Ny teknologi kan komme til å overta mange av undervisningsoppgavene som professorer utfører i dag, mener forskere som forsøker å forutse hvordan IT-utviklingen vil for-me fremtiden. Noen forskere er skeptiske til en slik utvikling, andre ønsker den velkommen.

Blant de sistnevnte er vitenskapelig personale og administratorer som ser for seg at fremtidens undervisning vil bli mer effektiv og at studentene vil tjene på at deler av professorens arbeidsområde blir overtatt av multimedia-program, Internet-forelesninger og andre høyteknologiske hjelpemidler. Dermed får professorene mer tid til å jobbe med det de kan aller best, mener optimistene.

Samtidig er det andre vitenskapsfolk som er skeptiske til utviklingen. Blant disse finner vi også lærere som i dag selv bruker ny teknologi i klasserommet. Disse frykter at utviklingen kan spille professorene helt ut over sidelinja. De frykter at store forlag og anerkjente universitet vil alliere seg med en håndfull Nobelpris-vinnere for å selge forelesninger eller hele studiepakker på CD-ROM-plater, eller via Internet. Ifølge kritikerne vil en slik utvikling kunne bety en trussel mot den generelle kvaliteten på undervisningen ved universitetene.

Ny teknologi overtar

Den teknologiske utviklingen vil uansett føre til at det settes søkelys på professorenes arbeidsoppgaver. Tradisjonelt skal professoren ivareta en rekke funksjoner. Han planlegger fag, velger litteraturpensum, utformer og gir forelesninger. Han må bearbeide forskningsresultater, litteratur og egen erfaring og formidle dette til sine studenter. Samtidig skal han også være veileder og sensor. Mye tid går med til å administrere eksamener og evaluere besvarelser. Spørsmålet som innføringen av den nye teknologien reiser, er om studenter og universiteter vil være bedre tjent med at professorene slipper undervisningsoppgavene. Dette kan f.eks skje på følgende måter:

* Et fagopplegg kan i sin helhet bli planlagt av en gruppe anerkjente vitenskapsfolk med tilhold ved et universitet på den andre siden av kloden. Forelesninger kan baseres delvis på materiale som legges ut på Internet og delvis på utsendte instruktører som reiser rundt til universiteter hvor det sitter studenter som tar faget.

* Den tradisjonelle auditorie-forelesningen kan bli erstattet av multimedia-websider som f.eks kan inneholde videoklipp av berømte forelesere innen fagfeltet.

Mindre undervisning kan bety at professorene får mer tid til veiledning og faglige diskusjoner med studentene. Men like sannsynlig er det at enkelte universiteter vil benytte anledningen til å redusere antall professorer for å spare penger.

Oppsigelser i vente?

Disse scenarioene er ikke science fiction. En rekke universiteter eksperimenterer allerede med nye undervisningsformer basert på digital teknologi. Selv om noen av forsøkene mislykkes, vil en eller flere former for ny teknologi komme til å påvirke universitetene i fremtiden. Spørsmålet er bare hvor omfattende forandringene vil bli.

Enkelte amerikanske universiteter som har satset tungt på ny teknologi, har allerede satt søkelyset på professorenes rolle. Opprettelsen av «virtuelle universiteter» har tvunget frem krav om ny-tenkning.

- Det finnes ikke noe bevis for at den tradisjonelle auditorie-forelesningen er den beste og mest effektive for alle studenter, sier rektor John T.Moseley ved University of Oregon.

- Vitenskapelig ansatte bruker mye av tiden sin på å formidle informasjon. Jeg mener at de kan bruke arbeidstiden på en bedre måte. Det kan de oppnå ved å ta i bruk ny teknologi i den grunnleggende undervisningen, sier Moseley.

Andre mener at ideen om at CD-ROM og web-sider skal være like effektive som en lys levende lærer, er både feilaktig og direkte farlig.

- Undervisning er ikke det samme som å putte en CD i PC-en, sier Mary Burgan som er generalsekretær i American Association of University Professors.

- Det vil være katastrofalt om vi fjerner all menneskelig kontakt fra undervisningssituasjonen.

