Kategorier
ukategorisert

Den ansvarsløse Digtform

Da Redaktør Lynge kom ut i 1893 var det ingen som tvilte på hvem Hamsuns modell var. Det var redaktør Ola Thommessen i Verdens Gang. Hamsun var rasende på redaktøren, og boken var ikke bare «et Ord foran Valgene», den var «hed som Had».  I en reklameannonse beskrev Hamsun selv romanen slik:

lynge

Stortingspresident Carl Berner beskytter Amandus Schibsted i Aftenposten og Nils Vogt i Morgenbladet mot redaktørbikkjen Olaf Thommessen fra Verdens gang. Karikatur av Andreas Bloch.
Stortingspresident Berner beskytter Amandus Schibsted i Aftenposten og Nils Vogt i Morgenbladet mot redaktørbikkjen Olaf Thommessen fra Verdens gang. Karikatur av Andreas Bloch.

Redaktør Lynge vekket oppsikt, skapte  debatt og for første gang opplevde Hamsun at en av hans romaner kom i et andre opplag.

Men oppstandelsen var ikke uten skandale. Hamsun ble angrepet fra alle kanter. Både Bjørnson, som omtalte boken som den til da uærligste i norsk litteratur, og Garborg, som mente at Redaktør Lynge var en bok for pøbelen, kastet seg inn i debatten.

Til sin forlegger skrev Hamsun et brev fra Paris som gir en god inngang til romanen og samtidig peker på en debatt like aktuell da som nå, nemlig hvorvidt romanforfatteren er ansvarlig for det han skriver på lik linje som redaktøren, debattanten eller journalisten. Var/er (nøkkel)romanen en ansvarsløs og feig måte å angripe virkelige personer på?  – modellen kan jo ikke ta til motmæle og forsvare seg. Hamsun så det annerledes:

Hamsun om mottagelsen av Redaktør Lynge i brev til sin forlegger Gustav Philipsen
Hamsun om mottagelsen av Redaktør Lynge og «den ansvarsløse Digtform» i brev til sin forlegger Gustav Philipsen 1893