Rune Johan Krumsvik

Professor i pedagogikk, Universitetet i Bergen

For 11 år siden startet vi vår forskning på adaptiv teknologi med «KI under panseret». Spoler vi tiden tilbake til 2015, er det flere lærdommer vi kan ta med oss fra denne perioden.

«Ting tar tid» er et velkjent munnhell i høyere utdanning. Fra en god idé oppstår til den blir realisert, kan det ofte ta betydelig tid. I mange sammenhenger er dette både nødvendig og ønskelig. Akademias kvalitetssikringssystemer, fagfellevurdering og institusjonelle prosesser bidrar til å forankre nye ideer på en grundig og forsvarlig måte.

Samtidig ser vi nå at utviklingen innen kunstig intelligens utfordrer dette tempoet – og vår kunnskapsberedskap. KI fremstår nå bl.a. i Studiebarometeret som et «moving target», hvor "early adopters" og "frontrunners" raskt utforsker nye muligheter, mens andre deler av akademia er mer avventende. Dette er helt naturlig og kan, på sitt beste, bidra til å dempe teknologideterminisme og fremme mer kritiske diskurser om dette teknologiske paradigmeskiftet.

Denne KI-utviklingen kan også tolkes som en pågående epistemisk forskyvning, der etablerte forståelser av kunnskap, ekspertise og vurderingsformer utfordres av en form for symbiotisk intelligens. I et slikt landskap blir spørsmålet om kunnskapsberedskap stadig mer sentralt. Kunnskapsberedskap handler ikke bare om digital kompetanse, symbiotisk intelligens og kunnskapsfronten, men også om evnen til å identifisere slike epistemiske forskyvninger tidlig, analysere dem kritisk og utvikle institusjonelle strategier som gjør oss i stand til å håndtere dem.

Vi så allerede konturene av dette i internasjonale metaanalyser i 2014, og i vår egen KI-forskning fra 2015, der adaptive læremidler med «KI under panseret» – ga indikasjoner på hva som var i vente. Vi nevnte i 2017 at «utdanningsledere må sette seg inn i hva Learning Analytics, Big Data og adaptiv læring kan bety for studenters læringsarbeid» (2017, s. 17), samt i kronikker. I perioden 2018–2022 ble kunnskapsgrunnlaget for generativ KI gjennomgått mer systematisk. Fra mars 2023 pre-testet vi KI-kapabiliteten på noen av de største nasjonale eksamenene.

Eksemplene illustrerer et velkjent fenomen: Det kan ta lang tid fra innsikt til institusjonell handling. Selv om det finnes gode grunner til at akademia arbeider langsomt og grundig, er det likevel relevant å stille spørsmålet om kunnskapsberedskapen kunne vært bedre utviklet i møte med det teknologiske paradigmeskiftet KI representerer – og som vi så konturene av for 10–12 år siden.

Dette er noen av perspektivene jeg vil adressere i mitt foredrag på NTNU-konferansen, hvor jeg vil adressere hvorvidt vi står overfor behovet for et temposkifte i akademia – slik at både kunnskapsberedskap, symbiotisk intelligens og faglig ansvarlighet kan ivaretas i et stadig mer dynamisk KI-landskap.

På konferansen bidrar Krumsvik med et forskningsforankret og kritisk-refleksivt perspektiv på hvordan kunstig intelligens kan brukes til å fremme læring i høyere utdanning. Hans bidrag er særlig viktig for å forstå samspillet mellom teknologi, pedagogikk og læringskultur, og for å belyse hvordan KI kan integreres på en faglig, etisk og pedagogisk forsvarlig måte.

Rune Krumsvik er læringsforsker og professor (dr.philos.) i pedagogikk ved Universitetet i Bergen. Han er en sentral nasjonal og internasjonal stemme innen digital læring, pedagogisk bruk av teknologi og kunstig intelligens i utdanning. Krumsvik er grunnlegger og leder for Digital Learning Communities – Artificial Intelligence Centre, samt grunnlegger og leder for forskningsgruppen DLC og forskerskoleleder for NORED.

