Norges avislandskap på 1800-tallet
Etter en svært eksplosiv utvikling i avislandskapet på midten av 1800-tallet, sier det kanskje seg selv at avisene påvirket menneskene, og at menneskene og samfunnet påvirket avisene. Nye teknologiske oppfinnelser revolusjonerte hverdagen for store deler av Norge, med jernbanen, telegraf og mer effektive måter å trykke bøker på. Med alle disse nye inntrykkene som samfunnet måtte justere seg etter, er det kanskje naturlig å tenke at dette også påvirket forfattere på denne tiden, særlig med tanke på bokproduksjon. Litteratur kunne masseproduseres og nå et mye større publikum. Med dette i bakhodet kan en begynne å stusse på hvordan dette påvirket både forfattere og utformingen av avisene rundt denne tiden. Her skal jeg hvert fall lese Aftenposten fra 28. mars 1873, å se om jeg kanskje finner noe som kan peke på disse utviklingene.
En viktig ting å ha i bakhodet når man leser aviser fra tidsperioden 1850-1880, er at det var datidens forfattere som dominerte pressen og journalistikken. De aller fleste forfattere bidro til aviser med korrespondanser, føljetonger og artikler med mer. Det var sjelden forfattere kunne overleve økonomisk kun som forfatter. Mye av det forfatterne skrev ble for utgitt i diverse aviser som føljetonger, altså utdrag fra forfatterens tekster. Et glimrende eksempel på dette er «Synnøve Solbakken» av Bjørnstjerne Bjørnsson, som først ble trykket i «Illustrert ukeblad», før det senere ble utgitt i bokform. Forfatteren Aasmund Olavsson Vinje var en ivrig journalist, som var kjent for sine Kristiania-korrespondanser i Drammens Tidene, før han etter hvert startet sitt eget ukeblad Dølen.
Napoleon Bonaparte og den franske regjeringen
Etter at jernbaneavgangene har blitt listet opp, og et par annonsere for diverse tapet og rødviner trykket, kommer den første artikkelen i denne utgaven av Aftenposten. Artikkelen er titulert ”Kristiania”, og starter med å fortelle at kommende lørdag vil den franske nasjonalsamlingen holde et møte om ”prins Napoleons unndragende med hensyn til den ildvisning af Frankrig, han i sin tid var gjenstand for.” Deretter fortsetter artikkelen videre inn i fransk politikk, om hva diverse franske politikere mener og sier. Det skal sies at Napoleon døde i 1821, men tydeligvis ble han enda diskutert i Frankrike i 1873. Det er også interessant at dette ble omtalt i Aftenposten i Norge på denne tiden, men igjen viser dette at den eksplosive utviklingen av teknologi og jernbane som skjedde på denne tiden, bidro til det en kanskje kan kalle den tids globalisering. Europapolitikk farget avisbildet på 1800-tallet, og saker som dette ble sikkert diskutert rundt kaffebordet til viktigeste embetsmenn med politiske stillinger i Norge og. Europa påvirket ”lille” Norge rundt 1870-tallet kan man kanskje si.
Det meteorologiske institutt, kjellere og telegrammer
De to første sidene i avisen inneholder diverse artikler om politikk og nyheter i Norge og Europa. Det fins lengre og kortere artikler. En kan også lese hva det meteorologiske institutt melder om været, rett og slett hva nordmenn skulle forvente rundt om i Norge de kommende dagene. Lite sjokkerende er det at de melder om vind i Bodø, noe som er relativt dagligdags for Bodø i 2017 også. Det er også en seksjon for telegrammer gjennom ”det norske telegrambureau”, som melder fra London, Wien og Madrid. De melder om diverse utenriksnyheter fra Europa. En kan blant annet lese at ”Impareial” Don Carlos har frasagt seg tronen til fordel for sin sønn Jacque. Interessen den gjennomsnittlige nordmann hadde for denne nyheten på slutten 1800-tallet kan kanskje diskuteres, men europanyheter og politikk var faktisk på dagsorden i 1873.
I dette eksemplaret er det to kjellere på de første sidene i avisen. En kjeller vil altså si slutten av siden, der en kan lese sider fra en roman. Mye av disse ”kjellerne” i avisene i Norge på denne tiden var antageligvis piratkopierte fra andre land som England, og nordmenn kunne altså klippe ut disse sidene og til slutt ha en bok. Kjelleren i dette eksemplaret tyder på å være utdrag fra en bok kalt ”En pennehelt”, der man får hele fire sider i en avis. Det interessante med denne utgaven av Aftenposten er kanskje at det er hele to kjellere, i stedet for bare en.
En tur til Amerika?
