11 / 58
Sammendrag
9
Det foreligger svært lite norsk forskning om psykisk
helse hos ungdommer i barneverninstitusjoner.
For å bøte på denne kunnskapsmangelen ble
forskningsprosjektet «Psykisk helse hos barn
og unge i barneverninstitusjoner» igangsatt.
Prosjektet startet i 2010 og datainnsamlingen ble
avsluttet sommeren 2014. Det var til sammen 400
ungdommer fra hele landet som deltok i studien,
og analysene som presenteres i denne rapporten
er basert på informasjon fra disse ungdommene,
deres hovedkontakter/særkontakter og lederne på
barneverninstitusjonene ungdommene er plassert i.
Samlet sett har vi et rikt datamateriale som vil gi mye
nyttig informasjon for praksis, både i denne rapporten
og i fremtidig forskning.
Denne studien er den første i norsk sammenheng
som foretar en grundig kartlegging av psykiatriske
lidelser med et standardisert diagnostisk intervju, og
er også en av få internasjonale studier som er gjort på
området. Våre resultater viser at det er høy forekomst
på 76 % av psykiske lidelser innen de 3 siste måneder
blant unge i barneverninstitusjoner, og kun 38 %
oppgir at de har fått noen form for psykiatrisk hjelp
fra spesialisthelsetjenesten for disse lidelsene i
løpet av denne perioden. Ungdommene har i tillegg
en høy grad av komorbiditet (samsykelighet) mellom
angst, depresjon og alvorlige atferdsforstyrrelser.
Dette tegner et bilde av ungdommer som har store
og komplekse utfordringer, spesielt for de som er
plassert på bakgrunn av barnevernparagrafer uten
eget eller foreldre/foresattes samtykke. Jentene har
en historikk med flere flyttinger enn det guttene har,
og de har også høyere forekomst av internaliserende
lidelser, som angst og depresjon. Samtidig viser
resultatene våre at jentene oftere får hjelp for sine
vansker enn det guttene får. Guttene har på sin
side høyere forekomst av atferdsproblemer enn det
jentene har. Ungdommene rapporterer også lav
livskvalitet sammenlignet med ungdommer i den
generelle befolkningen og pasienter i barne- og
ungdomspsykiatrien.
Dette er bekymringsfullt fordi annen forskning har vist
at lav livskvalitet henger sammen med senere dårlig
fysisk helse. Det er positivt at det sosiale miljøet på
barneverninstitusjonene vurderes av ungdommene
som greit, selv om ungdommene opplever det som
dårligere enn lederne på institusjonen. Det er liten
forskjell mellom statlige, private ideelle og private
kommersielle barneverninstitusjoner i forhold til
psykisk helse hos ungdommene og organisering av
institusjonshverdagen.
SAMMENDRAG