Brevet som inspirasjonssjanger?

av 13. november 2017 i Studentblogg med Ingen kommentarer

I dette blogginnlegget ønsker jeg å diskutere brevets innflytelse på romansjangeren. Brevveksling i perioden dette emnet tar for seg er en måte å få innflytelse på medienes søkelys. Vi har sett eksempler på hvordan brevveksling har blitt en del av romaners innhold, slik som i Familien Paa Gilje. Jeg ønsker å undersøke brevet som litterær sjanger, se på hvilken rolle det spiller i pressen rundt 1850-1885 og diskutere brevets innhold og dialogiske art med teoretisk forankring i teorier fra Kittler, Bourdieu og med innspill fra Bakhtin.

Brev?

Brevet kan regnes som en av de eldste tekstsortene vi har. Brevet ble benyttet tidligst i den skriftkulturelle fremveksten til å meddele nyheter og andre instruksjoner mellom romlig adskilte partnere (Detering, H. und Arnold, H. L. 1996). Brevveksling var særlig viktig og populær skriftform under reformasjonen. Det ble brukt til å spre informasjon mellom en avsender og en mottaker. Brevveksling la også ett grunnlag for senere tids fiktive diktning. Det utviklet seg også til å bli en egen romanform, nemlig brevromanen.

Det er derimot viktig å trekke ett skille mellom private brev og brev som en litterær sjanger. Siden antikken har brev blitt brukt og ansett som en litterær sjanger. Brevet som litterær sjanger har vært både prosaisk og lyrisk. Innhold har vært alt fra livsbetraktninger, tanker og meninger til kritikk, satire, fortellinger og romaner selv. I Norsk litteraturhistorie har mange store forfattere brukt brevformen i sine romaner. Noen eksempler er Amtmandens Døttre av Camilla Collet, Familien paa Gilje av Jonas Lie og indirekte i Synnøve Solbakken av Bjørnstjerne Bjørnson. Jeg ønsker å gå nærmere inn på eksempler fra Familien paa Gilje senere i denne bloggposten.

Brevet og pressen?

Jeg har i forkant av denne oppgaven lagt opp ulike numre av Trønderavisa, som på denne tiden gikk under navnet Innherreds-Posten. Denne avisa dekket hovedsakelig Nord Trøndelag. Første eksempel er fra ett nummer utgitt den 6. Desember 1865:

Med liten skrift kan vi lese avisas ønske om å motta tips via brev.

At en avis ber om tips i brevform innebærer at det vil være vanskelig å vite noe om hvorvidt en nyhet er publisert med utgangspunkt i ett tips via ett brev eller om det er andre forhold som ligger bak. På grunn av dette kan egentlig alle nyheter og saker i avisa være på grunn av ett brev som kilde. En annen måte brevet opererer på er å vekke en journalists søkelys slik at journalisten oppsøker en sak nærmere. På denne måten fungerer brevet som en slags veiledning frem til en nyhetssak.

Her har jeg imidlertid ett sikkert eksempel fra en fast spalte i Innherredsposten fra 15. August 1886:

Spalten «Telegrammer» tar opp viktige begivenheter fra storbyer i Europa som var av interesse.

Her ser vi en kort oppsummering av nyheter fra Christiania, Wien og Florens. Spalten har overskriften «Telegrammer» og fungerer på flere måter som ett brev uten at det faktisk er ett brev. Gjennom de numre av innherredsposten som jeg har lagt opp er dette den meste åpenbare måten en kan påvirker avismediet. Utover dette vil det ikke være hensiktsmessig å trekke inn videre eksempler på informasjon som er trykket med bakgrunn i ett brev, for dette opplyses ikke nødvendigvis om og det vil være vanskelig å kunne påvise hvor stor innflytelse brevet har på avismediet.

Det vi vet er at brevet er denne tidens måte å gi en avis tips på som går utover den muntlige måten å gjøre dette på. Brevet ga andre som ikke befant seg i en avisredaksjonens indre krets muligheten til å påvirke mediet. Innspillene via brev var sannsynligvis om konkrete hendelser i nyhetsbildet slik som telegram-spalten viser, men også med prosaisk og lyrisk innhold som tidligere nevnt er en del av brevet som litterær sjanger.

Brevkorrespondanse mellom karakterene i Lies roman
Nå ønsker jeg å se nærmere på hvilken rolle brevet har i romanen. Romanen Familien paa Gilje omhandler en familie på Gilje med sine tre døtre på 1840tallet. Tematikken er både familieforhold og kvinnesak. Hver av døtrene kvinneskjebner og deres mulighet til å forme sin egen fremtid. Inger-Johanne er det utradisjonelle eksempelet på hvordan en kvinne kjemper imot å bryte mønsteret med ekteskap mot sin vilje og undertrykking av selve institusjonen. Hennes søster Thinka er en drømmende pike som må gi avkall på sin drøm for ekteskapets skyld og Thela som ikke giftes bort må leve hos sin søster som hushjelp.