Etter å ha lest gjennom to sider med artikler og diverse småreklamer, kommer det to sider med annonser. Her er det virkelig annonser i fleng! Det som fanger øyet mitt med det første, er de forskjellige turene til Amerika. Hvilket skip som reiser til Amerika, hvem kapteinen er og mye mer listet opp for å friste nordmenn til å reise til Amerika og kanskje oppleve den amerikanske drøm. En av Norges mest kjente forfattere, Knut Hamsun var faktisk en av disse nordmennene som reiste til Amerika, to ganger faktisk. En kan tenke seg til at dette kanskje har farget noe av hans forfatterskap. Han gav til og med ut en bok kalt” Fra det moderne Amerikas åndsliv” i 1889. Videre i annonsene kan vi se at det er reklame for engelske livbåter til salgs ”godt som ny, passende for et større Dampskib”, noe som tyder på at det virkelig var marked for Amerikareiser på denne tiden. Du kunne til og med selge brukte livbåter, noe som kanskje er litt forstyrrende om en tenker seg om. Flere hundre tusen nordmenn emigrerte til Amerika på denne tiden, og dette gjorde de ved å reise med dampskip. Med all den nye teknologien på 1800-tallet, ble det også produsert flere og større dampskip som kunne frakte flere mennesker. Dampskip var så utbredt at en kunne lese om det i flere bøker på denne tiden, som kommer frem i boken «Magnhild» skrevet av Bjørnstjerne Bjørnsson, blant annet. Dampskip preget hverdagen til nordmenn rundt denne tiden, men det farget deler av litteraturen som kom ut også.
Amerikanske dollars og en god del reiseartikler pryder også annonsesidene. Her gis det info om hvordan og hvor man kan veksle inn til dollars før man skal ta fatt på Amerikaturen sin, noe som kanskje bekrefter hvor utbredt det var å utvandre fra Norge på denne tiden. Et stort oppslag om Canada pryder også disse sidene, der det blir gitt diverse fakta om Canada. Overskriften ”Canada. Et nyt hjem for emigranter.” skal lokke til seg lesere, som får vite om hvordan arbeid og religion utfolder seg i dette spennende landet. Rett under er det en liten artikkel om provinsen Ontario, som er skrevet av regjeringens agent for provinsen Ontario i Canada. Amerikareiser var seriøse saker på 1870-tallet!
Kjøletøier, flosshatte og filthatte og diverse andre reklamer
Utenom flere annonser for å reise til Amerika, er resten av sidene fylt opp av diverse reklame for det meste en kan tenke seg til. Det som går igjen er et titalls annonser for klær og sko i alle mulige varianter: ”billige kjoletøier og buxetøier” med mer, er en gjenganger her. Det eksisterte tydeligvis et marked for klær og mote allerede da, og tyder på at forfengelighet kanskje ikke er så nytt som vi skal ha det til. En annen meget interessant annonse, er kanskje annonsen for ”Historisk Archiv.”, et månedlig tidsskrift for populære skildringer av historiske personer og begivenheter. Dette er skrevet av en prest og en advokat, og hadde antageligvis vært morsom lesing i dag. I tillegg er det muligheter for å ”subskribere” på disse verkene. Det er kanskje overraskende lesing for noen, som føler dette er et mer moderne konsept, men det var faktisk en normalitet på 1870-tallet.
Hva skjedde 28. mars 1873?
Etter å ha lest dette eksemplaret av Aftenposten, får jeg inntrykk av at denne dagen ikke var så heftig. Det var lite som preget nyhetsbildet, og med to sider artikler og to sider annonser, fanger hvert fall annonsene mitt blikk mer enn journalistikken. Mye av annonsene omhandlet Amerikareiser, noe som kan tyde på at det var noe som preget datidens Kristiania i en stor grad. Et annet spennende element var at det var to kjellere i avisen, noe som hvert fall får meg til å tro at de som leste avisene, også skapte en etterspørsel for boklesing. De fleste nordmenn på denne tiden hadde ikke så mye penger å rutte med, og å kjøpe bøker var ganske dyrt, så derfor var det nok mange som benyttet seg av å samle på disse kjellerne for å lage egne bøker av det til slutt. Den 28. Mars 1873 var altså middels spennende, hvert fall slik Aftenposten legger det frem. Det var heller ikke særlig mye som kunne peke på at det var noen store norske forfattere som var hjernen bak artiklene i denne utgaven. Allikevel kan en bite seg merke i, som tidligere nevnt, er at det er hele to kjellere i denne avisen!
Kilder
Aftenposten 28. mars 1873 https://www.nb.no/nbsok/nb/193ee9c57d38bec6900922280f947928?index=201#2
http://hamsunsenteret.no/no/knut-hamsun/nokkelord-om-hamsun/amerika Hentet 2. november 2017
Høyer, Svennik og Ihlen, Øyvind. (1995). «Forfattere i pressen. Noen data om forbindelsen mellom forfattere og pressen i det nittende århundret», Norsk medietidsskrift nr. 1, s. 29–42
Illustrert ukeblad, utklipp av føljetongene til Synnøve Solbakken, fra 13. juni til 8 august: https://www.nb.no/nbdigital/bjornson/synnovesolbakken/
https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_emigrasjon_til_USA Hentet 2. november 201
https://snl.no/Aasmund_Olavsson_Vinje Hentet 2. november 2017