Gjennom sin forskning har Krumsvik særlig fokusert på hvordan digital teknologi og kunstig intelligens påvirker læringsprosesser, profesjonsutøvelse og pedagogisk praksis i høyere utdanning. Han har bidratt vesentlig til å utvikle teoretiske og empiriske perspektiver på digital kompetanse, lærerroller og læringsdesign i møte med KI, og kombinerer dette med lang erfaring som merittert underviser.

English

At the conference, Krumsvik contributes a research-based and critically reflective perspective on how artificial intelligence can be used to promote learning in higher education. His contribution is particularly important for understanding the interplay between technology, pedagogy, and learning culture, and for illuminating how AI can be integrated in a academically sound, ethically responsible, and pedagogically justified manner.

Rune Krumsvik is a learning researcher and Professor (Dr. Philos.) of Education at the University of Bergen. He is a prominent national and international voice in the fields of digital learning, pedagogical use of technology, and artificial intelligence in education. Krumsvik is the founder and director of the Digital Learning Communities – Artificial Intelligence Centre, as well as the founder and leader of the DLC research group and research school director for NORED.

Through his research, Krumsvik has focused in particular on how digital technology and artificial intelligence influence learning processes, professional practice, and pedagogical approaches in higher education. He has made substantial contributions to the development of theoretical and empirical perspectives on digital competence, teacher roles, and learning design in the context of AI, and combines this with extensive experience as a merited teacher.

Mohammed Khalil

Førsteamanuensis i AI og utdanning, Universitetet i Bergen (UiB)

På konferansen bidrar Khalil med et forskningsforankret og fremtidsrettet perspektiv på hvordan kunstig intelligens kan brukes til å fremme læring i høyere utdanning, samtidig som personvern, etikk og ansvarlig databruk ivaretas. Hans bidrag er særlig viktig for å forstå hvordan KI-baserte analyser kan støtte både studenter og undervisere på en pedagogisk meningsfull og bærekraftig måte.

Mohammed Khalil er førsteamanuensis i kunstig intelligens og utdanning ved Centre for the Science of Learning and Technology (SLATE) ved Universitetet i Bergen. Han er mottaker av den prestisjefylte Meltzerprisen for yngre forskere, og regnes som en ledende forsker innen skjæringspunktet mellom kunstig intelligens, læringsanalyse og pedagogisk praksis i høyere utdanning.

Khalil leder teknologiklyngen i det nyetablerte nasjonale senteret AI LEARN – AI Centre for the Empowerment of Human Learning, og har en sentral rolle i utviklingen av forskningsbasert kunnskap om hvordan KI og læringsanalyse kan brukes til å styrke læring, undervisning og studiekvalitet. Internasjonalt er han visepresident i Society for Learning Analytics Research (SoLAR), den ledende faglige organisasjonen for forskning på læringsanalyse.

English

At the conference, Khalil contributes a research-based and forward-looking perspective on how artificial intelligence can be used to enhance learning in higher education, while ensuring privacy, ethics, and responsible data practices. His contribution is particularly important for understanding how AI based analytics can support both students and educators in pedagogically meaningful and sustainable ways.

Mohammed Khalil is an Associate Professor of Artificial Intelligence and Education at the Centre for the Science of Learning and Technology (SLATE) at the University of Bergen. He is a recipient of the prestigious Meltzer Award for Young Researchers and is widely recognised as a leading scholar at the intersection of artificial intelligence, learning analytics, and pedagogical practice in higher education.

Khalil leads the Technology Cluster of the newly established national centre AI LEARN – AI Centre for the Empowerment of Human Learning, and plays a key role in advancing research-based knowledge on how AI and learning analytics can be used to strengthen learning, teaching, and educational quality. Internationally, he serves as Vice President of the Society for Learning Analytics  Research (SoLAR), the leading professional organisation for learning analytics research.

