim, som ble bygget i 1910. Dette året giftet han seg med Helga Paus og de fikk etter hvert fire barn fra 1911-1917, Torleif, Else, Helge Marius og Kirsten Hedvig.

Villa tegnet i 1908

I 1909 fikk Enger 1.premie ved Polyteknisk Forenings Nationaløkonomiske Gruppes arkitektkonkurranse om arbeiderboliger. Polyteknisk Forening, stiftet i 1852, var en forening for ingeniører og andre tekniske fag, herunder arkitekter. Med konkurransen “Plan for arbeiderboliger i bystrøk” ville foreningen hjelpe folk med å planlegge sin egen bolig. «Egne hjem» var i disse årene utviklet til en bevegelse som preget den norske småhusbebyggelsen og Enger tegner forslag til boligtyper for «Egne hjem» flere ganger i løpet av de neste tiårene.

I 1912 fikk Enger 1. premie i en konkurranse hos Norsk Husflids Venner om småbrukerhjem. I 1915, innkjøp i Landbrukshusholdningsselskapets konkurranse om bondegård av Trøndertype.

Fra 1910-1913 var Martin Enger bestyrer og lærer i fagtegning ved Bodø Tekniske Aftenskole. Enger var samtidig privatpraktiserende arkitekt i Nordland, og tegnet bla pleiehjem for tuberkuløse på Brønnøy (14 senger), Meløy (10 senger), Mosjøen (10 senger) og Vardø (14 senger) og han tegnet Bodø folkebad. For Trondhjems legeforening tegnet han, i 1913, et tuberkulosehjem for barn (20 senger), første utbygging på Vikan i Stjørdal. For Bjerkvik i Ofoten tegnet han en kombinert skole og kapell (som ifølge de som har sett det ble meget vakkert).

Skole og forsamlingshus i Bjerkvik, tegnet i 1913

 

I 1913 ble Enger ansatt som bygningsinspektør i Trondheim og fungerte i denne stillingen fram til 1916. Han var i denne perioden sekretær for en komité, nedsatt av Nordenfjeldske arkitektforening og Trondhjems tekniske forening, som skulle undersøke boligforholdene i Trondheim. Undersøkelsen av ca. 2000 leiligheter i byens forskjellige strøk, konstaterte en overbefolkning i 31% av de undersøkte leilighetene. Engers mente, i 1914, at boligmangelen kunne avhjelpes gjennom en kommunal bank med en boligskatt på eldre eiendommer til fordel for nybygde leiligheter. De eldre eiendommene kunne til gjengjeld kreve en noe høyere husleie mot at deres boligskatt gjorde lånene i den kommunale banken rente og avdragsfrie. Litt etter litt ville antallet leiligheter stige.

Enger leverte, i 1916, tegningene til boligkomplekset Klostergata 33-35 og Erik Jarls gate 2-4 i Trondheim, et kompleks som var beregnet til å skulle koste 500 000,- kr den gangen.

Fom 15.02.1916, etter brannen i Bergen, ble Enger ansatt som sekretær ved Bergen Boligråd og som sjef for dets arkitektkontor, hvor han utførte kontroller av en rekke byggeselskaper med kommunal garanti og var utførende arkitekt for boligrådets provisoriske og permanente bygninger bla 200 leiligheter på Gyldenpris, 1916, og en murbebyggelse med 150 leiligheter på Møhlenpris. Årene 1917-1919 bygget Enger boliger i tre for Haugesund kommune på Risøya og Hauge i Haugesund.

Akvarell av Krohnminde, malt i 1919

I 1920 fratrådte han sekretærstillingen og bygget for Sporveiens Reparatørers Byggeselskap komplekset ved Krohnsminde i Bergen, ferdig i 1923. I 1922 fikk Martin Enger statens teknikerstipend og reiste til England, Frankrike, Belgia og Nederland for å studere boligkooperation og boligbygging.

