Table of Contents Table of Contents
Previous Page  345 / 508 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 345 / 508 Next Page
Page Background

GUNNERIA 80, 2016

343

Per Magnus Jørgensen, Einar Weidemann og Eli Fremstad

DCCCCLXVI [966].

Carlina

vulgaris

[

Carlina

vulgaris

, stjernetistel, men

se note], med flerblomstrete skaft som bærer halvskjermer; blomstene sitter i

spissen, de hvite begrene [han sikter nok til kurvdekkbladene] er utstrålende.

[På norsk]

Bergtistel, Evertistel

.

Vokser på tørre, solfylte steder i skog. De små hodene er kjøttfulle (med blomster,

begre [han sikter til kurvdekket] og hunnlige deler) og spiselige. Gesner descr.

mont. fracti, s. 63.

Note: Belegg finnes ikke i herbariet. Gunnerus kjente neppe denne sørøstlige

arten.

DCCCCLXVII [967].

Ophrys

insectifera

(

myodes

) [

Ophrys

insectifera

,

flueblom], med nærmest runde knoller, stengel med blad, svakt femdelt leppe

[den er bare innbuktet på midten]. Se også vår plansje V, fig. 1 og 2.

På norsk som på svensk

Flueblomster

.

Vokser i Bergsåsen og også i Støvråsen i sognet Snåsa i Nidaros stift, rikelig, der

den ble samlet blomstrende 18. juli dette år [1769 ifølge herbariet]. Leppen og de

to indre nærmest håraktige kronbladene [han sikter til blomsterdekkbladene], eller

hettehornet, er rødsvart, mens de øvrige tre kronbladene er svakt grønne.

DCCCCLXVIII [968].

Phaca alpina

[

Astragalus frigidus

, gulmjelt], stengel

opprett og glatt; belger avlange, oppblåste og svakt hårete.

På norsk

Guul Væle

.

I fjellet på Dovre, som populært kalles Dovrefjell, hvorfra den ble medbrakt av

den berømte N. K. [Niels Krog] Bredal, sekretær i Det Kgl. Norske Videnskabers

Selskab og borgermester i Nidaros [Trondheim].

DCCCCLXIX [969].

Fontinalis minor

[

Clinclidotus

fontinaloides

, strykmose,

men se note], med ovalt avlange, spisse blad i tre rader, her og der doble, med

støvbærerne [han sikter til kapsler] på enden. Se også vår plansje III, fig. 2.

[På norsk]

Lønkemossa

.

Vokser i elven ved Holum ved den innsjøen nær Snåsa som populært kalles

Snåsavannet, der den ble funnet den 21. juli 1769 uten frukter, men fremfor alt på

grunn av bladene som her og der har groknopper, har jeg ført den til denne planten

[

Fontinalis minor

] heller enn til en annen

Fontinalis

-art. Om dens økonomiske

og medisinske bruk opplyser den lærde Linné i fl. sv. nr. 961 under

Fontinalis

antipyretica

.

Note: Belegg finnes ikke i herbariet. Hagen (1898) bekrefter mistanken som

Gunnerus selv synes å ha, at hans eksemplar som er illustrert i floraen (del 2,

plansje III, fig. 2), ikke er annet enn en liten kjølelvemose

Fontinalis antipyretica

,

som Gunnerus behandler som nr. 986.