Trond Aalberg

Professor i informatikk, NTNU

Kunstig intelligens (KI) er i ferd med å drastiske endre hvordan programvaresystemer utvikles. Programmering og utvikling av programvare har utmerket seg som et område hvor KI presterer svært godt og kan automatisere mange av arbeidsprosessene.

Fremtidens utviklere vil bli planleggere og dirigenter og ha behov for andre - eller flere - kompetanser enn det vi i dag vektlegger i utdanningen. I dette foredraget tar vi utgangspunkt i KI som profesjonelt verktøy i programvareutviklingsindustrien, og diskuterer hvilke kompetanser som bør vektlegges i fremtidig tilpasningen av utdanningene.

KI-støtte i utviklingsarbeid har også store implikasjoner for læring i dette faget. Hvordan kan vi best tilrettelegge for læring av de nødvendige kompetansene, når verktøyene vi bruker kan lage systemene for oss?

På konferansen bidrar han med et teknologisk og pedagogisk fundert perspektiv på hvordan kunstig intelligens og data-drevet teknologi kan støtte læring, utforskende arbeidsformer og utvikling av framtidsrettede læringsmiljøer i høyere utdanning.

Trond Aalberg er professor ved Institutt for datateknologi og informatikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), og er tilknyttet forskningsgruppen Data and Artificial Intelligence. Hans forskning er rettet mot metoder og teknikker for å gjøre digitalt innhold tilgjengelig, søkbart og meningsfullt i møte med brukerbehov, med særlig vekt på metadata, ontologier, semantiske beskrivelser, søketjenester og samarbeidende og brukerdrevne utviklingsprosesser.

Aalberg har et sterkt engasjement for læringsteknologi og utvikling av innovative lærings- og undervisningsformer i høyere utdanning. Han har bred undervisningserfaring på bachelor- og masternivå, blant annet innen programmering, webutvikling og videreutdanning for lærere. I perioden 2013–2016 var han nestleder ved instituttet med ansvar for utdanning, og har hatt en sentral rolle i utvikling og ledelse av studieprogrammer innen informatikk, datateknologi og informasjonssystemer.

For tiden deltar Aalberg i det nasjonalt finansierte SFU-prosjektet Excited, hvor han leder prosjektet Projects of Becoming, samt NTNU Beta-prosjektet med fokus på tidlig utprøving av innovative 
læringsteknologier. 

English

At the conference, he contributes a technologically and pedagogically grounded perspective on how artificial intelligence and data-driven technologies can support learning, exploratory approaches, and the development of future-oriented learning environments in higher education.

Trond Aalberg is a Professor at the Department of Computer Science at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU) and is affiliated with the research group Data and Artificial Intelligence. His research focuses on methods and techniques for making digital content accessible, searchable, and meaningful in relation to user needs, with particular emphasis on metadata, ontologies, semantic representations, information retrieval services, and collaborative and user-driven development processes.

Aalberg has a strong commitment to learning technologies and the development of innovative teaching and learning practices in higher education. He has extensive teaching experience at both undergraduate and master’s levels, including programming, web development, and continuing education for teachers. From 2013 to 2016, he served as Deputy Head of the Department with responsibility for education and has played a central role in the development and leadership of study programmes in computer science, computer engineering, and information systems.

Currently, Aalberg is involved in the nationally funded Centre for Excellence in Education (SFU) project Excited, where he leads the project Projects of Becoming, as well as the NTNU Beta project, which focuses on early-stage experimentation with innovative learning technologies.

Gerit Pfuhl

Professor ved Institutt for psykologi, NTNU

Grasping complex concepts becomes far easier when learners are supported with visualizations, animations, simulations, and step by step reasoning. Neuroscience—along with the broader effort to understand how the brain works—cannot be effectively taught through dry facts or simple 2D diagrams alone. Despite this, large undergraduate courses still rely primarily on traditional lectures and textbooks. Large language models can serve as sparring partners for exploring ideas, but what if AI could also assist with visualization?