Burgan er redd for at universitetsledere vil se på den nye teknologien som en billig løsning på kompliserte problemer innen høyere utdanning. Førsteamanu-ensis Phil Agre ved University of California i San Diego, som forsker på de sosiale konsekvensene ved innføring av ny teknologi, sier det enda klarere:

- Vitenskapelig ansatte må våkne opp og erkjenne at fremtiden deres står på spill. I løpet av de kommende ti år kan deres jobber komme til å bli radikalt endret ? til det verre, mener han.

Historiske dimensjoner

Utbredelsen av trykte bøker for noen hundre år siden revolusjonerte lærernes jobb. For første gang kunne professorene snakke om informasjon som studentene selv hadde tilegnet seg på egen hånd. Enkelte stiller nå spørsmål om utviklingen innen digitale medier er i ferd med å tvinge frem en ny omveltning av tilsvarende dimensjoner.

Noen professorer som har tatt i bruk digitale hjelpemidler i undervisningen, sier at PC-er kan bidra til et bedre læringsmiljø.

- I gamle dager så vi gjerne på læreren som en «ekspert». Dette er i ferd med å endre seg, påpeker førsteamanuensis Chere Gibson ved University of Wisconsin i Madison.

- Før hadde vi mange passive studenter. De satt der som fugleunger og ventet på at professoren skulle dytte mat ned i halsen på dem. I dag derimot, forventes det at lærerne i større grad skal opptre som guider i informasjonsverdenen. Professorene skal hjelpe studentene ved å lære dem hvordan de skal analysere og sammenstille informasjon, sier hun.

- Professorene kan ikke bare fortsette å forelese etter den gamle modellen. I dag kreves det at studentene engasjeres. Hvis lærerne ikke klarer dette så kan vi like gjerne erstatte dem med en video-spiller og en TV, fremholder hun. Gibson mener at universitetene må begynne å undervise studentene i hvordan de skal lære fra PC- og video-presentasjoner. Dette er ferdigheter de vil få bruk for når de kommer ut i yrkeslivet.

- Romantisering av professor-rollen

Enkelte tror at vi i fremtiden vil få oppleve at undervisningsopplegg for hele fag eller emner vil bli utviklet av professorer, IT-eksperter og designere som jobber sammen i forlag eller på anerkjente universiteter som f.eks MIT. Studieopplegget vil bli utarbeidet på samme måte som man produserer en Hollywood-film eller et dataspill. Andre tror at fremtidens professorer fortsatt vil få et ord med i laget når det gjelder å sy sammen fag som de selv har ansvaret for. Men de blir nødt til å samarbeide med «teknikere» som utvikler multimedia-presentasjoner. Enkelte professorer frykter at en slik utvikling vil føre til at de mister styringen over undervisningen. Skeptikerne ser for seg at den jevne professor om ti år ikke en gang har innflytelse over studieplanen for sine egne klasser.

Nestleder Carol Twigg i Educom (Amerikansk organisasjon som arbeider for større utbredelse av ny teknologi i akademia) mener imidlertid at professorens jobb i klasserommet ofte romantiseres for mye. Hun sier at de fleste som diskuterer undervisningsmetoder innen høyere utdanning argumenterer slik at man skulle tro at alle professorer underviser historie for hovedfagstudenter i Oxford. Hun peker på at hverdagen for professorer flest snarere består i å presentere standard basis-kunnskap fra en lærebok. I slike tilfeller mener Twigg at studentene like gjerne kan sendes til datasalen med beskjed om å finne informasjonen på Internet. Da kan de lære i det tempoet som de selv liker best.

Slipper å sette karakterer

Twigg får svar fra Lawrence Gold som er en av direktørene i den amerikanske lærerorganisasjonen. Han peker på at selv det mest elementære innføringskurs innebærer en stor grad av improvisasjon fra lærerens side. Han mener at Twigg sprer myter om lærer-jobben. Mange professorer tilpasser undervisningen i samsvar med særtrekk i klassen de underviser, hevder han. Og selv ikke den mest glorete og trendy web-presentasjon kan måle seg med spontaniteten som utfoldes i en «live» forelesning.