I romanen finnes det flere passasjer som er skrevet i brevform. Ett eksempel er brevet fra Inger-Johanne fra Christiania hjem til sine foreldre på side 74-75 i romanen. Hun starter brevet med «Kjære Foreldre, …» og forteller så videre om livet hos sin tante og besøkene av Grip og ikke minst kaptein Rønnow og hva hun mener om han.

Det blir mer og mer korrespondanse utover i romanen og brevene er for det meste fra Inger-Johanne til sine foreldre på Gilje men også til sin søstre Thinka. Det forekommer også brev mellom kaptein Jæger og kaptein Rønnow og mellom tanten Alette, som Inger-Johanne bodde hos og Ma, moren til Inger-Johanne.

Brevets innhold skaper avisen og romanen?

For å gi min undersøkelse av brevets innflytelse på romanmediet mer dybde ønsker jeg å trekke inn ett par teorier. Den første teoretikeren jeg finner nevneverdig er den tyske litteraturviteren og medieteoretikeren Friedrich Kitttler. På grunn av omfanget på oppgaven kan jeg ikke gjøre ett veldig dypt dykk ned i Kittlers hovedideer i teksten «Grammofon, Film, Typewriter». Kittler hevder at ett mediums innhold alltid skaper andre medier (Kittler, F. 1986). Brevet, som er eldre enn både avisen og romanen, kan ifølge dette sitatet være grunnen til både avisen og romanen. Modellen for hvordan ett medium fungerer med sender, en melding som sendes gjennom ett medium og hvordan den ender opp hos og forstås av en mottaker beskriver kanskje brevet som medium bedre enn f.eks. romanmediet.

Nyheter og budskap ble skriftlig delt gjennom brev, og dette kan ha utgjort behovet for både romanen og avisa. Brevet var ikke ment for å distribueres like bredt som det romanen og avisen gjør. Innholdet i romanen og avisen er like fullt dekkende på de områder brevet tidligere fungerte. Romaner kan inneholde prosaiske og lyriske elementer som det kan inneholde alt fra livsbetraktninger, tanker og meninger til kritikk, satire, fortellinger. Avisen dekker også meninger, livsbetraktninger, tanker, kritikk, satire, til og med fortellinger og i aller høyeste grad prosaiske elementer. På denne måten kan man følge Kittlers tankegang om at et mediums innhold kan skape andre medium.

På tiden brevet som litterær sjanger var viktig, var ikke en vid distribusjon viktig enda. Under reformasjonen var det de mest sentrale aktørene som trengte å samle sine tanker og ideer, gjennom brevet, og deres distribusjonsmåte foregikk hovedsakelig muntlig. Mest fordi skriftlig kompetanse ikke var en selvfølge blant folk flest enda. Når denne kompetansen etter hvert begynte å vokse utover klassegrensene vokste sannsynligvis også behovet for andre måter å dele tanker og ideer på. Dette kan være grunnen til romanens og avisens fremvekst.

Dialogisitet og feltteoretisk

Den russiske språkforskeren Michail Bakthin presenterte teorien om at den senere tids sjangre, inkludert avisartikler og romanen, i høyere grad enn tidligere er av en mer dialogisk art (Claudi, M. 2013). Dramaet fra antikken for eksempel ble laget for å kunne sette opp en teaterforestilling, og denne kunstformen bærer preg av monologisk utforming. Den antikke lyrikken ble også laget for å kunne fremføre, med tause tilskuere.

Siden fremveksten av romanen og avismediet skjer i lys av en nyere tids tettere forbindelse mellom verk, som gir inntrykk av at verk er i dialog med hverandre og bygger på hverandrevil det være nyttig å se nærmere på Bourdieus feltteori. Denne teorien er mer aktuell i nyere tid, da litteraturen som vi har større tilgang til og medier generelt har noe å si for hva en skaper.

Jeg ønsker å ta utgangspunkt i Bourdieus grafiske fremstilling av feltteorien enkelt skissert i Paint (Bourdieu, 1996: 124). Denne modellen viser hvordan feltene rundt og feltet hvor litteratur oppstår fungerer. Denne modellen fortjener flere sider med utgreing, men med hensyn til denne oppgavens omfang ønsker jeg å forholde meg til denne tegningen. Det 3. gule feltet innerst er det artistiske feltet hvor litterære verk og annen kunst oppstår. Det 2. oransje feltet, representerer maktfeltet rundt det artistiske feltet hvor ett verk oppstår. Maktfeltet inneholder alle aktører som kan påvirke publiseringen av ett verk. Dette innebærer myndigheter, loven, pressen, enkeltpersoner som kritikere, redaktører osv. Det 1. røde feltet representerer det sosiale feltet ett verk oppstår i.