In an undergraduate neuroscience course with roughly 400 students, a mandatory assignment required students to create short videos explaining one of ten foundational concepts, eight of which focused on neural computation. This raises an important question: Can students use AI based video tools effectively to support their learning and communication of complex neuroscientific ideas?

Gizella Apjok

Rådgiver, Seksjon for læringsstøtte og digitale tjenester, NTNU

På konferansen deler Apjok konkrete erfaringer fra prosjekter og viser hvordan læringsstøttende bruk av språkmodeller kan implementeres i undervisning og veiledning. Hennes bidrag gir verdifull innsikt for undervisere og utdanningsutviklere som ønsker å ta i bruk KI på en pedagogisk begrunnet, praksisnær og bærekraftig måte i høyere utdanning.

Gizella Apjok er rådgiver ved Seksjon for læringsstøtte og digitale tjenester ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Hun arbeider med pedagogisk og læringsfremmende bruk av digitale verktøy i høyere utdanning, med særlig vekt på hvordan språkmodeller og kunstig intelligens kan støtte studenters læring og faglige utvikling.

Apjok har gjennomført og fulgt opp flere utviklingsprosjekter der språkmodeller brukes i oppgaveskriving for bachelor- og masterstudenter. I disse prosjektene har hun hatt fokus på å utvikle strukturerte og didaktisk forankrede opplegg som styrker studentenes skrivekompetanse, refleksjon og kritiske vurdering, samtidig som prinsipper for akademisk integritet og ansvarlig KI-bruk ivaretas.

English

At the conference, Apjok shares concrete experiences from projects and demonstrates how learning-supportive use of language models can be implemented in teaching and supervision. Her contribution offers valuable insights for educators and educational developers seeking to adopt AI in a pedagogically grounded, practice-oriented, and sustainable manner in higher education.

Gizella Apjok is an adviser at the Section for Learning Support and Digital Services at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU). She works with the pedagogical and learningenhancing use of digital tools in higher education, with particular emphasis on how language models and artificial intelligence can support students’ learning and academic development.

Apjok has carried out and followed up several development projects in which language models are used in assignment writing for undergraduate and master’s students. In these projects, she has focused on developing structured and didactically grounded approaches that strengthen students’ writing competence, reflection, and critical judgement, while ensuring principles of academic integrity and responsible AI use.

Arne Styve

Førstelektor, NTNU

På konferansen bidrar Styve med konkrete erfaringer fra undervisning der generativ KI brukes som støtte for læring i høyere utdanning. Hans bidrag er særlig relevant for undervisere som ønsker å utforske hvordan KI kan inngå i profesjonsutdanninger på en pedagogisk begrunnet, praksisnær og ansvarlig måte.

Arne Styve er førstelektor ved Institutt for IKT og realfag ved Norges teknisk-naturvitenskapelige i Ålesund, en stilling han har hatt siden 2014. Før han gikk inn i akademia, hadde han over 20 års erfaring fra industrien som programvareutvikler, teknisk leder og teamleder i ulike sektorer, noe som gir ham et solid og praksisnært perspektiv på utdanning og kompetanseutvikling.

Som underviser arbeider Styve kontinuerlig med å utvikle innovative undervisningsformer som styrker studentenes læring, særlig innen profesjonsrettede utdanninger. Siden fremveksten av ChatGPT i 2022 har han hatt et særskilt fokus på hvordan generativ kunstig intelligens kan integreres i undervisningen på en læringsfremmende måte, samtidig som studentenes kritiske tenkning, refleksjon og faglige selvstendighet ivaretas.

English

At the conference, Styve shares concrete teaching experiences where generative AI is used to support learning in higher education. His contribution is particularly relevant for educators who wish to explore how AI can be integrated into professional degree programmes in pedagogically grounded, practice-oriented, and responsible ways.

Arne Styve is a Senior Lecturer at the Department of ICT and Natural Sciences at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU) in Ålesund, a position he has held since 2014. Prior to entering academia, he accumulated more than 20 years of industry experience as a software developer, technical lead, and team leader across a range of sectors, providing him with a strong and practice-oriented perspective on education and competence development.