En annen utfordring til den tradisjonelle professor-rollen kommer fra «virtuelle universitet», som f.eks Western Governors University. Her planlegger man å tilby undervisning ved hjelp av video, Internet og andre digitale medier. Innholdet i fagene bygges på en blanding av undervisningsopplegg fra vanlige universiteter og på materiale som skreddersys av forleggere og multimedia-teknikere. En av de nye ideene som de virtuelle universitetene bringer med seg er at studentene ikke lenger skal evalueres av sine on-line lærere, men av en anonym - og objektiv - tredje-part. Dette skjer ved å innføre standardiserte prøver for å måle studentens nivå i alle fag, også innen klassiske universitetsfag som f.eks engelsk og historie. Tilsvarende standard-prøver brukes i dag i profesjonsstudiene, blant annet for å teste vordende jurister og sykepleiere.

- Vi tror arbeidsgiverne vil sette pris på å få se en tilnærmet objektiv vurdering av studentenes kompetanse utført av en tredje-part, sier studiedirektør Robert C.Albrecht ved Western Governors University. Carol Twigg i Educom antar at fremtidens professorer ikke lenger vil trenge å utarbeide tester eller semesteroppgaver for studenter på grunn-nivået innen høyere utdanning.

- Professorene kaster bort tiden når de sitter og utarbeider prøver og tester for disse studentene. Universitetene bør i stedet samarbeide om å opprette nasjonale databaser hvor professorene selv kan plukke ferdig utarbeidede prøver, sier Twigg.

Universiteter som supermarkeder

Men kritikere, som f.eks førsteamanuensis Chere Gibson ved University of Wisconsin, er redd for at slike standard-tester bare vil måle hvilken mengde av kunnskap studentene har klart å lese, mens de ikke vil si noe om hva de faktisk har forstått av det de har lest. Gibson anser ikke standard-testene som noe seriøst verktøy for bruk innen høyere utdanning.

Selv de største teknologi-optimistene innrømmer at det ikke er snakk om at ny teknologi vil utradere den tradisjonelle undervisningsmodellen slik vi kjenner den i dag. Sannsynligvis vil ulike former for undervisning leve side ved side. På samme måte som et supermarked på samme tid kan tilby både selvbetjening og betjente disker for f.eks kjøtt og fisk, vil fremtidens universitet tilby et vidt spekter av undervisningsformer.

som en «ekspert». Dette er i ferd med å endre seg, påpeker førsteamanuensisChere Gibson ved University of Wisconsin i Madison.

- Før hadde vi mange passive studenter. De satt der som fugleunger og ventet på at professoren skulle dytte mat ned i halsen på dem. I dag, derimot, forventes det at lærerne i større grad skal opptre som guider i informasjonsverdenen. Professorene skal hjelpe studentene ved å lære dem hvordan de skal analysere og sammenstille informasjon, sier hun.

- Professorene kan ikke bare fortsette å forelese etter den gamle modellen. I dag kreves det at studentene engasjeres. Hvis lærerne ikke klarer dette, så kan vi like gjerne erstatte dem med en video-spiller og en TV, fremholder hun. Gibson mener at universitetene må begynne å undervise studentene i hvordan de skal lære fra PC- og video-presentasjoner. Dette er ferdigheter de vil få bruk for når de kommer ut i yrkeslivet.

Enkelte tror at vi i fremtiden vil få oppleve at undervisningsopplegg for hele fag eller emner vil bli utviklet av professorer, IT-eksperter og designere som jobber sammen i forlag eller på anerkjente universiteter som f.eks MIT. Studieopplegget vil bli utarbeidet på samme måte som man produserer en Hollywood-film eller et dataspill. Andre tror at fremtidens professorer fortsatt vil få et ord med i laget når det gjelder å sy sammen fag som de selv har ansvaret for. Men de blir nødt til å samarbeide med «teknikere» som utvikler mul-timedia-presentasjoner. Enkelte professorer frykter at en slik utvikling vil føre til at de mister styringen over undervisningen. Skeptikerne ser for seg at den jevne professor om ti år ikke en gang har innflytelse over studieplanen for sine egne klasser.

