– En lærers eksamensrøverråd til studentene
Av Tobias S. Slørdahl, førsteamanuensis ved Institutt for klinisk og molekylær medisin og leder ved Center of Assessment in Medical Education.
Denne posten ble opprinnelig publisert på NTNU Medisin og helse. Vi har hentet den fram igjen, i anledning ny eksamenstid!
Et like sikkert novembertegn som at marsipangrisen dukker opp i butikkhylla, er det at studentene trekker inn i lukkede lesesaler for å gjøre seg klare for årets prestasjon: eksamen. Stadig flere fag går over til flervalgsoppgaver (FVO/MCQ) som eksamensformat, hvor studentene må kunne peke ut ett-beste-svar blant flere alternativer. Det beste veien til suksess er selvsagt å studere hardt i forkant.
Hva gjør du når du ikke vet?
På medisinstudiet ved NTNU er det stort sett kun én eksamen per år. Pensum er derfor enormt og ingen student har naturlig nok greid å oppnå 100 prosent riktige svar. Det vil alltid være noe man ikke behersker, slik er det også i livet som yrkesaktiv lege. Men i motsetning til i yrkeslivet har man på eksamen ikke mulighet til å søke hjelp i lærebøker eller andre publikasjoner.
Da blir gode råd dyre. Du sitter der på eksamen. Du har klart de første ti spørsmålene, men så kommer du til noe du ikke har peiling på. Du spretter den første sjokoladen, lener deg tilbake og ser i taket, ber eksamensvakten ta deg med på en liten luftetur. Ingen virkemidler hjelper. Du vet rett og slett ikke svaret, og det er fire alternativer å velge blant. Du kan sannsynlighetsregning og vet at det er 25 prosent sjanse for å tippe riktig. Men finnes det triks for å forbedre dine sjanser, og sørge for at oddsen tipper i din favør?
Foreleserens feil blir din fordel
Kanskje. På samme måte som du som student gjør feil, vil de som lager eksamensoppgaver gjøre feil. Underviserne læres opp i hvordan de skal unngå å tråkke i salaten, men ofte dukker det opp klassiske oppgavefeil på eksamen uansett. Oppgavefeil kan forvirre studenten, men også hjelpe studenten til å tippe riktig. Disse er velkjent for mange studenter, men er du blant de som aldri har hørt uttrykket, får du nå noen tips når kunnskapen din ikke kan hjelpe deg:
- Svaralternativenes lengde: Ettersom vi bruker ett-beste-svar oppgaver, vil eksaminator gjerne være helt sikker på at det beste svaret er best. Da har han en tendens til å legge til mer informasjon i det riktige svaret og det øker sannsynligheten for at det lengste svaret er riktig.
- Grammatisk konsistens: Oppgavevignetten og svaralternativene skal optimalt sett passe sammen. Spør man om hvilket tiltak du gjennomfører (presens), og ett svaralternativ referer til noe du gjennomførte (preteritum), kan du kanskje luke ut dette svaralternativet.
- Logiske tips: Dette er den hyppigst begåtte feilen. Hvis spørsmålet handler om hvilken medikamentell behandling du vil gi og et svaralternativ omhandler en kirurgisk behandling, vet du automatisk at dette ikke er riktig.
- Svaralternativenes sannsynlighet: Mange undervisere vil slite med å komme på tre realistiske gale svar. De har da en tendens til å lage et svært urealistisk siste svaralternativ, dette kan ofte lett lukes ut.
- Repetisjon av ord: Gjentas enkelte ord fra vignetten kun i noen av svaralternativene, øker det sannsynligheten for at ett av disse er riktige.
- Vage uttrykk: Svaralternativer som inneholder vage uttrykk som «hyppig», «ofte» eller «av og til», vil sjelden være riktig, ettersom det ikke er noen konsensus i befolkningen hva disse betyr. Spør du en pasient om han har hyppig avføring og han svarer ja, kan det bety alt fra to ganger i uken til 20 ganger per dag.
- Absolutte uttrykk: Svaralternativ som inneholder alltid, aldri eller kun er sjelden riktig. Det er nemlig sjelden sånn at noe skal gjøres alltid, aldri eller kun i medisinen, ettersom det kommer an på pasient og situasjon.
Nød lærer naken kvinne å spinne. Disse rådene gir deg ikke det riktige svaret, selv om de kanskje kan øke sannsynligheten for å tippe riktig. Det beste rådet er selvsagt å forberede seg godt med å lese, repetere og løse mange oppgaver før eksamen. Øving gjør mester! Lykke til.
Post scriptum: Er du underviser, leser dette og lurer på hvordan du skal lage gode flervalgsoppgaver? Da kan du ta en titt på flervalgsoppgaveveilederen til Fakultet for medsin og helsevitenskap ved NTNU (pdf).
Post scriptum 2: Er du medisin- eller annen helsefagststudent, lege eller annet helsepersonell og ønsker å bryne deg på et godt medisinsk spørsmål hver uke, kan du like/følge Facebooksiden til Center of Assessment in Medical Education.