Kommende kurs

Kommende kurs

After Fiction – CfP

Call for papers, joint PhD-Seminar, Copenhagen Doctoral School in Cultural Studies and Text, Image, Sound, Space, Norwegian Researcher School in the Humanities, in collaboration with the University of Chicago.

  • November 1-3, 2019, University of Chicago, Hyde Park Campus
  • Venues: Nov 1: The Neubauer Collegium for Culture and Society
  • Nov 2-3: Cochrane Woods Art Center (Department of Art History)
  • Application deadline: Sep. 1, 2019

Download full Call for Paper

Application 

Reading list


After Fiction

“That which, or something that, is imaginatively invented; feigned existence, event, or state of things; invention as opposed to fact.” This is the OED definition of fiction.In modern art studies, this understanding of the divide between the fictional and what is real is essential to a number of fundamental concepts such as representation, imagination, invention, plot, fantasy, and many more. Fiction, indeed, is a fundamental tenet in the basic understanding of what art is – whether as something superior to mere facts, or as something that is dispensed of conforming to the reign of the factual.

This understanding, however, seems to be increasingly challenged in today’s culture. In the realm of art, we are witnessing a rapid growth of works and events that overtly and provocatively use and display non-fictional forms, claims and materials. Documentaries, testimonies and re-mediations of existing visual, aural and textual matter play a predominant role in contemporary art, and the recording, arrangement and re-framing of allegedly “real” materials now often seem more important in art production than imaginative invention. Inversely, the social realms of information, politics and economy are getting still more dependent on forms and ideas that bear more resemblance to “spectacle” (in Guy Debord’s sense of the word) than to actually assignable facts on the ground. Information is becoming instrumental in strategic warfare agendas, political claims address affects of imaginary scenarios, assessment of bonds and stocks becomes relative to a finely tuned set of values, faith professions and expectations, and so on.

In this situation, as the neatly delineated “realms” of the invented and the factual become increasingly entangled and blurred, our perception of fiction also changes. When fiction loses its distinction, either everything becomes fiction, or the idea of fiction itself eventually becomes irrelevant. 

With this seminar, we will address the changing perception of fiction and the fictive from three different angles. We will assess and discuss a number of traditional understandings of fiction and their underpinnings and premises, on theoretical, methodological and analytical levels. Secondly, we will examine a number of recent cultural objects and practices, where the divide between the fictive and the real is contested, negotiated or recast. And finally, we will look at some examples of how the conceptual and institutional outline of fiction have operated in an array of historical discourses and art practices. Participants are encouraged to submit paper proposals in any field of research with relevance to the understanding of fiction and its contemporary transformations.

Taking these perspectives as a starting point, participants are invited to reflect on notions of fiction, fictionality, fact, reality and the real and how these pertain to their dissertation subjects empirically, analytically or epistemologically.


Keynote speakers:

Tekst, bilde, lyd, rom – TBLR

Tekst, bilde, lyd, rom – TBLR

Den nasjonale forskerskolen Tekst, bilde, lyd, rom (TBLR) – Fortolkning og teoriutveksling ble etablert i 2004 som en nasjonal nettverksforskerskole i estetiske fag med Universitetet i Bergen, NTNU, Universitet i Agder, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Oslo, Nord Universitet og UiT Norges arktiske universitet som partnere. Skolen avholder minst en gang i året et nasjonalt forskerutdanningsseminar med internasjonale gjesteforeleser. Invitasjon går ut til stipendiater ved de estetiske fagene ved alle skolens medlemsuniversiteter. Skolen er på samme tid både tverrestetisk og disiplinorientert.

Ved deltakelse i TBLR sine seminar og kurs er undervisning og undervisningsmateriell gratis for stipendiatene; det samme gjelder kost og losji for seminarenes varighet. Stipendiater må vanligvis dekke reiseutgifter med egne driftsmidler.

Gjennom nettverkskontakter og forskningsvirksomhet har TBLR samarbeid med flere andre forskerskoler, så som Copenhagen Doctoral School in Cultural Studies (CDS), European Summer School for Cultural Studies (ESSCS), og andre. Stipendiater fra TBLRs medlemsuniversitet har adgang til å søke om å delta i disse forskerskolenes kurs (opplysninger om disse legges ut på TBLRs hjemmesider).

