Kommunikasjon med barn via tolk

Kommunikasjon med barn via tolk

etter barnet, og tolke for barnet der det var mulig å tolke.

Noen ganger ble tolkene assistent eller lekekamerat for

barnet:

Barnehagelærer: Tolken vart mer brukt også som lekekamerat.

(…) Kontra det å være tolk

Alle barnehagelærerne ønsket at tolken skulle tolke

mellom barn:

Barnehagelærer: Han er jo her for å tolke for barnet, tenker

jeg. (…) og tolke for DEM

Med DEM her mener barnehagelærer barnegruppa. Her

har barnehagelærer helt klart forstått det slik at tolken

først og fremst skal tolke for

barnet

, noe som betyr at

hun som fagperson ikke trenger å være tilstede, eller

i nærheten av barnet. Hun opplevde det frustrerende

at tolken bare tolket når

hun

var med barnet og ellers

forholdt seg passiv. De andre barnehagelærerne sier ikke

noe om dette, men de nevner at det virker krevende for

tolkene å følge barnet, særlig ute.

I barnehagene har barnehagelærerne mange andre

oppgaver enn å ta seg av et minoritetsspråklig barn som

er i tilvenningsfasen. På høsten er det mange barn som er

nye i barnehagen. Det er også mange andre oppgaver som

barnehagelæreren har.

Barnehagelærer: Ja, vi hadde (…) veldig mange oppstarter

langt uti gjennom måneden, så det var – det kom nye unger,

nye foreldre som var der også de dagene … da tolken var der.

Du skal ta deg av – du skal ta vare på DEM også.

Sykefraværet er også høyt i mange barnehager, og

vikarene trenger heller ikke være kjent med barnehagens

mennesker, rutiner og oppgaver:

Barnehagelærer: Og så har vi hatt litt sykdom, og det har

vært vikarer som har (…) som ikke er innkjørt som -

Alle barnehagelærerne peker på at det å ha tolk er både

svært utbytterikt, både for dem selv og for barna, men de

peker også på at det er meget arbeidskrevende for dem.

Alle barnehagelærerne var opptatte av tolking mellom

barn, men de svarer også at det var utfordrende.

Barnehagelærerne pekte på at ulike

barn forholdt seg ulikt til tolkene

Barnehagelærerne nevner at barn er forskjellige, noen

barn er mer tilbakeholdne og andre mer aktive, både i

kontakten med andre og i forhold til kroppslig aktivitet.

Barnehagelærer: Barnet kunne jo hente - eller altså dra i

tolken fordi at barnet snakka til oss og så forsto barnet ikke -

vi forsto barnet ikke. (…)

Og så hvis han (tolken) ikke da var helt observant, så kunne

barnet liksom ta han med seg bort til oss, sjøl om han satt der

på en stol - ikke sant og observerte. (…)

Så henta barnet han og på en måte –

Dette barnet var det barnet i datamaterialet vårt som

kanskje best utnyttet tolken som tolk. Barnet virket trygg

og utadvendt og tok tolken aktivt i bruk.

Men et annet barn var litt mer ambivalent til tolken, når

barnet var sammen med andre barn:

Barnehagelærer: (…) noen ganger ville barnet ha ham der,

noen ganger så avviste barnet tolken litte granne, egentlig,

men barnet vart veldig glad likevel når han så ham (tolken)

Barnehagelærer: Nei det var når barnet begynte å snakke (…

språket til barnet) enkelte ganger – for eksempel når barnet

var i lek og han (tolken) var til stede så – nei, gå bort! Ikke

sant – for at barnet skulle snakke norsk …

Dette barnet setter altså grenser for tolkens aktivitet.

Barnehagelæreren forteller at dette barnet gjerne

ville snakke norsk, og at barnet ganske raskt etablerte

vennskap med et annet barn. Andre ganger ønsket dette

barnet sterkt tolkens tilstedeværelse, men kanskje særlig

i lek med andre barn var tolken forstyrrende for dette

barnet.

Vi har ingen eksempler på at

andre barn

bruker tolkene

aktivt, for å komme i språklig kontakt med barnet, eller