Hvis vi tar Familien paa Gilje (1883) som eksempel innebærer det at det artistiske feltet er okkupert av Lie selv og andre forfattere i samtiden.  Her kan Ibsen, Collett og Bjørnson nevnes. Lies verk gis ut etter Colletts Amtmandens Døttre som gis ut på nytt i 1879. Denne romanen inneholder også passasjer med brev og en lignende kvinneforkjempende og familiedramatisk tematikk. En tematikk som Bjørnson tar opp i Magnhild fra 1877 og Ibsens Et dukkehjem fra 1879.

Maktfeltet bærer preg av at Lie i likhet med de fleste store forfattere på denne tiden hadde gått på Heltberg Studentfabrikk og at han derfor tilhørte en mektig krets. Det er også slik at forfattere på denne tiden også hadde pressen på sin side da det var mange forfattere som både drev en egen avis og bidro med stoff til pressen (Høyer og Ihlen 1995). I tillegg var forfattere på denne tiden beskjeftiget i øvrige yrkestitler utover deres forfatterskap som også bidro til å gi dem innflytelse. På denne unike måten kunne en forfatter ta del i både det artistiske feltet og maktfeltet.

Det sosiale rommet er Christiania i 1883 med inspirasjon fra Christianias familieforhold på østkanten i 1840 årene. Til dette feltet ville det være nyttig å gi en diskursiv og kontekstuell beskrivelse av det samfunnet Jonas Lie bodde i når verket hans oppsto i 1883. 

Behovet for en kontekstuell forklaring på ett verk, konkret ved bruk av Bourdieus feltteori, kan komme av at litteraturen har utviklet seg til å bli ett felt med mer merkbare sammenhenger. Det romantiske idealet om geniet som ser en helhet og enhet i det ellers uoversiktlige livet vil være motsetningen til denne ideen. Kanskje er det brevet som er overgangen fra kunsten som monologisk til kunsten som utrykk på dette store samspillet?

I denne bloggen har jeg sett på hva ett brev i litterær sammenheng er, hvilken rolle brevet har i forhold til pressen, hvordan brevet blir en del av romanen med Lies roman som eksempel. Jeg har stilt spørsmål rundt hvorvidt brevets innhold kan være en inspirasjon i konstrueringen av romanen og jeg har diskutert dialogisitet som ett trekk i både brevet og romanen. Til slutt prøvde jeg å se på Bourdieus feltteori som behovet for å belyse samspillet rundt skrivingen av ett litterært verk.

Outro

Antikken grunnla en rekke overordnede kunstsjangre som bar preg av monologisitet. Disse sjangrene ble utvidet og formet gjennom tidens tann og alle epokers nye behov. I dette emnet er endestasjonen prosa-realismen hvor romanen som sjanger oppstår som en klart definert sjanger i norsk sammenheng. Romanen var i stand til å påpeke misforhold i samfunnsideal og hvordan livet egentlig var i praksis i alle lag og klasser. Dermed beveget litteraturen seg til å bli samfunnskritisk med bidrag til en debatt som ønskeutfall. Dette gjorde litteraturen til ett felt med flere merkbare forbindelser.

Romanen kan på denne måten se ut som den fungerer litt på samme måten som et brev.  Den er et bidrag til en overordnet debatt som til forskjell fra brevet kan engasjere, nå folk og distribueres på en annen måte. Forfatter har et budskap som skal treffe leserne og kaste nytt lys på den verden de befinner seg i gjennom en fiktiv fremstilling. Hovedforskjellen er kanskje et ønske om at budskapet skal nå flere mottakere enn en mottaker av et brev.

 

Litteratur

  • Bourdieu, P. «For en vitenskap om litterære verk». I Symbolsk makt. Pax forlag. Oslo.
  • Claudi, M. 2013. Litteraturteori. Fagbokforlaget. Vigmostad & Bjørke AS.
  • Detering, H. und Arnold, H. L. 1996. Grundzüge der Literaturwissenschaft. Deutschen Taschenbuchverlag. München.
  • Høyer, S. og Ihlen, Ø. 1995. «Forfattere i pressen. Noen data om forbindelsen mellom forfattere og pressen i det nittende århundret», Norsk medietidsskrift nr. 1.
  • Innherredsposten August 1886 (s. 2)
  • Innherredsposten 6. Desember 1865(s. 1)
  • Kittler, F. 2009. «Grammofon, Film, Typewriter – forord og innledning». I Mediefilosofi, Cappelen Damm, Oslo.
  • Lie, J. 1883. «Familien paa Gilje».
  • Store norske leksikon, 2014 (https://snl.no/brev_-_litteratur) Lastet ned 07.11.2017
  • Store norske leksikon, 2016 (https://snl.no/Jonas_Lie) Lastet ned 12.11.2017

Om forfatteren

Om forfatteren: .

Abonner

Hvis du likte dette, se relaterte innlegg og aktiviteter.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Topp