TBLR' styre består av: professor Knut Ove Eliassen (NTNU, leder), førsteamanuensis Janne Stigen Drangsholt (UiS), Førsteamanuensis Margareta Dancus (UiA), førsteamanuensis Linda Nesby (UiT), professor Ina Blom (UiO), Svein Halvard Jørgensen (Nord universitet) og professor Lars Sætre (UiB),

01 feb 2018

Tidligere kurs

Tidligere kurs

Paris, 9. – 11. januar 2019: Marx revisited: Temporalities of neo-liberalism (ph.d.-seminar)

  • Paris, FMSH, January 9-11, 2019
  • Application deadline: 3rd of December

The 2018 bicentenary of Karl Marx sees a renewed interest in his writings. If the beginning of the new millennium marked a low point in Marxist critical theory’s academic standing – epitomized in Bruno Latour’s highly influential 2001 essay, “Why has critique run out of steam?” –, the shock of the 2008 financial collapse and ensuing debt crises paved the way for an unexpected comeback. Given the dominant neo-liberal paradigm’s inability to provide the tools – in theory as in practice – to cope with the most pressing economic issues of the current crisis, Marx resurfaced as the central theoretical resource for a critical approach to the economic order underpinning and formatting the lived reality of 21st century capitalist society.

Keynotes

Keynote addresses will be delivered by Michel Feher (Goldsmith) and Jacob Lund (Aarhus Universitet).

Application Process

Due to the conference facilities a limited number of places are available. The number of participants will be limited to 15 (10 of which are reserved for participants from the TBLR consortium).

Those who would like to attend should fill in the application form by the 3rd of December (roughly 300 words). If the total number of applicants from TBLR exceeds 10, a selection will be made on the basis of relevance, previous participation in the TBLR program, affiliation and status of PhD training; beyond that, early applications will be prioritized.

Program

The program will consist of plenary key-note lectures (45-minute presentation, 45-minute discussion) and group work. Participant papers will be presented in a conventional conference setting (15-minute presentation, 15-minute discussion). In addition, there will be text reading sessions. Participants can choose between presenting their own work or a theoretical text for a text session.

Working language: English.

Credits: 2/5 ECTS. Participation and presentation will result in 2 ECTS, working over and submitting and editing a version of the presentation (12-15 pages) after the seminar, will yield an additional 3 ECTS. Signed and authorized course diplomas will be bestowed upon each PhD student participant on completion of the course.


Se hele CfP, mer informasjon om seminaret og søknadsprosess

Påmelding og reading list

For further information, please contact

Knut Ove Eliassen knut.eliassen@hf.ntnu.no or

Frederik Tygstrup frederik@hum.ku.dk

New York, 8. – 10. mai 2018: Situated knowing: The economies of representing/representations

Venue: The Norwegian Church, 317 East 52nd Street

Download CfP

Situated knowing: The economies of representing/representations

Knowledge is situated. In the wake of the critical epistemologies of the 1960s – such as Jürgen Habermas’ Knowledge and Human Interests, Michel Foucault’s The Order of Things or Thomas Kuhn’s The Structure of Scientific Revolutions –, it became commonplace to consider that whatever is known is known by ways of representations. Moreover, that these are bound to be relative to where, when, how and who, in other words to specific epistemological economies.

Henceforth, knowing something about something inevitably comes with a caveat introducing both an attentivness and a reflexivity to the specificity of forms and protocols of knowledge and their internal and external dynamics. In order to gauge what might condition, facilitate or impose such knowledge critical attention focuses on howknowledge is known. Critical notions of class, gender and ethnicity have served to provide frameworks for such reflections, making the forms of knowledge less self-evident by mapping it onto larger economic, political and cultural maps. One of the powerful lessons of Critical Theory is the imperative to reflect not only upon the content of knowledge (what we know) or its protocols (how we know it), but also upon its affordances (what does it make possible) and politics (what does it serve).