Akvarell av en dansk Skovridderbolig med detaljer

 

Da det ble mindre byggevirksomhet i Bergen i 1923, søkte Enger stillingen og ble ansatt, som bygningsinspektør i Halden kommune. Stilling omfattet bygningssjefsarbeidet, byarkitektarbeidet, sekretærarbeidet for boligrådet, styre og vedlikehold av kommunens bygninger og leiegårder og drift av boligfondet, opprettet i 1919. Han var arkitekt for Halden kooperative Boligselskaps boligbygging og lærer i frihåndstegning ved Haldens Tekniske Aftenskole. Han tegnet mange mur og trebygninger og Røed skofabrikk. I 1925 ble det en diskusjon bla i Smaalenenes Amtstidende om Engers habilitet i det at han både tegnet hus og hadde kontrollen for kommunen. På dette svarer Enger at slike overfall vil bli ubesvart fra hans side. Martin Enger tegnet to gravkapell i Halden, ett i Tistedalen for Halden kommune, i 1928, og ett i Os i 1929, utsmykket av Per Vigeland og innviet i 1931. I 1929 ble stillingen som bygningssjef i Halden inndratt av sparehensyn, og Enger startet privat praksis i Trondheim. Her ble han ansatt som assistent i Husbygning for ingeniører ved NTH og som lærer i frihåndstegning for viderekomne ved Trondheim tekniske aftenskole.

Fra 1933-1937 var Martin Enger byggeleder ved Ringvoll Sanatorium og fra 1937-1943 byggeleder ved Trondhjems Fagskole samtidig som han ble byggeleder for Trondheim Tinghus fra 1937 og som han var til sin død i 1946. Han var medlem av rettsutvalget i Trondheim fra 1936-1937, medlem av Trondheim Arkitektforenings styre, 1938,1940-1941 og medlem av komiteen for revisjon av bygningsloven.

Privatarkiv A-0404, Martin Enger

Privatarkivet etter arkitekt Martin Enger omfatter hans yrkesaktive periode fra 1907-1946, en periode preget av boligmangel med to verdenskriger og en voksende befolkning i byene. Boligmangelen opptok derfor Enger sterkt og han deltok i den offentlige debatten med mange artikler og foredrag. I 1937 konkluderte han i en artikkel med at for Trondheims vedkommende, som han selv undersøkte i 1914: -» er mye forsømt da det bare er bygget 2900 av et behov på 5500 leiligheter. Det er nødvendig nok en gang å klargjøre boligbehovet og deretter kommer byregulering med sanering og nybebyggelse!»

Kilder:

Arkiv A-0404, Martin Enger

Gunnerus.no

Husbanken: Debatten om boligkvalitet og arbeidet med typetegninger, Kurt Jørgensen

Norsk Kunstnerleksikon

Riksarkivet: Handels- og industridepartementet, Industrikontoret A, I – RA/S-1260/E/Eg/L0012/0004

Studentene fra 1899 (Kristiania 1924)

Trondhjemsteknikernes matrikel 1870-1915 (Trondheim 1916), Alstad, O. (red)

WikiStrinda

Om forfatteren

Om forfatteren: .

Abonner

Hvis du likte dette, se relaterte innlegg og aktiviteter.

Det finnes 2 kommentarer

URL for tilbakesporing | Feed for kommentarer

  1. Hei!

    Flott artikkel om Martin Enger, og med et lite innblikk i Polyteknisk Forenings historie.
    For de som synes dette er interessant ønsker jeg å informere om at Polyteknisk Forening lever i beste velgående og har 165-årsjubileum i år.

    Foreningen er ikke bare for ingeniører og andre tekniske fag, slik det var en gang i tiden, vi har mange ulike temaer og fagområder på dagsorden.

    Mvh,
    Renate Bakkeslett Hagen
    Kommunikasjonskoordinator
    Polyteknisk Forening

  2. Ingunn Østgaard sier:

    Takk for opplysningen! Mvh Ingunn Østgaard

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Topp