356 / 508
354
Flora Norvegica
av J.E. Gunnerus
GUNNERIA 80, 2016
Note: Belegg finnes ikke i herbariet. Det dreier seg formodentlig om en
skogvokssopp
Hygrophorus
siden han sammenligner den med A.
citrinus
.
Imidlertid er det i denne slekten i Norge ingen hvite arter som har glinsende brune
stilker. Det er vel derfor Eckblad & Høiland (1985) med rette antar at det må ha
vært en navlesopp
Omphalina
.
DCCCCXCVII [997].
Bryum
apocarpum
[
Schistidium apocarpum
,
storblomstermose], med sittende, endestilte støvbærere [han sikter til kapsler]
med liten hette.
På norsk
Ruskrena, Løen Skrena
.
Vokser spredt på trær og stein.
DCCCCXCVIII [998].
Lycoperdon
carpobolus
[
Sphaerobolus
stellatus
,
slyngball], med mangefliket hylster og runde frukter sammensatt av frø [han
sikter til peridioler].
På norsk
Puffsopp
.
Vokser på råtnende ved, samlet på gården Berg om høsten 1767. På størrelse med
et knappenålshode. For øvrig fortjener Micheli å bli lest på siterte sted [gen. p., s.
221, plansje 101, fig. 1 og 2].
DCCCCXCIX [999].
Agaricus deliciosus
[
Lactarius deliciosus
, furumatriske,
men se note], stilket med rødbrun hatt, saften er gulnende.
På norsk
Riske, Riska
.
Vokser i skoger, uvanlig, samlet ved gården Brunstad om høsten.
Note: Belegg finnes ikke i herbariet. Det er umulig å vite hvilken matriske
Gunnerus nevner.
M [1000].
Agaricus
(
caesareus
)
[se note], med unntak av det vide hylsteret er
fargen gullgul, små, hvelvede hatter som er stripete langs kanten; stilken som har
ring, er tykk og ringen svært bredt omhyllet.
På norsk
Ægsopp
.
Viser seg svært sjelden på mager mark; samlet i beiter ved gården Berg om våren
i året 1766. Ansees spiselig.
Note: Belegg finnes ikke i herbariet. Her forveksler nok Gunnerus en
mellomeuropeisk sopp, keiserfluesopp
Amanita caesaria
, med en han har funnet
på sin gård, slik Eckblad & Høiland (1985) påviser. Det er vanskelig å si hva det
kan ha vært.
MI [1001].
Ulva
caprina
[
Palmaria palmata
, søl], uten stilk, hinneaktig,
gjennomsiktig, farget, med linjeformete til avlange blad og forgrenete kanter.
Plansje VI, fig. 4 [se fig. s. 356].