This reflexive turn has entailed that we consider knowing less in propositional terms, as in traditional epistemology, than in the terms of systems of representations and their specific economies. To know is to partake in an economy of representations where the establishment of epistemological objects cannot be disentangled from the subjective positions they make possible, from where they can be experienced, apprehended, and problematized.

Contemporary cultural analysis has contributed widely to contextualize and historicize forms of knowledge over a broad range of topics, from medicine to law, from religion to economy, from geography to philosophy. It has also, and not less notably, thoroughly elaborated the social and epistemological frameworks underpinning the forms of knowing something about the world inherent in artistic representations produced in literature, art, performance and music. 

In this seminar, we will revisit some of the theoretical and methodological discussions about how to unpack the different aspects of the situatedness of knowledge by analytically constructing the economies of representing formatting and permeating everyday life, scientific discourses and art.

By focusing on representations, we will moreover discuss how to overcome the traditional gap between epistéméand techné, between “knowing what” and “knowing how”, as Ryle had it. We will work with situations of knowledge in both of the two, related, senses: how we can construe the contexts in which knowledge production is situated, and how we analyse the practices through which knowledge emerges from situations where representations are enacted.

Taking these concepts as a starting point, participants are invited to reflect on situations of knowledge pertaining to their dissertation subjects, and on the relationship between contextual situatedness and poetological situations in selected representations.

Following keynotes are invited:

Emily Apter (confirmed)

Devin Fore (confirmed)

Ben Kafka (confirmed)

PhD students from TBLR member universities are invited to attend and present their work. In addition, the course will be open to a limited number of students from other universities. The number of participants is limited to 20.

TBLR participants (confirmed): Knut Ove Eliassen, NTNU; and Frederik Tygstrup, Københavns universitet.

Application Process

Due to the venue and the cooperation with Copenhagen university a limited number of places are available. Those who would like to attend should fill in the application form and submit a short draft of their paper by the 19th of March latest (roughly 300 words). If the total number of applicants from TBLR and Copenhagen University exceeds 18, a selection will be made on the basis of relevance, previous participation in the TBLR program, affiliation and status of PhD training; beyond that, early applications will be prioritized.

Program

The program will consist of plenary key-note lectures (45-minute presentation, 45-minute discussion) and group work. Participant papers will be presented in a conventional conference setting (15-minute presentation, 15-minute discussion). In addition, there will be text reading sessions. Participants can choose between presenting their own work or a theoretical text for a text session.

  • Working language: English.
  • Credits: 2/5 ECTS. Participation and presentation will result in 2 ECTS, working over and submitting and editing version of the presentation (10-12 pages) after the seminar, will yield an additional 3 ECTS.
  • Signed and authorized course diplomas will be bestowed upon each PhD student participant on completion of the course.
  • Hotel: Hotel reservations will be made by the participants themselves. Up to five nights will be reimbursed (up to 200 US$ per night) for students from the institutions participating in TBLR.
  • Meals: Lunches all three days are covered by TBLR, so is the dinner of Thursday night.
  • Travel: PhD students are expected to cover their own travel expenses.
  • Texts: Reading materials will be made available to the participants by Dropbox no later than a month before the seminar. The reading list will include texts by: (yet to be specified)


Paris, 9.–12. januar 2018: Forms of life: Vitalisms, bio-politics and new ecologies

Over the last decades “forms of life” has gained currency as a signature term for exploring changing conceptions and perceptions of “life”. While inevitably drawing on earlier conceptual elaborations (Wittgenstein, Canguilhem, Foucault), from the vantage point of the 21st century, the concept provides a means to articulate a contemporary experience: where the blurring of the nature-culture divide is less a critical position than a characteristic trait of the infrastructure of everyday reality in the Anthropocene.

In 2016, The International Geological Congress received the recommendation to formally designate the current epoch, characterized by increasing levels of greenhouse gases, acidification of the oceans, rapid extinction of biomes, and manmade sediment production exceeding that of other sources, as “The Anthropocene”. In its July 2017 issue, Nature revealed that a team of American researchers had stored a film sequence in a bacteria’s genome using the DNA code’s inheritance units, thus realizing what Rudy Rucker over 25 years ago coined as “wetware”. Under such conditions, all cultural and political issues are necessarily framed by “the question of technology” and “forms of life” cannot but be articulations of the current political economy of living beings.

