338 / 508
336
Flora Norvegica
av J.E. Gunnerus
GUNNERIA 80, 2016
På myrlendt mark, torv eller i skog.
Note: Det er merkelig nok bakkefrytle
Luzula multiflora
, som jo har flate blad,
også på stråene, som ligger under dette nummeret i herbariet. Beskrivelsen passer
derimot på knappsiv
Juncus conglomeratus
som vokser på mange typer fuktig
mark, også i fuktig skog hvis den er påvirket av tråkk og beite.
DCCCCXXXVII [937].
Lamium
album
[
Lamium
album
, dauvnesle], med
hjerteformete, tilspissete, sagtannete blad som er skaftete, kransene med 20
blomster.
På norsk
Qviitdaa
.
Vanlig på dyrket mark. Kokes om våren med grønnsaker.
Note: Belegg finnes ikke i herbariet. Dauvnesle er i dag vanligst i nedre deler av
Østlandet; finnes ellers spredt langs kysten til Kristiansund, der den vokser flere
steder. Den kan ha vært mer utbredt i Midt-Norge på Gunnerus’ tid.
DCCCCXXXVIII [938].
Lamium
amplexicaule
[
Lamium
amplexicaule
,
myktvetann], med sittende, butte, stengelomfattende blad som har blomster i
hjørnene.
På norsk
Kattøje
eller
Kat-aug.
Vokser i hager og på åkre.
DCCCCXXXIX [939].
Lichen
ventosus
[
Ophioparma ventosa
, vanlig fokklav],
skrovlet, gult [thallus] med røde knøler [han sikter til apothecier].
På norsk
Blaas-mosse, Blaas-skjærpe
.
På berg.
DCCCCXL [940].
Lichen
ericetorum
[
Icmadophila
ericetorum
, rosenlav],
skrovlet, hvitt [thallus] med rosa knøler [han sikter til apothecier]
På norsk
Myrskjærpe, Myrmosse
.
På myr og i groper ifølge Oeder, Henrici og Strøm. Om dens bruk se act. stockh.
for 1766, s. 332.
DCCCCXLI [941].
Lichen
fagineus
[se note], skrovlet, hvitt [thallus] med hvite,
melete knøler [soredier?].
På norsk
Bøkskjærpe, Bøkmosse
.
På bøk ifølge Doktor Henrici.
Note: Belegg finnes ikke i herbariet. Linnés navn er så uklart at det er blitt
fortkastet. Beskrivelsen lyder som en art i slekten
Pertusaria
. Siden bøk bare
er viltvoksende i Sør-Norge, har Henrici sett laven enten på en plantet bøk i
Trondheim eller sønnafjells.
Dauvnesle
Lamium album
(øverst) og
myktvetann
Lamium amplexicaule
:
to åkerugress som nok hadde bedre
levekår i jordbruket på 1700-tallet
enn i dag. Foto Eli Fremstad, fra
Risør, Aust-Agder og Frosta, Nord-
Trøndelag.