Nå er det dokumentert. Kjønnsbalanse bidrar til økt trivsel og mindre frafall blant begge kjønn.

Vilde Gjærum, phd kybernetikk blir intervjuet.

Fransk TV har besøkt oss på NTNU i disse dager. De lager en dokumentar om arbeidet vårt for å rekruttere jenter til teknologistudier. Dokumentarfilmen skal hete «Women and Sciences: The impossible equation» og lages av den nasjonale franske TV-kanalen France 2.

Femdobling

For 16 år siden var andelen kvinner som tok sivilingeniørutdanning innen datateknologi, kommunikasjonsteknologi, kybernetikk, robotikk, elektronisk systemdesign og innovasjon på bare sju prosent. Siden da har kvinneandelen økt til 36 prosent, og den øker stadig. 

Det er hevet over enhver tvil at god kjønnsbalanse er viktig. Når hverdagen digitaliseres og det utvikles nye teknologiske løsninger, nye dingser, applikasjoner og måter å jobbe på, trenger vi både gutter og jenter. Når bilindustrien utvikler neste generasjons kollisjonsputer, må de designes slik at de passer like godt på kvinnekroppen som på mannskroppen. Systemer med talegjenkjenning, må fungere for både dame- og manns-stemmer. Fordi vi uttrykker oss forskjellig. 

Målrettet arbeid over to tiår

Grunnen til at vi har fått stadig flere jenter til å velge teknologiutdanning, er målrettet arbeid over mer enn 20 år.  Det har handlet om å løfte fram rollemodeller, skape ekstra motivasjon og la jentene forstå at de er ettertraktet både som studenter og i arbeidslivet.  Dette har vi gjort gjennom et eget prosjekt; – Ada-prosjektet, navngitt av den britiske matematikeren Augusta Ada King, Countess of Lovelace.

Men en ting er å rekruttere studenter, noe annet er å få dem til å trives og til å fullføre studiene. Det er viktig både samfunnsøkonomisk, for universitetene og ikke minst for studentene. Samtidig må vi ha forståelse for at det er riktig for noen å endre studieretning under vegs. 

Ny forskning og kjønn og trivsel

Denne høsten ferdigstilles en forskningsartikkel om effekten av kjønnsbalanse og fullførte studier, og oppnådd karakter på studiene.

Seniorrådgiver Ivar Pettersen og professor Vivian Anette Lagesen ved NTNU kan med bakgrunn i tallmateriale over flere tiår, slå fast at når kvinneandelen går opp med 10 prosentpoeng, så reduseres frafallet blant menn med mellom tre og åtte prosentpoeng. Samtidig ser vi også at trivselen blant guttene øker og karakterene blir bedre. 

Sagt på en annen måte: Når det blir flere kvinnelige studenter, fullfører flere av guttene studiene sine og de får bedre karakterer. Med begge kjønn til stede skapes en kultur der det blir lettere å trives både for jenter og gutter. 

Data en guttegreie?

I vår del av verden har data og IKT lenge vært en guttegreie. Flere gutter enn jenter har utforsket spillverdenen og gjort data til hobby i ung alder. Kanskje har gutters valg av studium vært motivert av ønsket om gjøre hobbyen til mer enn hobby. I Skandinavia er bare hver femte IKT-student en kvinne. I USA er kvinneandelen litt høyere, mens i Malaysia er situasjonen veldig annerledes.

Det virker også i andre land

Danmarks Tekniske Universitet i København, Aalto Helsinki i Finland, Kunglige Tekniske Høgskulan i Stockholm og Chalmers Tekniska Høgskula i Gøteborg, har alle lært av Ada-prosjektet og har de siste par årene kopiert flere av Adas tiltak. Det handler om å motivere jenter til å søke teknologistudier, få dem til å trives og dermed bli på studiet og bidra til å bygge gode nettverk mot næringslivet. Så langt har dette vært en suksess og alle utdanningsinstitusjonene kan vise til økt jenterekruttering.  Sammen med NTNU utgjør disse universitetene og høyskolene Nordic Five Tec og Nordic Five Tec vil også sette teknologi og jenter på sin agenda.

Verden er i endring. Vi har allerede begynt å bli litt leie av å høre om hvordan Covid-19 har gjort oss mer digitale. Selv om samfunnet åpnes mer og mer, går vi ikke tilbake igjen til der vi var før koronaen. I tillegg til stadig å holde stø kurs med tanke på å unngå smitte er også tiden inne for å evaluere hva vi skal ta med oss videre, hva vi skal videreutvikle og hva vi fremdeles skal gjøre på gamlemåten. I kjølvannet venter nye innovasjoner. Skal vi utvikle gode samfunn, trenger vi begge kjønn ved arbeidsbordet.  Det er nå en gang slik at de som sitter på den teknologiske kunnskapen har makt til å bestemme hva kunnskapen skal brukes til.

Mer om det franske besøket kan du lese her: https://www.ntnu.no/nyheter/ntnu-i-fransk-dokumentarfilm-om-kjonnsbalanse-i-vitenskapen/