Snøras, steinras, leirras og jordskjelv.  Store og små naturkatastrofer rammer hvert år mennesker, bygninger, veger og jernbane. Ny teknologi skal hjelpe oss. 

Mandag 14. desember åpnet statssekretær i olje- og energidepartementet Tony Christian Tiller et nytt senter for forskningsdrevet innovasjon på NTNU – Centre for Geophysical Forecasting (CGF) her ved IE-fakultetet. Snorklippingen var vi flere om: Rektor Anne Borg, senterleder Martin Landrø og Instituttleder Odd Pettersen.

Med støtte fra Forskningsrådet og flere samarbeidspartnere skal vi teste nye, enklere og billigere måter å overvåke endringer i jordoverflaten på, både over og under vann. 

Actionfilmene Bølgen, Skjelvet og Tunnelen har gitt oss noen dramatiske framstillinger av hvor galt det kan gå når katastrofen rammer. Vi har fått innblikk i hvordan hovedpersonene kartlegger, tolker og blir varslet om de hint jorda gir, når en naturkatastrofe er på beddingen.

Åkerneset i Stranda kommune, er modell til filmen Bølgen. Det er ett av åtte fjellparti som truer bebyggelse og infrastruktur på vestlandet og i nordnorge. I framtida vil vi til å få stadig flere slike rasutsatte steder med behov for overvåking og varsling. 

Verden blir varmere, våtere og villere.

Rissaraset, Verdalsraset, raset i Kattmarka. Store leirras har skrevet seg inn i vår felles historie og vært med på å definere oss. Årsaken er ofte menneskelig aktivitet, men når klimaet endrer seg, skjer det endringer i jordskorpa. Mye ferskvann kan være forskjellen på leire og kvikkleire, fordi vanlig leire er saltholdig. Mye regn vanner ut den saltholdige leira. Da øker sjansen for ras. 

Det er ganske krevende å skal forklare teknologien bak dette på en enkel måte, men senterleder Martin Landrø er en god pedagog når han tegner og forklarer. Jeg deler nå denne forklaringen med dere.

Lyd og lys kan hjelpe oss.

På samme måte som røntgenbilder, ultralyd og MR-bilder revolusjonerte medisinen, kan bildediagnostikk ved hjelp av lyd, lys og akustikk i kombinasjon med sensorteknologi, revolusjonere måten vi får data om jorda på. 

Bruk av teknologi fra olje og gass, skal gjøre oss i stand bli verdensledende innen dette fagfeltet og med det bidra til nytt næringsliv innen andre viktige samfunnsområder.

Bruk av fiber som allerede ligger der

Vi digitaliserer og overfører datamengder via fiberkabler. Både til lands og til vanns ligger det store mengder kabler og flere skal det bli. Nå vil vi ved NTNU bruke lyssignaler i disse kablene til å lese om det er eller har vært uvanlig aktivitet i området. Lyd fra maskiner, mennesker og dyr, eller trykkforandringer fra jordskjelv eller ras, setter spor i lyset som sendes gjennom kablene. Sporene registreres med følsomme fiberoptiske instrumenter, og kan derfor brukes til både å kartlegge og varsle unormal aktivitet. På denne måten får vi utvidet bruken av eksisterende kabler, til beste for oss alle. Denne måten å kartlegge havbunnen og jorda på kan bli viktige og billige supplement eller erstatninger til tradisjonelle metoder. Nå starter arbeidet med å se hvor langt det går an å utvikle teknologien, slik at kvaliteten på bildene også nærmer seg seismiske data. 

Vegvesenet er av dem som er interessert i denne teknologien. Ved å plassere ut fiberkabler i områder nær veg der det er fare for ulike typer ras, kan vi forhåpentligvis få bedre og raskere oversikt over hendelser. Det vil igjen gjør det mulig å stenge en veg før noen kjører inn i skredmassene. 

Både over og under vann

Lyd og lys kan også fortelle noe om livet under havets bunn. I Orkdalsfjorden brukes lyd laget av en elektrisk kilde som kan taues fra en liten båt for å kartlegge hvor tjukk laget med leire er, før vi kommer ned på fastere grunn. Dette gir viktig kunnskap, uten å måtte gjennomføre omfattende boreprøver. Utbygger av en ny havn, vet da mer om hvor det kan peles og hvor det må spuntes. 

Elektromagnetiske bølger

Akkurat som lyd og lys i kombinasjon gir oss bilder av jordskorpa og om det som er inntil 5 – 6 kilometer under jordskorpa, så kan elektromagnetiske bølger gi oss et bilde på hva som er lenger inn i jordkloden. 

Dersom vi kan «fotografere innsida» på denne måten, unngår vi dyre og krevende boreoperasjoner. Dette er viktig for særlig to samfunnsområder: 

Lagring av CO2 og mineralutvinning på havbunnen.

Regjeringa går inn for å sette av 17 milliarder kroner over statsbudsjettet for å lagre klimagassen CO2. Planen til regjeringas prosjekt Langskip, er å fange CO2-gass fra betongproduksjon i Brevik og frakte det til feltet Aurora, sør for Trollfeltet og pumpe det ned i grunnen der. Prosjektet er kostnadsberegnet til 25 milliarder kroner.

Seismiske og elektromagnetiske bølger kan bidra både til å kartlegge hvor klimagassen kan lagres og forsikre oss om at den blir der. Det er selvsagt helt avgjørende å kunne vite hvordan CO2-gassen oppfører seg nede i grunnen og i den grad det oppstår lekkasjer – få varsel om det og tette lekkasjene. 

Regjeringa har også bevilget 30 millioner kroner til å kartlegge mineraler på havbunnen. Hensikten er å undersøke om mineralutvinning fra havbunnen kan bli en ny og viktig næringsveg for Norge i framtida.Samfunnet trenger nye geologiske ressurser for å kunne gjennomføre det grønne skiftet. Denne nye teknologien kan forenkle dette arbeidet. God bildediagnostikk kan avdekke mineralene både på havbunnen og under havbunnen. Samtidig vil de systemene for overvåking, som skal utvikles, bidra til økt sikkerhet.

Jeg er #Stolt dekan og vil sammen med senterledelsen legge til rette for bred tverrfaglig aktivitet, tett på næringslivet. Målet vårt er at det nye senteret skal kunne kartlegge farer og dermed bidra til å redusere dem. Det igjen skal kunne gjøre jorda tryggere og mer forutsigbar samtidig som kunnskapen kan legge grunnlaget for ny industri og nye arbeidsplasser. Det er i grunnen kunnskap for en bedre verden.