In various ways, art and artists have responded to the shifting realities and their immediate effects not merely on human life, but on life forms in general. From Eco-criticism, Eco-poetry and Eco-art, to Object-Oriented Ontology, Zoo-poetics, and laboratories for the “new we”, manifestos and charters abound. Thus, art, literature and theory not merely interpret but respond to and intervene in the current situation and its pressing concerns. What we witness are ongoing explorations and negotiations of our notions of what life and community entail, contemplating the outsides and insides of the current life forms and their respective ecologies.

We invite the participants to focus on how literary, aesthetic and cultural studies interact with and respond to the life sciences and pressing issues of ecology. What happens when the distinction between the micro-politics of the biological body and the macro-politics of the community become blurred in a general bio-political economy? What are consequences for “life” when the nature-culture distinction becomes a complex hyper-object, an aggregate where traditional distinctions have ceased to be immediately meaningful? How do we need to revise our notions of communication, when media become elemental, and elements become media? How do literature and the arts respond to anthropology that cannot be conceived independent of an increasingly subcutaneous technology?

To address these and related questions, we suggest the following: forms of life, vitalisms, bio-politics, and new ecologies, as tools to think upon the on-going re-mapping of the human and non-human, matter and mind, people and things, art and life, forms and processes.

Taking these concepts as a starting point, we invite the participants to articulate some of the specific traits of the aesthetic experience of the 21st century and identify and discuss matters of concern that mark contemporary art and literature.

PhD students from TBLR member universities are invited to attend and present their work. In addition, the course will be open to a limited number of students from other universities. The number of participants is limited to 18.

Key-note speakers:

  • Cathrine Mallabou, Kingston University, Irvine University
  • Jens Hauser, Copenhagen University

Last ned CfP

 

Bergen, 14. – 18. august 2017: Living together

TBLR og ESSCS ønsker velkommen til ph.d.-kurs i Bergen 14. – 18. august 2017.

Barthes, med Agamben og Derrida: Sommerkurset tar utgangspunkt i Roland Barthes' forelesningsserie fra 1977, “Comment vivre ensemble? – Sur l’idiorrythmie”, som han holdt på Collège de France.

Se nettside for ph.d.-kurset "Living together"

Last ned Call for papers


New York City, 18 – 20 mai 2017: What is Old Media?

Felles ph.d.-seminar, Copenhagen Doctoral School in Cultural Studies and Tekst, bilde, lyd, rom, Nasjonal forskerskole i humaniora:

New York, 18.-20. mai 2017

Detaljert beskrivelse og program for seminaret

Påmeldingsskjema

For mer informasjon, kontakt Knut Ove Eliassen knut.eliassen@hf.ntnu.no eller Frederik Tygstrup frederik@hum.ku.dk


København, 10 – 14 januar 2017: Hva er kvalitet?

Den nasjonale forskerskolen Tekst, bilde, lyd, rom (TBLR) – Fortolkning og teoriutveksling

Universitetet i Agder | Universitetet i Bergen | NTNU | Universitetet i Oslo | Universitetet i Stavanger | Universitetet i Tromsø

Logo, Fonden for dansk-norsk samarbeidSchæffergården,  Fonden for  dansk-norsk samarbeid

København, 10 – 14 januar, 2017

Last ned call for papers

Quality never goes out of style, forkynte i sin tid i reklamene til jeans-produsenten Levi’s. Kan man si det samme om det estetiske kvalitetsbegrepet? Er dette en vurderingskategori som alltid har vært der? Har den alltid hatt den betydning den har i dag? Og hva er i så fall begrepets egentlige gehalt? Hos Levi’s synes dette å være ganske klart: Buksene er robuste, de har kvalitet, og derfor er de paradoksalt nok, alltid på moten. Ett synes iallfall sikkert, i dag er kvalitet på moten. Om det er kunst, helsetjenester, undervisning eller forskning, synes en offentlig konsensus å gjelde: Kvalitetssikring. Forbrukernes daglige liv har forvandlet seg fra mer eller mindre passivt konsum til å bli en løpende dialog med detaljister og produsenter, hvor enhver interaksjon med tilbyder utløser spørsmål om kundens tilfredshet med produktet og salgsprosessen. Samtidig stilles ansatte i undervisningssektor, forskning og kunstverden overfor allehånde krav om prosedyrer for å sikre kvalitet og standarder.

