Kommunikasjon med barn via tolk

Kommunikasjon med barn via tolk

En annen barnehagelærer peker på hvor mye bedre

hun trodde det var for barnet når det ble tolket i

samlingsstunda:

Barnehagelærer: … jeg ser det at barnet følte seg mer

avslappa eller hva jeg skal si da, i samlingsstunda. For (…) –

ja, barnet skjønte hva som foregikk. Måtte ikke liksom lete for

å prøve å få det med seg…

Barnehagelærerne mente tolkene

må ta det som det kommer

Vi spurte barnehagelærerne om hvilke tanker de gjorde

seg etter prosjektet var over og om det var noe de ville

gjort annerledes når det gjelder organiseringen av

samlingsstundene. De fleste mente at tolken måtte gli inn

i barnehagen på en mest mulig hverdagslig og naturlig

måte:

Barnehagelærer: Nei, egentlig vanlig, altså (…) Vi prøver jo

det. Men det er sånn som jeg sier - kanskje vi kunne ha delt

opp samlingsstunda, som jeg sa da, i litt mindre grupper. Og

det er jo en ting vi vurderer også (…) Men ellers så - er det jo

greit å ta det sånn som det ER også, på en måte -

Dette betyr at barnehagelærerne ønsker minst mulig

ekstra tilrettelegging og ekstra organisering og

at tolken

må ta det som det kommer

, slik

også tar hendelser og

utfordringer som de kommer i barnehagehverdagen.

Intervju om bruk av tolk under måltid

Tolkene var til stede ved minst ett måltid hver dag de

var i barnehagen, det betyr at vi har samlet erfaringer fra

ca. 80 måltider. Antall måltider som ble

filmet

var 8. Det

var vanligvis formiddagsmåltider med pålegg, brød og

drikke på bordet. Samtidig med selve spisingen foregikk

det samtaler rundt bordene; mellom de voksne, mellom

barn og voksne, og mellom barn. Tolken satt som regel

ved siden av og litt bak barnet han skulle tolke for, litt

bortenfor barnehagelærer og de andre barna.

Barnehagelærerne sa at det var viktig å

skjerme måltidene når de brukte tolk

Barna satt som regel rundt småbord, ca. 4 - 5 barn rundt

hvert bord. Tolken satt like i nærheten av barnet han

skulle tolke for, gjerne på en krakk med hjul på. Han

satt slik at han ikke kom i veien for barnet og de andre,

men samtidig så nært at han både fanget opp det som ble

sagt og det barnet sa. Som regel ble tolken plassert ved

siden av barnet, men også noen ganger med ansiktet mot

barnet, slik at han så barnet godt:

Barnehagelærer: Vi har jo små bord med sånne stoler som

ruller, vi voksne - Så vi blir veldig mobil rundt bordet - Men

vi har skjerma … det bordet er det jeg som har ansvaret for,

og med tolken som da sitter på en stol sammen - Og han -

sitter MOT barnet, så han ser ansiktet (…)

Vi erfarte at barnehagelærerne prøvde å skjerme måltids-

situasjonene da de hadde tolk, for at tolken skulle klare å

tolke mest mulig måtte det være få barn rundt bordet. I

noen barnehager tenkte de også grundig gjennom hvilke

andre barn som kunne passe sammen med barnet i denne

situasjonen:

Barnehagelærer: Men de dagene hun har kommet til frokosten

så har vi jo da tenkt igjennom hvem av barna som sitter ved

bordet hennes, prøvd å plassere litt ut fra hvem som kan virke

støttende

I en barnehage tok de høyde for dette ved å ha måltidet

på et eget rom med ganske få barn:

Barnehagelærer: Og måltidet så (…) vi tok på et litt skjerma

rom da, fordi at skal man høre hva tolken faktisk sier, så kan

man ikke ha 18 unger i samme gruppe

Både barnet det ble tolket for og de andre barna

godtok tolkens tilstedeværelse og tolkingen uten særlig

grad av spørsmål eller kommentarer, svarte de fleste

barnehagelærerne. De pekte på at barna var vant til nye

voksne og de mente at tolkene ikke forstyrret samspillet

mellom barn og voksne i noen særlig grad. I en av casene

pekte barnehagelæreren på at barnet ble ekstra sjenert

og hemmet når tolken var til stede. Hun mente at dette

hang sammen med at barnet i utgangspunktet var sjenert,

men også at tolken burde vært mer aktiv i å bli kjent med

barnet.