Kommunikasjon med barn via tolk

Kommunikasjon med barn via tolk

Barnehagelærerne trodde at barna forsto

tolkens rolle under måltidet

Barnehagelærerne sier at det virket som om

alle barna

raskt skjønte hvordan tolken arbeidet og at de forsto

konseptet med tolking. Måltidene er strukturerte

situasjoner hvor alle sitter i ro, derfor ble det kanskje

lettere å følge retningslinjene for tolking. At tolken var

til stede under måltidet forstyrret ikke barnehagelærers

samtale med enkeltbarn og heller ikke barns spontane

samtaler med hverandre. Det virket som om alle barna

godtok tolkens tilstedeværelse og forsto hans rolle som

tolk. Men de ventet ikke nødvendigvis på hans tolking

før de fortsatte samtalene sine, noe som gjorde tolkenes

oppgaver til tider svært utfordrende.

Tolkene var svært diskre i sin tolking. De lente seg

mot barnet og snakket lavt. Dette ser vi både på

filmopptak og det samsvarer med barnehagelærernes svar.

Barnehagelærerne syntes at tolkene var svært flinke til å

tone seg inn på målbarnet og de andre barna, til å opptre

diskre og i bakgrunnen og slik sett ikke forstyrre, eller

komme i veien under måltidet.

Barnehagelærere mente at tolking under måltidet

gav dem ekstra muligheter til å trygge barn

Et spesielt eksempel kan illustrere hvordan en

barnehagelærer arbeidet: Hun benyttet bevisst tolkens

tilstedeværelse under måltidet til å kommunisere spesielt

med barnet om saker hun hadde oppfattet som viktige

for barnet. Hun utnyttet informasjon hun hadde fått

gjennom tolket oppstartsamtale og samlingsstund til å

trygge barnet. For eksempel snakket hun om det å bli

hentet i barnehagen, noe hun hadde fanget opp at dette

barnet var spesielt usikker på. Hun fikk også de andre

barna rundt bordet med på samtalen om henting, hvem

som henter, at alle barn blir hentet osv. I denne casen

virket dette sannsynligvis svært tryggende på dette barnet.

Et annet tema barnehagelærer også tok opp på samme

måte, under måltidet, med flere barn til stede, var om

selve maten. Hun snakket med alle barna om selve maten

de spiste, fordi hun trodde at målbarnet var usikker, både

på maten og det å måtte spise.

Barnehagelærer: (…) det at tolken var der gjorde at barnet

fikk en bekreftelse på at det er greit at du ikke er sulten, du

trenger ikke spise (…) det er greit at du ikke spiser.…Og den

også hadde jo vært vanskelig å forklare… uten tolken (…)

Men det blir jo en kjempetrygghet for ungen at… når jeg sier

at jeg ikke er sulten så skjønner de det, og de tar det på alvor

Slik fikk hun formidlet viktig informasjon til barnet om

at det var akseptert bare å sitte ved bordet uten å spise, og

at barnet selv kunne bestemme om han/ hun ville spise

eller ikke.

Barnehagelærerne mente barna kunne lære mer

og delta mer med tolk tilstede under måltidene

Det er mange konkrete ting å ta opp under et måltid og

oppklaring av begreper kan være en viktig med tanke på

læring av norsk. Også i dette var tolken sentral, barnet

i eksemplet under hørte her at barnehagelæreren sa

makaroni (på norsk) og at tolkens oversettelse ikke ble

riktig for barnet:

Barnehagelærer: Og da hadde barnet kommet hjem til mora

og sagt at jeg har spist noen runde små ting med hull i (…)

For de kaller spagetti for makaroni (…) Så når jeg hadde sagt

makaroni så fikk barnet det ikke til å stemme

Barnehagelæreren sier at det var nyttig å ha tolken der

med tanke på inkluderingen av barnet i fellesskapet:

Barnehagelærer: Så det å ha han i måltidet – og hun kunne

kommunisere med andre og spørre om å få sendt ting og…

kunne snakke med oss voksne via han fungerte veldig bra

Et annet eksempel fra måltids-situasjonen kan

illustrere faren for at tolken kan «komme i veien» for

barnehagelærerens pedagogikk. På et av videopptakene

ser vi at et barn som har fått en brødskive på tallerkenen

sin ser langt etter osten. Den står for langt unna til at

barnet kan rekke den selv. Vi ser også på filmsnutten

at tolken sannsynligvis også ser dette. Barnet uttrykker

mye med blikket sitt, men barnehagelæreren er enten for

opptatt med de andre barna til å legge merke til dette,

eller hun ser det, men velger å overse det. Kanskje for å

vente på at barnet selv skal uttrykke ønsket sitt verbalt?