Sett fra de estetiske vitenskapers hold, inviterer kvalitetsbegrepets allestedsnærværelse til flere slags analyser. «Hva er kvalitet?» kan for eksempel brukes til å formulere det gamle spørsmålet om kunstens verdi. Spørsmålet har blitt stilt opp gjennom historien på flere forskjellige måter, skjønt det tidligere var andre begreper som leverte målestokkene – det skjønne, det sanne, det moderne, det oppbyggelige etc. En inndragelse av disse vurderingskriteriene innbyrdes forskjeller vil kunne brukes til å belyse hvilke kriterier som reelt er operative i kvalitetsbegrepet, hvilke ontologiske implikasjoner det har, og dets styrker og svakheter som estetisk, analytisk og vurderende kategori.

Kvalitetsbegrepets aktualitet lar seg spore tilbake til nittitallet og til innføringen av det som ofte omtales som New Public Management. Frem til da ble begrepet kun sporadisk brukt i den estetiske og litterære diskusjonen (eller i kulturforvaltning og skoleverk for den sakens skyld). Derfor kan det være verdt å drøfte hvilke interesser som reflekteres i investeringen i kvalitetsbegrepet? I hvilken grad bidrar disse til å legge føringer på diskusjonen? På hvem som kan delta i den? På dens sannheter? På dens virkninger? Og hvilke følger har denne systeminitierte demokratiseringen av feedback på de tradisjonelle autoritetene i den estetiske debatten, for eksempel kritikerne?

Ettersom «kvalitet» i den grad figurerer på en rekke forskjellige områder, gir det også god grunn til spørre om begrepet har samme innhold i IKEAs formel «hverdagskvalitet», i Røe-Isaksens «kvalitetsmelding» eller i en formel som «kunstneriske kvaliteter». Dette gir i neste omgang anledning til å stille spørsmålet om forholdet mellom tekniske standarder og estetisk kvalitet, og dermed også om hvilke protokoller som legges til grunn for å bestemme hva som til enhver tid gjelder som kvalitet. Dette gjelder ikke minst på universitetet og innenfor den humanistiske forskningen. Disse og andre spørsmål vil danne bakgrunn for TBLRs seminar, «Hva er kvalitet?».


Foredragsholdere: Kjersti Bale Universitetet i Oslo, Ansa Løstrup, Aarhus Universitet, Sidsel Nedlund, Det kongelige danske kunstakademi, Tue Andersen Nexø, litteraturkritiker, København universitet.

Deltagere fra TBLR: Ina Blom, Universitetet i Oslo; Janne Stigen Drangsholt, Universitetet i Stavanger; Knut Ove Eliassen, NTNU; Adriana Margareta Dancus Universitetet I Agder; Lars Sætre, Universitetet i Bergen; og Frederik Tygstrup, Københavns universitet.

Program: Programmet vil bestå av plenumsforelesninger (45 minutter + 30 minutter diskusjon) og seminararbeid fokusert på deltakernes innsendte paper. Forskerskolen begynner med introduksjon og velkomstforelesning på ettermiddagen tirsdag 10. januar og avslutter med en oppsummerende morgensesjon og lunsj den 14. januar.


Ph.D.-studenter fra universitetene som deltar I TBLR-samarbeidet er invitert til å delta. Utover dette vil kurset være åpent for et begrenset antall studenter fra Københavns Universitet og Aarhus Universitet. Antallet deltagere er begrenset til 20 (i tillegg kommer stab og gjesteforelesere, i alt 10).