As an educator, Styve continuously works to develop innovative teaching approaches that enhance student learning, particularly within professional and applied degree programmes. Since the emergence of ChatGPT in 2022, he has placed special emphasis on integrating generative artificial intelligence into teaching in ways that promote learning while fostering students’ critical thinking, reflection, and academic independence.

Loïs Vanhée

Forsker og underviser, Umeå University | TAIGA co-director

På konferansen bidrar Vanhée med et kritisk og nyanserende perspektiv på kunstig intelligens i læring og utdanning. Han belyser hvordan KI-systemer kan utvikles og brukes på måter som tar hensyn til menneskelige behov, sårbarhet og emosjoner, og hvorfor slike perspektiver er avgjørende når KI tas i bruk i læringsmiljøer i høyere utdanning.

Hans bidrag er særlig relevant for deltakere som er opptatt av ansvarlig KI, tverrfaglighet og teknologiens rolle i et menneskelig og sosialt bærekraftig utdanningssystem.

Loïs Vanhée er forsker og underviser ved Umeå University og meddirektør for TAIGA – universitetets tverrfaglige senter for AI for Good. Hans arbeid befinner seg i skjæringspunktet mellom kunstig intelligens, psykologi, pedagogikk og samfunnsvitenskap, med et særlig fokus på ansvarlig og menneskesentrert utvikling av KI.

Vanhées primære forskningsområde er Anxiety-Sensitive Artificial Intelligence (AnxSAI) – kunstige systemer som kan modellere, ta hensyn til eller respondere på menneskelig angst.

Gjennom dette arbeidet utforsker han grunnleggende spørsmål om hva intelligens er, hvordan menneskelige kognitive og sosiale prosesser kan modelleres i tekniske systemer, og hvilke etiske, pedagogiske og samfunnsmessige konsekvenser slike systemer har. Forskningen bygger på tverrfaglige metoder, solid forankret i psykologi og sosiologi, og anvendes blant annet i sosiale simuleringer, beslutningsstøtte, robotikk og planleggingssystemer.

English

When we think of ideal teachers or mentors, we often think of someone who is not only good on the material to be learned, but who can also understand and adapt to the specific broader context of learning and learners: “it is 8AM, let’s start by a practical exercise to wake up”.  Yet AI system design primarily focuses on narrower frames such as selecting which feedback to deliver towards maximizing grades. The complex cognitive machinery and social contexts inherent to learning and learners are often forgotten.

This presentation will introduce ongoing research activities on designing AI systems for education that can capture and respond to broader cognitive and social contexts. To exemplify, we will focus on the exercise of identifying whether learners solve given problems through repetitive versus creative reasoning, showing that AI solutions can reach expert-level human-level performance for a fraction of the time and cost. We will then conclude by broadening up on the exciting prospects of designing AI-equipped educative systems that can better respond to richer learning contexts.

At the conference, Vanhée contributes a critical and nuanced perspective on artificial intelligence in learning and education. He highlights how AI systems can be developed and used in ways that take into account human needs, vulnerability, and emotions, and why such perspectives are essential when AI is introduced into learning environments in higher education. His contribution is particularly relevant for participants concerned with responsible AI, interdisciplinarity, and the role of technology in a human- and socially sustainable education system.

Loïs Vanhée is a researcher and lecturer at Umeå University and Co-Director of TAIGA – the university’s interdisciplinary center for AI for Good. His work lies at the intersection of artificial intelligence, psychology, education, and the social sciences, with a particular focus on responsible and human-centred AI development.

Vanhée’s primary research area is Anxiety-Sensitive Artificial Intelligence (AnxSAI) – artificial systems that can model, take into account, or respond to human anxiety.

