Gunneria 80

357 / 508

GUNNERIA 80, 2016
355
Per Magnus Jørgensen, Einar Weidemann og Eli Fremstad
På norsk Jetsoll.
Vokser i havet ved Finnmark der den berømte astronom Herr Professor Hell,
som en blant mange av Finnmarks rariteter, oppdaget denne. Rød, alltid med
omskiftelige, hinneaktige, dårlig avgrensete blad, oftest med oppfliset kant
hvorfra det utgår grener, småbladene varierer fra omvendt eggformete til ovale,
og er gjerne tilspissete. Geiter og får setter pris på den, og på grunn av dette og
delvis dens konsistens og dens evne til forgrening ligner den svær mye på Fucus
ovinus. i fl. norv. b. I, nr. 310 og i act. nidr. IV s. 85, plansje 9. I Skottland i den
nordligste til midtre maritime del, for eksempel på det sted som populært kalles
Peterhead, og dessuten i Irland, spises eller tygges også alle arter av den samme
Ulva, det vil si purpurea, membranacea og pellucida, ofte av mennesker etter at
den er tørket på forhånd. Likeledes refereres dette av Raj. syn. III s. 46, nr. 29 om
Fucus palmatus Linn., kalt Dils av skottene og Dulesh av irlenderne, så vel soms.
47, nr. 33 om Doodis «Fucus membranaceus rubente angustifolius» [et frasenavn
som betyr den smalbladete, rødnende, hinneformete Fucus ]. På grunn av den
særlige hinnetynne kvaliteten og i mangel av åpenbare kriterier, i alle fall ingen
ennå sikkert oppdagete, vil det være best å henføre vår alge caprina, sammen med
den som overfor er kalt Fucus ovina, til Ulva. Det synes meg rimelig å anta at den
er det samme som Linnés Fucus palmatus, angitt som nr. 630 (i denne bok). Hva
om kanskje det samme gjelder flere hinneformete Fucus hos Raj.? P.S. Denne
Ulva, som ved første blikk virker å være svært variabel, anser jeg kunne reduseres
til vår delicata nr. 1035 og Fucus crispus Linn.
MII [1002]. Ulva maxima [Saccharina latissima , sukkertare], med enkelt, udelt
blad med brede, bølgete kanter, bredere enn lang. Plansje VII, fig. 5.
På norsk Trolsøll, som populært kalles Troltare.
Vokser overalt på havets kanter, for eksempel ved Hitra i Fosen, sjelden i
havbukter. Derfor refereres den til som havets Ulva (Hav-söll eller Hav-tare).
Figur 5 viser den som ung i naturlig størrelse da den er avlang, men som utvokset
sies den å være bredere enn en orgyia [1,88 m] og å være to alen lengre [på
Gunnerus’ tid var 1 alen 62,8 cm]. [Bokstavelig: å overgå med to alen i lengde],
slik at bredden overgår lengden. Som ung er den nærmest læraktig i midten når
den er tørket. Men fordi jeg ikke har ferske virkelig voksne [eksemplar] for
hånden, vet jeg ikke om denne algen heller bør føres til Fucus enn Ulva. Og
denne tvilen som først kunne oppstå vil bli fjernet i vårt Acta nidrosensis. Den
tilbys ikke som fôr til kveget, slik som Fucus vesiculosus, esculentus og andre.
Det sies at kveget ikke liker denne planten. Den folkelige betegnelsen «latissima»
[den bredeste] ville ha passet denne algen bedre enn for andre [alger] som jeg
kjenner, hvis ikke Linné hadde betegnet en annen plante med dette navnet, og ut
fra dette, sannsynligvis en annen Ulva som er lengre enn den er bred. Dog er det
en fornuftig sak at vår alge tilhører Fucus.