Ettersom antallet plasser er begrenset må de som ønsker å delta sende inn et søknadsskjema og et kort abstract (300 ords) innen 1. desember. Om antallet skulle overstige 20, vil et utvalg gjøres på bakgrunn av relevans, tidligere deltagelse i TBLRs kurs, hvor langt man har kommet i PhD.-løpet. Utover dette vil tidlige søknader bli prioritert. Søkerne vil få bekreftet deltagelse i løpet av 10 dager.

Innlegg skal sendes inn senest en uke før seminaret, slik at disse på forhånd kan distribueres til de andre deltagerne.


Arbeidsspråk: Gitt emnets på mange måter særlige skandinaviske karakter, vil arbeidsspråket i dette TBLR-kurset være norsk og dansk.

Credits: Deltagelse med innlegg gir 5 ECTS (uten innlegg 2 ECTS). Signerte kursdiplom vil bli tilsendt Ph.d.-studentene etter gjennomført kurs.

Sted: Schæffergården, Jægersborg Allé 166, 2820 Gentofte, Danmark. Schæffergården eies og drives av Fonden for dansk-norsk samarbeid.

Opphold: Fonden for dansk-norsk samarbeid subsidierer oppholdet med 50% og setter således TBLR i stand til å tilby deltagerne et fullfinansiert opphold med full pensjon. Vi har et begrenset antall plasser.  Kunne derfor noen av deltagerne tenke seg å dele et værelse, vil vi være i stand til å tilby flere plass på kurset (det er derfor satt av et eget felt i påmeldingsskjemaet til avkryssing for dem som eventuelt kunne tenke seg å dele værelse).

Reise: Ph.d.-studentene forventes å dekke sine egne reiseutgifter.

Lesemateriale: Vil bli gjort tilgjengelig for deltagerne senest en måned før seminaret.

 

Avhandlingsformer: Artikkelbasert eller monografi?

TBLR Forskerutdanningskurs i akademisk skriving, UiT Norges arktiske universitet 29. og 30. september 2016.

Om påmelding, frister og organisering på kursets nettside

Doktorgradsstudenter kan i dag selv velge om de vil skrive en monografi, eller en artikkel basert avhandling. Men hva innebærer dette valget, hvilke fordeler og ulemper har de ulike formatene, hvordan motta tilbakemelding innen hver av genrene, og hvordan bli ferdig innen normert tid?

Keynotes er professor Christine Hamm, Nordisk litteraturvitenskap ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE) ved Universitetet i Bergen, professor Anne Gjelsvik, ansatt ved Institutt for kunst og medievitenskap ved NTNU, og førsteamanuensis Cathinka Dahl Hambro ved English Writing Centre på Institutt for språk og kultur ved UiT Norges arktiske universitet.  

Professor Anne Gjelsvik vil holde forelesningen «Forskning som skriving». Hva betyr forskjellen på en monografi og en artikkelbasert avhandling for hva slags forskning du gjør? I sitt foredrag vil hun diskutere forskjellene mellom monografi og artiklerbaserte avhandlinger fra et epistemologisk utgangspunkt: hva slags kunnskap kan du oppnå i de ulike genrene og hvilke forventninger og krav møtes du med fra forskersamfunnet når du skriver forskning. Hun vil også ta opp forskjellene på en kappe til en artikkelsamling og en innledning til en monografi, med vekt på hva en sammenbindingsartikkel eller kappe er og hvordan den bør tenkes inn i prosjektet som helhet.  

Førsteamanuensis Cathinka Dahl Hambro vil holde forelesningen «Erfaringer knyttet til skriving av monografi». Hva er fordelene og ulempene ved å skrive doktoravhandling som monografi? Cathinka Dahl Hambro er leder for UiTs English Writing Centre og disputerte selv i 2013. I dette innlegget vil hun fortelle om egne erfaringer og utfordringer knyttet til skriving av monografibasert doktoravhandling. Hun vil også forsøke å gi noen råd og tips til hvordan man kan strukturere egen skriveprosess for å komme i mål med avhandlingen innen fastsatt frist.

