Nå er jeg på tur utenfor komfortsonen, med åpne øyne. Jeg er dekan, jeg er professor i marin robotikk og noen vil nok kalle meg dyktig. Men å erklære meg selv for jævli flink, sitter litt inne.

Jeg omgir meg med menn, mange menn, flinke menn. De er gode i matematikk, elektronikk, datateknologi, elektroniske systemer, digitalisering, kunstig intelligens, informasjonsteknologi, cybersikkerhet, automatisering, kybernetikk og robotisering.

Vi har sju institutter på mitt fakultet, ett av dem er ledet av en kvinne.

Jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag, jeg stortrives med både kvinner og menn og motiveres veldig av å skulle bidra til å utdanne ingeniører. Midt i de utfordringene verden står oppe i nå, så trenger vi ingeniørene. Vi trenger nye teknologiske løsninger, grønnere løsninger, løsninger for flest mulig. 

Og vi trenger flinke unge folk, jævli flinke, og vi trenger jenter.

Mange i min generasjon hadde en slik kopp. En kopp det sto Snill pike på eller Flink gutt. Siden da har pikene forsvunnet ut av dagligtalen og med dem bildet av de litt fåmælte og forsiktige jentene som sjelden krevde seg. Lydige var de, kjente sin plass og førte et dannet språk.

Verden går framover. 

I dag er hver tredje sivilingeniørstudent en jente og andelen øker litt hvert år. Men det går ikke av seg selv, det krever forbilder, framsnakking, målrettede motiverende tiltak.

Selv hadde jeg en far som var ingeniør og bedriftsleder. Jeg ble tidlig introdusert for alt det spennende ingeniørene kunne bidra til og tenkte sant og si ikke noe større over dette med pike eller gutt. Jeg var så heldig at jeg fikk både motivasjon og tro på meg selv sammen med skeia med Møllers tran. (Men jævli flink, det fikk vi ikke kalle oss…)

Når familiene samles, blir ungdommene stilt spørsmålet: Hva skal du studere? Hva har du lyst til å jobbe med? 

Vi vet at mange jenter har lyst til å bidra til det grønne skiftet. Vi har mindre enn ti år til vi skal levere på FNs bærekraftsmål. Vi vet at mange flinke unge ønsker å gjøre en innsats her.

Under merkelappen Jævli flink, er det nå mulig å bli kjent med seks studenter her ved NTNU. Dette er nære, rause møter med tanker, drømmer og opplevelser sett fra seks unge jenters ståsted.  De er på veg ut i livet og vi får være med på vegen. Jeg kan forsikre om at jeg – en dame på femti og litt til- blir begeistret!

I dag er jenter skolevinnere. De blir psykologer, advokater, leger og tannleger. Mange kan velge og vrake i studieretninger. Altfor få velger å studere teknologifag, og det til tross for at bedriftsledere kappes om å sikre seg studenten etter endt studieløp. Ja, konkurransen starter lenge før det. Allerede etter første studieår er disse jentene meget attraktive på jobbmarkedet. De er sikret jobb i en sektor med stadig økende behov for arbeidskraft.

Skal vi sikre at den kunstige intelligensen gjenkjenner kvinnestemmer og kvinneansikt like godt som menn, trenger vi jenter med teknologisk kunnskap. Når det lages treningsapper eller kollisjonsputer, er det behov for kunnskap om biologisk ulikhet, slik at teknologien passer uansett, kjønn, alder eller etnisitet. 

Skal vi utvikle gode samfunn, med gode tjenester for alle, behøver vi flere flinke jenter. Det er nå en gang slik at de som sitter på den teknologiske kunnskapen har makt til å bestemme hva kunnskapen skal brukes til.

Så: Skulle det dukke opp en Jævli flink på en skjerm eller telefon nær deg. Ikke la deg provosere av rampete språkbruk. La deg inspirere og begeistre.