Nummer 10/ 2018 av Open Access-tidsskriftet Journal of Aesthetics & Culture (nivå 2 i NSDs register over vitenskapelige publiseringskanaler) er viet skandinavisk film og media. Temanummeret har fått tittelen «Framing Scandinavian Guilt», og gjennom analyser og nærlesninger av konkrete filmer, tv-serier og andre medier tematiseres alt fra terror til rasespørsmål, kolonialisme og mangler ved velferdsstaten.
I innledningsartikkelen «Framing Scandinavian Guilt» viser redaktør Elisabeth Oxfeldt til at de skandinaviske landene er kjent som rike, like og lykkelige – men at lykkefølelsen også har en mørk bakside, nemlig følelsen av skam og skyld. Via analysene av konkrete verk diskuterer flere av artikkelforfatterne den skandinaviske sosialdemokratiske politiske modellen, velferdsstaten. I innledningsartikkelen kan vi bl.a. lese følgende:
This special issue explores the visual narratives aesthetically and culturally by, on the one hand, close-reading the works, tending to the medium and genre specificity of film, television, and social media and, on the other hand, by situating the works in a particular Scandinavian context and further tracing guilt, guilt feeling, and guilt aversion across production processes and reception. This contextualization allows us to explore how guilt is redirected, reframed, and coopted for new ideological and rhetorical purposes in the Scandinavian welfare state and beyond. Framing guilt remains a matter of political power struggles.
Artiklene er blitt til etter en workshop ved Universitetet i Oslo, som ble arrangert som en del av det tverrfaglige prosjektet Scandinavian Narratives of Guilt and Privilege in an Age of Globalization/Skandinaviske fortellinger om skyld og privilegier i en globaliseringstid (ScanGuilt).
I NTNU-forfatter Anne Gjelsviks artikkel «Outstanders and bystanders in Erik Skjoldbjærgs’s The Pyromaniac (2016)» gis en analyse av filmen Pyromanen (basert på boken Før jeg brenner ned av Gaute Heivoll). I artikkelen parallellføres historien om brannstifteren som viser seg å være «en av oss» (brannmesterens sønn) samtidig som han er en outsider, med historien om terroristen og ekstremisten Anders Behring Breivik. Det stilles spørsmål om hvem disse to er som personer, og hvordan alt kunne gå så fryktelig galt. Gjelsvik er professor i filmvitenskap ved Institutt for kunst- og medievitenskap, og arbeider for tiden med prosjektet «Face of Terror: Understanding Terrorism from the Perspective of Critical Media Aesthetic».
Både i Gjelsviks artikkel og i flere av de andre artiklene er sentrale spørsmål hva eller hvem som eventuelt kan sies å bære skyld i tillegg til konkrete gjerningspersoner – kan man klandre samfunnet i vid forstand, velferdsordninger eller mangel på samme, naboskap og/ eller familie? Slik blir dette ikke minst et knippe artikler som adresserer etiske og politiske spørsmål og dilemmaer.