- Romantisering av professor-rollen

Nestleder Carol Twigg i Educom (amerikansk organisasjon som arbeider for større utbredelse av ny teknologi i akademia) mener imidlertid at professorens jobb i klasserommet ofte romantiseres for mye. Hun sier at de fleste som diskuterer undervisningsmetoder innen høyere utdanning, argumenterer slik at man skulle tro at alle professorer underviser historie for hovedfagstudenter i Oxford. Hun peker på at hverdagen for professorer flest snarere består i å presentere standard basiskunnskap fra en lærebok. I slike tilfeller mener Twigg at studentene like gjerne kan sendes til datasalen med beskjed om å finne informasjonen på Internet. Da kan de lære i det tempoet som de selv liker best.

Slipper å sette karakterer

Twigg får svar fra Lawrence Gold som er en av direktørene i den amerikanske lærerorganisasjonen. Han peker på at selv det mest elementære innføringskurs innebærer en stor grad av improvisasjon fra lærerens side. Han mener at Twigg sprer myter om lærerjobben. Mange professorer tilpasser undervisningen i samsvar med særtrekk i klassen de underviser, hevder han. Og selv ikke den mest glorete og trendy web-presentasjon kan måle seg med spontaniteten som utfoldes i en «live» forelesning.

En annen utfordring til den tradisjonelle professor-rollen kommer fra «virtuelle universitet», som f.eks Western Governors University. Her planlegger man å tilby undervisning ved hjelp av video, Internet og andre digitale medier. Innholdet i fagene bygges på en blanding av undervisningsopplegg fra vanlige universiteter og på materiale som skreddersys av forleggere og multimedia-teknikere. En av de nye ideene som de virtuelle universitetene bringer med seg er at studentene ikke lenger skal evalueres av sine on-line lærere, men av en anonym - og objektiv - tredjepart. Dette skjer ved å innføre standardiserte prøver for å måle studentens nivå i alle fag, også innen klassiske universitetsfag som f.eks engelsk og historie. Tilsvarende standardprøver brukes i dag i profesjonsstudiene, blant annet for å teste vordende jurister og sykepleiere.

- Vi tror arbeidsgiverne vil sette pris på å få se en tilnærmet objektiv vurdering av studentenes kompetanse utført av en tredjepart, sier studiedirektør Robert C.Albrecht ved Western Governors University. Carol Twigg i Educom antar at fremtidens professorer ikke lenger vil trenge å utarbeide tester eller semesteroppgaver for studenter på grunnivået innen høyere utdanning.

- Professorene kaster bort tiden når de sitter og utarbeider prøver og tester for disse studentene. Universitetene bør i stedet samarbeide om å opprette nasjonale databaser hvor professorene selv kan plukke ferdig utarbeidede prøver, sier Twigg.

Universiteter som supermarkeder

Men kritikere, som f.eks førsteamanuensis Chere Gibson ved University of Wisconsin, er redd for at slike standard-tester bare vil måle hvilken mengde av kunnskap studentene har klart å lese, mens de ikke vil si noe om hva de faktisk har forstått av det de har lest. Gibson anser ikke standardtestene som noe seriøst verktøy for bruk innen høyere utdanning.

Selv de største teknologi-optimistene innrømmer at det ikke er snakk om at ny teknologi vil utradere den tradisjonelle undervisningsmodellen slik vi kjenner den i dag. Sannsynligvis vil ulike former for undervisning leve side ved side. På samme måte som et supermarked på samme tid kan tilby både selvbetjening og betjente disker for f.eks kjøtt og fisk, vil fremtidens universitet tilby et vidt spekter av undervisningsformer.

Canadiskeprofessorerstreiket mot ny teknologi

Professorer i York i Canada gikk tidligere i år i demonstrasjonstog med plakater som sa «Mennesker underviser, ikke TV» og «Klon sauer, ikke universitetsfag». Bruk av ny teknologi var et sentralt tema i en univer-sitetsstreik som varte i 55 dager.

Fagforeningsledere hevder at streiken førte til at de vant frem med sitt syn. I den nye avtalen som det vitenskapelige personalet inngikk med Toronto university etter streiken, er det tatt med en oppsiktsvekkende klausul som sikrer at professorer ikke skal kunne pålegges å bruke ny teknologi i klasserommet eller å legge ut sine fagopplegg på Internet. Avtalen sier også at avgjørelser om å bruke video i fjernundervisning «skal være i samsvar med pedagogiske og akademiske vurderinger som foretaes av vitenskapelige ansatte innen det aktuelle fagfeltet».