Through this work, he explores fundamental questions about the nature of intelligence, how human cognitive and social processes can be modelled in technical systems, and the ethical, pedagogical, and societal implications of such systems. His research draws on interdisciplinary methods firmly grounded in psychology and sociology, and is applied, among other areas, in social simulation, decision support, robotics, and planning systems.

Geir Egil Dahle Øien

Prorektor for utdanning, NTNU

På konferansen representerer Øien et viktig institusjonelt og strategisk perspektiv på bruk av kunstig intelligens for å fremme læring i høyere utdanning. Hans bidrag gir innsikt i hvordan universitetsledelse kan legge til rette for innovasjon i undervisning, profesjonsfaglig utvikling og bærekraftige strukturer for bruk av KI i utdanningssektoren.

Foredraget vil presentere NTNUs perspektiv på og erfaringer rundt de utfordringer og muligheter utviklingen innen kunstig intelligens skaper i forbindelse med læring, undervisning og vurdering, både på kort og lengre sikt. Det vil også bli gitt eksempler på konkrete prioriteringer, prosesser og virkemidler NTNU arbeider med for å overkomme utfordringene og utnytte mulighetene kunstig intelligens kan gi. 

Geir Øien er prorektor for utdanning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), og har et overordnet ansvar for utdanningskvalitet, studieprogramutvikling og strategisk pedagogisk utviklingsarbeid ved ett av Norges største universiteter. I denne rollen arbeider han tett med fakulteter og fagmiljøer for å utvikle framtidsrettede utdanninger som møter både samfunnets og studentenes behov.

Øien har særlig engasjert seg i hvordan digitalisering og nye teknologier – inkludert kunstig intelligens – påvirker undervisning, vurdering og læringsformer i høyere utdanning. Han har bidratt til å løfte diskusjonen om hvordan KI kan integreres på en pedagogisk begrunnet og ansvarlig måte, samtidig som faglig integritet, læringsutbytte og studentenes aktive rolle ivaretas.

English

At the conference, Øien represents an important institutional and strategic perspective on the use of artificial intelligence to promote learning in higher education. His contribution provides insight into how university leadership can facilitate innovation in teaching, professional academic development, and sustainable structures for the use of AI across the education sector.

Geir Øien is Pro-Rector for Education at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU), with overall responsibility for educational quality, study program development, and strategic pedagogical development at one of Norway’s largest universities. In this role, he works closely with faculties and academic communities to develop future-oriented educational programs that address both societal needs and students’ learning needs.

Øien has been particularly engaged in exploring how digitalization and emerging technologies – including artificial intelligence – are transforming teaching, assessment, and learning practices in higher education. He has contributed to advancing the discussion on how AI can be integrated in pedagogically grounded and responsible ways, while safeguarding academic integrity, learning outcomes, and students’ active role in the learning process.

Roland Mandal

Seniorrådgiver, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir)

På konferansen bidrar Mandal med et viktig system- og styringsperspektiv på bruk av kunstig intelligens i høyere utdanning. Hans bidrag setter rammene for hvordan institusjoner kan arbeide strategisk, ansvarlig og kunnskapsbasert med KI for å fremme læring, kvalitet og tillit i utdanningssektoren. Roland Mandal er seniorrådgiver i Avdeling for digital omstilling og sikkerhet i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), hvor han arbeider med kartlegging, utredning og analyse knyttet til digital omstilling, bruk av kunstig intelligens i universitets- og høyskolesektoren samt spørsmål om datadeling og personvern.

Han har over syv års erfaring fra HK-dir og tidligere Unit, og har inngående kjennskap til hvordan nasjonale føringer, teknologiutvikling og institusjonell praksis møtes i sektoren. Mandal var sentral i arbeidet med rapporten «Kunstig intelligens i UH-sektoren – moglegheiter, utfordringar og viktige område framover», som gir et helhetlig og kunnskapsbasert bilde av hvordan KI påvirker utdanning, undervisning og vurdering i høyere utdanning.

Med bakgrunn som forsker og forskningsleder ved SINTEF og som forsker ved Fafo, kombinerer han solid analytisk kompetanse med forståelse for både forskningens og sektorens behov.

