kvalifisert for ros eller ris?
I et leserinnlegg i forrige nummer av Universitetsavisa stiller Kari Skogstad og Aslaug Helene Strømmen spørsmål ved «jenter og data» tiltakets suksess - ut fra antatte årsakssammenhenger og slutninger basert på disse.
Det er grunn til å kommentere enkelte punkter i argumentasjonen.
Først noen summariske begrunnelser for at tiltaket ble satt i gang;
* Den nasjonale utdanningskapasitet innen IT-fag er underdimensjonert. Beregninger tilsier at kapasiteten i hvert fall bør dobles - sett i forhold til 1996 opptaket. Mangelen på IT-kompetent arbeidskraft på siv.ing./ cand.scient. nivå representerer en bremsekloss i næringen, noe som manifesterer seg i form av et opphetet, usunt arbeidsmarked. Som nasjonal hovedaktør innenfor siv.ing.utdanning i data har NTNU et ansvar for å respondere på slike signaler.
* En rekke av utfordringene innenfor utvikling og implementering av informasjonsteknologi i dag fordrer egenskaper som finnes oftere hos kvinner enn hos menn. IT-næringen har derfor eksplisitt gitt uttrykk for at de ønsker flere kvinnelige kandidater med IT kompetanse.
* Endringer innenfor informasjonsteknologien i dag legger premisser for morgendagens samfunn. Hvis ikke kvinner deltar i denne fagutviklingen, er det fare for at kvinnelige verdier og prioriteringer utelates i de valg som gjøres. Endringshastigheten i faget er høy. En rekke tog går idag. I det radiointervjuet studentene viser til, ønsket jeg å poengtere den ekstreme dynamikken i utviklingen innen informasjonsteknologi som begrunnelse for å foreta fokuserte tiltak innen IT. At det kom til uttrykk som en beskrivelse av andre fag som «stillestående», er et eksempel på at den bergenske retorikken av og til løper fortere enn forstanden. Det beklager jeg. At IT løper fort, innebærer ikke at andre fag står stille.
Derfor fokus på IT i form av økning i siv.ing plasser og hovedfagsplasser, derfor fokus på jenter og derfor fokus nå.
Jenteopptaket har vakt positiv oppmerksomhet i norsk næringsliv. KUF omtaler prosjektet spesielt i hovedinnledningen til St. prp. nr. 1 (97-98) i avsnittet om teknisk-naturvitenskapelige fag, og NFR har tildelt NTNU et nasjonalt ansvar for å bedre rekrutteringen av jenter til IT-fag.
Når det antydes at Rektor-atet lener seg tilbake og nedprioriterer rekruttering til teknologistudiene generelt på grunn av tildelte laurbær i kjølvannet av «jenter og data», er det en virkelighetsbeskrivelse som ledelsen ikke deler. I siste nummer av Universitetsavisa oppfordrer undertegnede under «Innspill» fagmiljøene til å respondere på den utsendte Tveitereid-rapporten. Videre planlegges ved NTNU et «student-tutoring» prosjekt i samarbeid med NHO for å motivere elever i videregående skole til å velge realfag. Teknologiske problemstillinger med stor betydning for samfunnsutviklingen vil bli brukt for å illustrere at realfaglig kompetanse er viktig.
Med andre ord, at ledelsen velger inn IT, innebærer ikke at andre teknologiske fagretninger velges ut.
Det antydes videre i leserinnlegget fra Skogstad og Strømmen at «jenter og data» må ta skylden for en manglende rekruttering av jenter til de øvrige teknologifakultetene. Det vises til en undersøkelse foretatt av studieavdelingen, som forteller at en del av jentene som takket ja til studieplass på data, også hadde tilbud om studieplass i andre teknologifag. Underforstått, «jenter og data» har «stjålet» potensielle studenter fra andre fakulteter. Prosjektets suksess må med andre ord hefte for andres nederlag. Et lite regnestykke er på sin plass for å illustrere gehalten i en slik argumentasjon. I 1996 hadde teknologifakultetene et opptak av 1585 studenter, av disse var 333 jenter (20.9 %). Erfaringsmessig takker ca. 60 % av jenter som får tilbud om studieplass ved teknologifakultetene nei til tilbudet, noe som innebærer at omkring 830 fikk tilbud om plass ved opptaket i 1996. Med andre ord, sannsynligvis hadde ca. 500 jenter takket nei. Av undersøkelsen til studieavdelingen går det frem at 29 av jentene i «jenter og data» hadde tilbud om studieplass ved andre teknologifakulteter. Erfaringen tilsier at disse representerer under 6 % av «bortvalgsjentene». Legestudiet er teknologifagenes viktigste konkurrent hos «bortvalgsjentene» - ikke «jenter og data».
For å øke jenteandelen i teknologistudiene må kreftene brukes på
- å dreie jentenes interesse mot realfag (bare 1600 jenter har 3MX, 2FY på landsbasis),
- å markedsføre teknologi som et attraktivt virkefelt for jenter,
- å redusere jenters bortvalg av tilbud om studieplass innen teknologifag.
Å fokusere på 6 % av «bortvalgsjentene» i denne sammenhengen er å rette baker for smed.
Hvorvidt tiltaket «jenter og data» har vært en suksess, kommer an på øynene som ser. Er man prinsipielt mot kvotering, kan ikke slike tiltak rubriseres som suksess ? uansett. Det er vel sakens kjerne.