Table of Contents Table of Contents
Previous Page  339 / 508 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 339 / 508 Next Page
Page Background

GUNNERIA 80, 2016

337

Per Magnus Jørgensen, Einar Weidemann og Eli Fremstad

DCCCCXLII [942].

Lichen

calcareus

[

Aspicilia

calcarea

], skrovlet, snøhvitt

[thallus] med sorte knøler [han sikter til apothecier].

På norsk

Kalkskjærpe, Kalkmossa, Kalksteen-mossa, Runne-Skjærpe

eller

Mosse

.

Her og der på kalkrike steiner.

DCCCCXLIII [943].

Orchis pyramidalis

[

Anacamptis pyramidalis

, salepsrot,

men se note], med udelte knoller, med tohornete nektarsporer og tredelt leppe

med hele, jevnstore lober; honningsporene lange og kronblad [han sikter til

blomsterdekkblad] nærmest smalt avlange.

På norsk

Sørhuvendel

.

På Sunnmøre ifølge Strøm.

Note:

Anacamptis pyramidalis

er en sørlig art som ikke er kjent fra Norge.

Gunnerus bygger på Strøm, og det er vanskelig bare på grunn av beskrivelsen å si

sikkert hva dette kan ha vært.

DCCCCXLIV [944].

Potamogeton

lucens

[

Potamogeton

lucens

, blanktjønnaks,

men se note], med avlange blad hvis plater løper ned på skaftene.

På norsk

Glinsende Aborgrass

.

På Sunnmøre ifølge Strøm.

Note: Belegg finnes ikke i herbariet. Blanktjønnaks er en nokså sjelden, sørlig art

som ikke er kjent fra Møre og Romsdal. Gunnerus siterer Strøm sundm. I, s. 119.

Der finnes ingen

Potamogeton

som kan tolkes som

P. lucidus

.

DCCCCXLV [945].

Prenanthes muralis

[

Mycelis muralis

, skogsalat], blomster i

grupper av fem, med høvelformete blad.

På norsk

Hængblomster

. På dansk og norsk

Vild latuk

.

På Sunnmøre ifølge Strøm.

DCCCCXLVI [946].

Salix

cinerea

[

Salix

cinerea

, gråselje, men se note], med blad

som er nærmest sagtannete, ovalt avlange, og temmelig hårete under, ørebladene

er todelt hjerteformet.

På norsk

Graavie

, på Sunnmøre

Selje-vie

.

I skog, vanlig.

Note: Belegg finnes ikke i herbariet. Gråselje vokser ikke på Sunnmøre, og

Strøms

S. cinerea

var nok ørevier

Salix aurita

, som også har store øreblad (små

blad som sitter nederst på bladskaftet). På Vestlandet vokser ørevier ofte i åpen,

fuktig skog. Ivar Aasen gjorde omtrent 80 år senere samme feilbestemmelse (Lid

1940).