Mennesker har en fantastisk evne til å overføre tanker og ideer til andre mennesker gjennom språket vårt. Språket gir oss vidt forskjellige uttrykk som sangtekster, vitser, litterære klassikere, lovtekster og politiske argumentasjon. Språket rommer ei enormt ekspressiv kraft, og legger mye av grunnlaget for menneskelig samfunn og eksistens.

Alt dette får vi bare ved å kombinere enkle lyder, bokstaver eller tegn på nye måter. Språket er derfor grunnleggende kreativt, og hver eneste dag ytrer og tolker vi setninger som aldri før har blitt ytret, og vi finner opp nye ord som aldri før har blitt brukt. Slik oppdaterer og videreutvikler språket i takt med at verden endrer seg. Hva er hemmeligheten bak dette komplekse og kreative språksystemet?

Norske sammensatte ord gir oss et vindu inn i den språklige kreativiteten. Når vi studerer sammensatte ord, ser vi at det er spesielt tre egenskaper ved sammensatte ord som går igjen i menneskelig språk, og som er med på å forklare språklig kreativitet. De tre egenskapene er hierarkisk struktur, rekursjon og komposisjonalitet.

Hierarkisk struktur

Se på ordet barnebokklubb. Hva kan det bety? To mulige tolkninger er at det viser til en bokklubb for barn, eller det kan vise til en klubb for barnebøker. Enig? Eller vi kan ta et annet eksempel som barnekinosjef. Her er to mulige tolkninger at det viser til sjefen for en barnekino, eller – litt mer humoristisk – det kan vise til en kinosjef som også er et barn. Forskjellen i de to betydningene er avhengig av om vi først kobler sammen barnekino og så legger til sjef, eller om vi først kobler sammen kinosjef og så legger til barne-. Det kan framstilles slik:

En kinosjef som er et barn                         En sjef ved en barnekino

Menneskelig språk har hierarkisk struktur, og sammensetninger utgjør et av de enkleste bevisene for hierarkisk struktur i språket. Ved hjelp av slike strukturer grupperer vi språklige enheter inn i større meningsenheter, og bygger nye uttrykk fra mindre byggeklosser.

Rekursjon

Hva er det lengste ordet i norsk? Det er et relativt vanlig spørsmål, og visstnok har fylkestrafikksikkerhetsutvalgssekretariatslederfunksjon stått i Guinness rekordbok. Men faktisk kunne vi gjort dette ordet enda lengre. Vi kunne for eksempel lagt til -oppretting og fått fylkestrafikksikkerhetsutvalgssekretariatslederfunksjonsoppretting. Når ord blir veldig lange og komplekse, blir de vanskelige å tolke, men i prinsippet er det ingenting som hindrer oss fra å starte på et ord i dag, og legge til nye element heilt til i morgen, eller bare fortsette å legge til elementer til evig tid. For sammensetning er det vi kaller en rekursiv prosess. Det vil si at vi alltid kan gjenta den samme operasjonen og legge til ett ledd til, og ett til, og ett til… Derfor er det heller ikke mulig å si hva som er det lengste, mulige norske ordet. Du kan alltid lage et ord som er litt lengre. Se bare her…

Barnekinosjef
barnekinosjefsstilling

Barnekinosjefsstillingsutlysning

Barnekinosjefsstillingsutlysningstekst

Barnekinosjefsstillingsutlysningstekstskriving

Barnekinosjefsstillingsutlysningstekstskrivingskurs

Barnekinosjefsstillingsutlysningstekstskrivingskurslærer

Barnekinosjeftsstillingsutlysningstekstskrivingskurslærersommerferie.

Ring Guinness!

Komposisjonalitet

Før i dag hadde du kanskje ikke hørt order barnekinosjefsstillingsutlysning. Likevel er du i stand til å tolke det. Så hvordan vet vi hva det betyr når ingen har lært oss hva det betyr? Det vet vi fordi danninga og tolkninga av nye sammensetninger er underlagt komposisjonalitetsprinsippet. Dette prinsippet sier ganske enkelt at betydninga til et komplekst språklig uttrykk er bestemt av betydninga til delene og måten de er satt sammen på.

Dette er en slags språkmatematikk. Når vi skal tolke et komplekst ord som barnekinosjefsstillingsutlysning, må vi først vite hva delene betyr og så hvordan de er satt sammen, som innebærer at vi må finne den hierarkiske strukturen til ordet, slik vi så tidligere. Så snart disse ingrediensene er på plass, kan vi tolke og bygge komplekse ord og uttrykk.

Disse tre egenskapene, hierarkisk struktur, rekursjon og komposisjonalitet, er blant hovedingrediensene i det utrolig kreative og ekspressive språksystemet som vi mennesker har. Disse egenskapene gjør at vi alltid kan uttrykke nye ting, bygge komplekse fortellinger og oppdatere språket vårt i takt med at verden endrer seg. Vi finner de tre egenskapene overalt i grammatikken, men sammensetninger demonstrerer dem i sin enkleste form, og derfor har jeg forsket på norske sammensatte ord i doktorgradsarbeidet mitt.

Norsk og de andre germanske språkene er blant språkene i verden der sammensetning er aller vanligst. Norsk egner seg derfor spesielt godt til å undersøke denne delen av den kreative språkevna. I arbeidet mitt fant jeg ut at sammensatte ord ligner mer på setninger enn det vi tidligere trodde. Jeg utviklet også teorier som kan si noe om hva slags variasjon vi kan forvente oss å finne i sammensatte ord i andre språk. Slik utgjør forskninga mi et bidrag til å forstå et av de store spørsmålene innenfor språkforskninga, nemlig hvor grensene går for variasjon i verdens språk og hvor mye ulike språk har til felles. Om vi kan forstå dette, nærmer vi oss også en forståelse av heile den menneskelige språkevna, som er en stor del av det å være menneske.

Portrett av Ragnhild Eik
Ragnhild Eik
Førstelektor ved Universitetet i Oslo | Nettside

Ragnhild Eik er førstelektor ved Universitetet i Oslo. Hun har skrevet doktoravhandling og masteroppgave ved NTNU. Før det tok hun en bachelor i nordisk språk og litteratur ved UiT. Våren 2015 jobbet hun som universitetslektor ved NTNU.