Juan Gabriel Vásquez – mellom fiksjon og virkelighet i colombiansk historie
«Jeg ville skrive om Colombia, men jeg følte at jeg ikke hadde lov til å gjøre det siden jeg ikke forsto hjemlandet mitt» sa Juan Gabriel Vásquez til et engasjert publikum på Litteraturhuset i Trondheim. Den verdenskjente forfatteren hadde tatt turen til Trondheim for å snakke om forfatterskapet sitt, som er sterkt preget av samtidshistorien i hans hjemland, Colombia. Romanene hans har blitt oversatt til 28 ulike språk, inkludert norsk. Litteraturhuset og Institutt for språk og litteratur inviterte til to kvelder med forfatteren, ett på spansk og ett på engelsk. Anne Karine Kleveland samtalte med forfatteren begge kveldene, og dro i tospann med Alissa Vik den engelskspråklige kvelden.
I samtalene ble det tydelig at Colombia er mye mer enn narkokongen Pablo Escobar og Nobelprisvinneren Gabriel García Márquez, kanskje de to navnene folk flest forbinder med landet på verdensbasis. Vásquez ble inspirert av Tsjekhov som mente at forfatterens rolle er å formulere spørsmål og ikke nødvendigvis å svare på dem. I romanene sine, stiller Vásquez spørsmål rundt hvordan volden som har preget landet i mer enn 70 år, har påvirket dagens samfunn.
Vásquez begynte å skrive om Colombia tidlig på 2000-tallet, da han bodde i Europa. Ifølge forfatteren, markerer novellesamlingen Los amantes de Todos los Santos (2001) starten på denne prosessen, selv om samlingen egentlig ikke handler om Colombia. I to av sine mest leste og anerkjente verk, Ruinenes form og Lyden av ting som faller, setter han seg inn i viktige temaer om den colombianske virkeligheten. Han skriver blant annet om attentatet på presidentkandidat Jorge Eliécer Gaitán i 1948, som førte til en periode i Colombia kjent som «Volden» (la Violencia), og starten på narkotikasmuglingen fra Colombia til USA tidlig på 1970-tallet. Romanene hans handler om Colombia, men de tar også opp universelle spørsmål om kollektiv skyld, og hvorvidt voldskulturen smitter over på de oppvoksende generasjoner. Vásquez er opptatt av romanforfatterens rolle i historieformidlingen. Den offisielle historien om et land forteller aldri hele virkeligheten, og en romanforfatter har dermed muligheten til å skape en fortelling som historikere og journalister ikke har. I Ruinenes form viser for eksempel forfatteren bilder av objekter som er i privat eie, og ikke nødvendigvis tilgjengelige for allmenheten eller del av den offentlige debatten.
Selv om Vásquez skriver om kjente historiske hendelser og figurer, minner han leseren om at det de leser er skjønnlitteratur. I sluttordet til Ruinenes form, skriver han at «leseren som ønsker å finne sammenfall med det virkelige liv i denne boken, vil måtte gjøre det på eget ansvar». Romanene hans blir ofte en tautrekking mellom fakta og fiksjon, med mange spennende romanpersoner, inkludert forfatteren selv, som dukker opp i Ruinenes form.
Vásquez sier at han vil fortsetter å skrive om Colombia i årene som kommer. Han flyttet tilbake til Bogotá for sju år siden, etter å ha bodd seksten år i utlandet. Byen slutter aldri å overraske ham, hevder forfatteren.
Kveldene med Vásquez på Litteraturhuset beviste at mange av Trondheims innbyggere har interesse for Latin-Amerika. Mer enn 60 personer, både nordmenn og latinamerikanere trosset regn og slaps for å lytte til forfatteren. Til stor glede av spanskseksjonen ved NTNU, var den spanskspråklige kvelden den best besøkte.
Alissa Vik
Anne Karine Kleveland
Kleveland er førsteamanuensis i spansk ved Institutt for språk og litteratur. Hum er spesialisert innen latinamerikansk samtidslitteratur fra Universidad de Salamanca, Spania, og Universidad Nacional Autónoma de México. Hun har ph.d. fra NTNU innen flerspråklig litteratur, med fokus på spansk språk og spanskspråklig kultur.