I forelesningen «Skriving er tenkning: Fra artikkelsamling til avhandling» beskriver professor Christine Hamm hvordan forskning kan utvikle seg fra usammenhengende detaljobservasjoner til sammenhengende innsikter i estetiske uttrykk. Med utgangspunkt i egne erfaringer og i tråd med et gjennomtenkt syn på litteraturvitenskapelig metode anbefaler hun å konsentrere forskningen om artikler i første omgang, før de skrives om til bok. Men hva er forskjellen mellom en tidsskriftartikkel og et kapittel i en monografi? Hva er de respektive sjangerkravene, hva er forskningsgevinstene? Hamm vil også diskutere ulike strategier til å skrive gode artikler, og med bakgrunn i rollen som redaktør for Edda 2011–2015 fortelle litt om måten redaktører arbeider med innkomne manus på.

 

Sted: A-3021 ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL-fakultetet)

Tid: Torsdag 29. september 2016 09.15-17.00 og fredag 30. september 09.15-15.00.

Studiepoeng: Kurset gir 5 stp med paper, og 2 uten.

Tekstbidrag: Et abstract på 500 ord skal sendes inn senest 10. september fra hver av deltakerne. Studentene skal så sende inn et 10-15 sider langt utdrag fra doktorgradsarbeidet. For de som nylig har begynt på stipendperioden, er det mulig å levere inn en utvidet prosjektbeskrivelse. Både abstract og paperet vil bli distribuert til alle som har meldt seg på kurset. Alle forventes å ha lest abstract, paper og pensumlitteraturen til kurset.

Kursform: Kurset vil innledes med foredrag av keynotes. Deretter vil ph.d.-studentene få anledning til å gi en 20 minutters muntlig presentasjon basert på det innsendte materialet. Det vil deretter bli åpnet for kommentarer og spørsmål fra de øvrige tilstedeværende. 

Hotel: Rom er reservert ved Clarion Hotel The Edge, Kaigata 6 frem til 15. august. Oppgi navn på forskerskolen TBLR ved bestilling av rom.

Konferansemiddag: torsdag 29. september klokka 19.30 på Kystens hus, Stortorget 1.

Utgifter: TBLR dekker lunsj to dager, festmiddag, samt (for tilreisende) hotell m/ frokost to netter. Du må selv betale utgifter knyttet til transport.

Kurset er åpent for ph.d.-studenter i litterære og estetiske fag fra den nasjonale forskerskolen Tekst, bilde, lyd og roms medlemsinstitusjoner (UiB, NTNU, UiA, UiS, UiT, UiO). Kurset ønsker også ph.d.-studentenes veiledere velkommen.

Pensumlitteratur:

Nygaard, L. P. (2015) Writing for Scholars: A Practical Guide to Making Sense & Being Heard. SAGE Publications Ltd

Eco, U. (2015) 1977 “Choosing the Topic.” In: How to write a Thesis. Massachusetts Institute of Technology Press.

Mattisson, J. (2012). Academic writing in English: process and product: a question of priorities?. Högskolepedagogisk debatt, (1), 23-30. http://hkr.diva-portal.org/smash/get/diva2:491886/FULLTEXT01.pdf

Cavell, S (1998). "Må vi mene det vi sier?" på norsk i S. Cavell

(red.): Erfaring og det hverdagslige, ss. 25-71, Pax  (På engelsk i "Must we mean what we say? A Book of Essays" (1969))

Moi, T. (2003). "Å mene det vi sier. Om de intellektuelles ansvar" (Samtiden 1/03)

Oxfeldt, E. (2008). «Roman og nation i Dag Solstads Armand V» (Edda 2/08)

Williams, P., Stevenson, I., Nicholas, D., Watkinson, A., & Rowlands, I. (2009, January). The role and future of the monograph in arts and humanities research. In Aslib Proceedings (Vol. 61, No. 1, pp. 67-82). Emerald Group Publishing Limited. http://www.emeraldinsight.com/doi/full/10.1108/00012530910932294

Lindholm-Romantschuk, Y., & Warner, J. (1996). The role of monographs in scholarly communication: an empirical study of philosophy, sociology and economics. Journal of documentation, 52(4), 389-404. http://www.emeraldinsight.com/doi/abs/10.1108/eb026972