Frykter utviklingen

Den lokale fagforeningslederen David Clipsham sier at de ansatte gjennom streiken ville komme universitetsledelsen i forkjøpet i teknologi-utviklingen. De ansatte fryktet at ledelsen alt for raskt ville innføre ny teknologi som egentlig ingen skjønner rekkevidden eller konsekvensene av i dag. Fagforeningen var svært opptatt av å beskytte professorenes selvstendige stilling.

- Når du overfører et komplett undervisningsmateriale til web, gir du fra deg kontrollen over hvordan informasjonen benyttes, påpeker historieprofessoren David Noble.

- Når du tilpasser ditt fagopplegg til en web-side som er konstruert av utenforstående og der teknologien setter rammene for hva du kan gjøre eller ikke gjøre, kan sluttresultatet bli ganske annerledes enn du egentlig ønsker, mener Noble. En annen professor som deltok i streiken, tror rett og slett ikke at bruken av ny teknologi i klasserom er noe fremskritt for undervisningen:

- Jeg er ikke interessert i å bruke world wide web i min undervisning. Jeg er på ingen måte overbevist om at dette er noe verktøy som egner seg i pedagogisk virksomhet, sier Janice Newson som er førsteamanuensis i sosiologi.

Hun hevder at multimedia-program som er beregnet for bruk i undervisningen har store mangler. Den menneskelige kontakten mellom lærer og student forsvinner. Studentenes evne til kritisk tenkning reduseres fordi de rett og slett druknes i all slags informasjon, ofte nonsens pakket inn i digital glitter og stas. Newson mener også at bruken av moderne data-verktøy fører til sløsing med tiden fordi det alltid er noe som ikke fungerer slik det skal.

Både Newson og Noble frykter at de engang i fremtiden vil bli erstattet av nye teknologiske løsninger som de selv kanskje er med på å berede grunnen for i dag. De tror at den økte bruken av web-sider og video-forelesninger i undervisningen på sikt vil føre til at universitetene sier opp ansatte.

Krever kompensasjon

Studiedirektør Paula H. O´Reilly benekter at ledelsen ved universitetet hadde noe ønske om å tvinge professorer til å ta i bruk ny teknologi. Hun sier at de fleste beslutningene om bruk av ny teknologi er blitt fattet av institutter innenfor universitetet eller enkeltstående professorer. O´Reilly sier at ledelsen vil respektere vitenskapelig ansatte som ikke ønsker å bruke ny teknologi i undervisningen.

Den nye avtalen som de vitenskapelig ansatte i York fikk i stand, inneholder også et punkt om at det skal opprettes en komité som skal se nærmere på hvilke følger innføring av ny teknologi vil få ved universitetet.

I USA er innføring av ny teknologi nå stadig oftere tema for forhandlinger mellom ansatte og deres arbeidsgivere ved universitetene. De ansatte prøver blant annet å oppnå kompensasjon for konvertering av undervisningsmateriell til web eller andre nye medier. Løfter om ikke å pålegge bruk av ny teknologi, er imidlertid foreløpig relativt uvanlig.

Ny trend?

Professor Noble, som har teknologihistorie som fagområde, mener at han ser begynnelsen på en trend hvor «undervisning» blir forsøkt definert som en vare. Etter hvert som universitetene finner metoder for å digitalisere undervisningen, risikerer professorene å bli geleidet ut bakdøra, akkurat på samme måte som de ansatte ved samlebåndene i industrien er blitt erstattet av roboter. Han peker på at et universitet i Los Angeles har pålagt alle lærere ved et fakultet å lage web-sider for sine fag. (Dette gjelder University of California (UCLA), College of Letters and Science. Oversetters anmerkn.)

- Dette er et tegn på hva som kommer. Vi vitenskapelig ansatte må arbeide hardt for å beskytte oss mot denne utviklingen, sier professor David Noble.

Gjengitt med tillatelse fra The Chronicle of Higher Education (USA) © 1997. Artiklene er noe forkortet. Oversettelse ved Jan Erik Kaarø.