English

At the conference, Mandal contributes an important systems- and governance-oriented perspective on the use of artificial intelligence in higher education. His contribution sets the framework for how institutions can work strategically, responsibly, and knowledge-based with AI to promote learning, quality, and trust in the education sector. Roland Mandal is a senior adviser in the Department for Digital Transformation and Security at det Norwegian Directorate for Higher Education and Skills (HK-dir), where he works with mapping, assessment, and analysis related to digital transformation, the use of artificial intelligence in the university and college sector, as well as issues concerning data sharing and privacy.

He has over seven years of experience from HK-dir and the former Unit, and has in-depth knowledge of how national policies, technological development, and institutional practices intersect in the sector. Mandal played a key role un developing the report «Artificial Intelligence in Higher Education Sector- opportunities, challenges, and important areas going forward» which provides a holistic and research-based overview of how AI affects education, teaching and assessment in higher education. With a background as researcher and research manager at SINTEF and as a researcher at Fafo he combines strong analytical expertise with an understanding of the needs of both research and the education sector.

Endre Grøvik

Leder forskningsgruppen AIMI- AI in Medical Imaging, Helse Møre- og Romsdal

På U&AI-konferansen bidrar Grøvik med et praksisnært og forskningsforankret perspektiv på hvordan kunstig intelligens faktisk tas i bruk i kritiske samfunnssektorer som helsetjenesten. Hans bidrag er særlig viktig for å belyse hvilke muligheter og utfordringer som oppstår når KI beveger seg fra laboratoriet til reell anvendelse, der krav til kvalitet, presisjon, etikk og pasientsikkerhet er avgjørende. Dette gir verdifull innsikt for deltakere som er opptatt av ansvarlig KI, tverrfaglig samarbeid og hvordan kunstig intelligens kan skape reell verdi i komplekse, menneskenære praksiser.

Endre Grøvik er medisinsk fysiker og forskningsgruppeleder for AIMI AI in Medical Imaging. Han er tilknyttet Møre og Romsdal Hospital Trust og er forsker ved NTNU. Grøvik har tidligere vært postdoktor ved Oslo University Hospital og Stanford University, og har bred internasjonal erfaring innen medisinsk bildebehandling og kunstig intelligens.

Som leder for AIMI-forskningsgruppen arbeider Grøvik med hvordan KI-teknologi kan brukes til å revolusjonere medisinsk bildebehandling i pasientomsorg. Forskningen retter seg særlig mot å flytte grensene for tidlig diagnose, forbedre beslutningsstøtte i klinisk praksis og muliggjøre mer persontilpassede behandlingsstrategier. Arbeidet kombinerer avansert teknologiutvikling med tydelig klinisk relevans, og skjer i tett samspill mellom helsevesen, forskning og teknologi.

English

At the U&AI conference, Grøvik contributes a practice-oriented and research-based perspective on how artificial intelligence is actually being implemented in critical societal sectors such as healthcare. His contribution is particularly important for highlighting the opportunities and challenges that arise as AI moves from the laboratory to real-world application, where requirements for quality, precision, ethics, and patient safety are paramount. This provides valuable insights for participants concerned with responsible AI, interdisciplinary collaboration, and how artificial intelligence can create real value in complex, human-centred practices.

Endre Grøvik is a medical physicist and research group leader of AIMI AI in Medical Imaging. He is affiliated with Møre og Romsdal Hospital Trust and is a researcher at NTNU. Grøvik has previously held postdoctoral positions at Oslo University Hospital and Stanford University and has extensive international experience in medical imaging and artificial intelligence.

As head of the AIMI research group, Grøvik works on how AI technologies can be used to revolutionize medical imaging in patient care. His research particularly aims to push the boundaries of early diagnosis, improve clinical decision support, and enable more personalized treatment strategies. This work combines advanced technological development with clear clinical relevance and is carried out through close collaboration between healthcare services, research, and technology.