Lee, Alison (2010). "When the article is the dissertation." Publishing pedagogies for the doctorate and beyond, ss 12-29. https://books.google.no/books?hl=no&lr=&id=HyqMAgAAQBAJ&oi=fnd&pg=PA12&dq=phd+theses+monograph+article&ots=WEI1fgdjsG&sig=PxTOCSMEkbojnt7wq8zV-HuIMdI&redir_esc=y#v=onepage&q=phd%20theses%20monograph%20article&f=false

Bunton, D. (2002). Generic moves in PhD thesis introductions. Academic discourse, 57-75. https://books.google.no/books?hl=no&lr=&id=-1zJAwAAQBAJ&oi=fnd&pg=PA57&dq=phd+thesis+within+literature&ots=kowvjaK6sm&sig=1FXPm3OhXUKQgKvADA8VxzueZtM&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false

Wright, T., & Cochrane, R. (2000). Factors influencing successful submission of PhD theses. Studies in higher education25(2), 181-195. http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/713696139

Ives, G., & Rowley, G. (2005). Supervisor selection or allocation and continuity of supervision: Ph. D. students’ progress and outcomes. Studies in higher education30(5), 535-555. http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/03075070500249161


Figura

In cooperation with the Copenhagen Doctoral School of Cultural Studies TBLR is happy to present a joint PhD-Seminar to be held in New York City May 3-5, 2016.

In the early twentieth century, Walter Benjamin prophesized that the increasing amount of writing surrounding us in modern cities would eventually change our mode of reading, from absorption in textual worlds to a distracted recognition of surface values, like reading hieroglyphs rather than texts. Hundred years later, our immersion in signs of all sorts coming towards us on innumerable and ubiquitous surfaces raises the stakes of Benjamin’s intuition: what is the logic of our interaction with the panoply of signifying processes that are becoming still more deeply ingrained with the machineries of social reproduction today?

We have sign processes conveying information, creating meaning, producing reference and visibility, distributing value, processing commodities, and much more. Faced with this saturation, we are compelled to reconsider our understanding of what signs do, to reassess the scope of Saussure’s famous query into “the life of signs in the life of society.” Signs are expressions, emerging from a surface, and we have huge theoretical and methodological resources to gauge the ways in which they confect meaning and construct reference. We still need, however, to develop our understanding of a third modality of sign processes, namely how expressions affect us. To accommodate this need, this seminar will heuristically suggest considering signs as figura, expressions that combine aspects of meaning, reference and affect.

The seminar will be based on the following curriculum:

  • Erich Auerbach, "Figura", (Norwegian translation in Fra Verdenslitteraturens filologi, Oslo 2008)
  • Gilles Deleuze, Logique de la sensation, (English translation, Logic of sensation, London 2003)  
  • Mauricio Lazzarato, Signs and Machines, London 2014
  • D. N. Rodowick, Reading the Figural, London 2001

Invited speakers will include Claudia Brodsky (Princeton) and D.N. Rodowick (Chicago) - TBC

Please submit a 300 word abstract for a presentation, or volunteer for a text presentation, before March 31, to the organisers:

The seminar will be held at the Norwegian Church in New York.

TBLR will cover up to five hotel nights for PhD students from institutions participating in the TBLR (up to a maximum of 200 US$ per night). Also included is the lunch on the first day of the seminar and the goodbye dinner Thursday evening. There is a limited number of places available (6 for the time being); early applications will be prioritized.

What is contemporary?

Maison des sciences de l’homme, le Programme franco-norvégien en sciences sociales,

Paris, January 12th15th 2016

Last ned Call for papers og søknadsskjema (Word)

Søknadsfrist: 10. november 2015


Kurs i akademisk skriving:

25. og 26. september 2015 i Bergen. Se egen nettside for utlysning og nærmere informasjon.


Aesthetic Technologies:

TBLR arrangerte kurset Aesthetic Technologies 20.-22. mai 2015 i New York City i den norske sjømannskirken i samarbeid med Copenhagen Doctoral School in Cultural Studies. Kurset ble anslått til 5 stp. med paper og 2 stp. uten. For mer informasjon om kurset, se beskrivelse og program.

Kontakt TBLR:

Kontakt TBLR:

Partnere

Partnere

Partnere