– Vi får ikke kuttet utslippene hurtig nok med bare utvikling av teknologi. Sperrene sitter i hodene på folk.

(Publisert 28.04.2021)

– Vi må skape aksept for den store omstillinga som skal skje, sier professor Kristin Linnerud som er leder for forskningsområde 5 ut april 2021. Hun jobber også ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) og i Cicero.
– Forskerne våre samarbeider godt med teknologimiljøene, blant andre de åtte teknologiske FME-ene. NTRANS leder et felles FME- innovasjonsforum hvor sentrene trekker veksler på hverandre.

Forskning i flytsonen

– Som forskere må vi tørre å gå utenfor komfortsonen. Tørre å mene noe om hvordan samfunnet og politikere skal utfordres. Samtidig som vi bygger på eksisterende forskning, sier Linnerud ivrig og fortsetter:
– Vi må spille på kunnskapen som allerede ligger der hos forskere og brukerpartnere. Utveksling av kunnskap er det sentrale, ikke å skape helt ny kunnskap, men dra veksler på det vi kan. Vi har erfarne forskere og pågående doktorgradsarbeid som jobber med tema som er høyst relevant for næringslivet og offentlig administrasjon. Og vi har næringslivet, kommuner og offentlige instanser som har mye mer dybdeinnsikt enn oss på en rekke områder som teknologi, politikk, reguleringer og markeder, og som vi forskere trenger påfyll fra, for å skjønne den virkeligheten som de gjør sine beslutninger i.
I Forskningsområde 5 utveksles kunnskap slik at vi sammen kan besvare aktuelle spørsmål som dukker opp.
 

Forskningssprint om Klimakur

– Jeg er veldig godt fornøyd med gjennomføringen og utfallet av den aller første «forskningssprinten». Selvfølgelig ser en alltid i ettertid ting som kan gjøres annerledes. Men først og fremst er jeg veldig fornøyd! Linnerud stråler på Teams-skjermen.
– Forskerne Marius Korsnes (NTNU) og Pernille Seljom (IFE) gjorde en kjempejobb. De har samarbeidet godt med brukerpartnerne underveis, og hatt flere møter og webinarer.
(Se mer om forskningssprinten i egen faktaboks.)
 

Gir gode, forskningsbaserte råd til kommunene

En såkalt policy brief, eller anbefaling, ble skrevet av forskerne i samarbeid med brukerpartnerne i etterkant av sprinten. Den gir fem konkrete råd til kommunene om hvordan klimamålene i Klimakur2030 kan nås. Se anbefalingene fra NTRANS her: Korleis kan kommunar lykkast med klimakutt?
– Det var så bra at dette arbeidet ble koblet på en politisk prosess og Klimakur2030. Her er fokus på alle utslippene som faller utenom EUs kvotesystem, og de er mye mer utfordrende å fange opp, fordi de ikke er så konsentrert i store punktutslipp. Det gjelder for eksempel utslipp fra vegtransport, sjøfart, fiske og havbruk, jordbruk og avfallshåndtering. Derfor er det ekstra viktig at vi konsentrerer oss om det som er realistisk å få til.

Rettferdige løsninger som aksepteres

– Vi må se på treffsikre og kostnadseffektive løsninger som også har aksept. Folk som blir berørt av tiltak må oppfatte dem som sosialt rettferdige. Ellers blir det vanskelig å få til noe. Se for eksempel hvordan den kraftige motstanden mot landbasert vindkraft mange steder her i landet har bremset videre utbygging.

NTRANS-forskerne var flinke til å involvere brukerne i sprinten, og trakk veksler på eksisterende forskning, og ga forskningsbaserte råd som viser til studier om hvordan folk responderer på ulike tiltak.
– Forskerne er nødt til å tørre å presentere forskning som er i arbeid. Så får vi heller ta nødvendige forbehold. Klimautslippene skal halveres innen 2030. Beslutningstakere innen offentlig og privat sektor trenger informasjon for å ta avgjørelser nå.

Viktig for å nå FNs bærekraftsmål

Forskningen til NTRANS er viktig for å kunne nå flere av FNs 17 bærekraftsmål. Spesielt nummer sju, «Ren energi til alle» og nummer 13 «Stoppe klimaendringene», men også flere av de andre målene er relevant for forskningen vår, som nummer 14 og 15 om livet i havet og på land.
– NTRANS, med både forskere og brukerpartnere, har en viktig rolle. Skal vi få aksept for omstillinga, må vi vurdere alle konsekvenser for samfunn, klima og natur.

Se flere nyheter fra NTRANS