Om studentboliger og barnehager. Det har vært skrevet meget i dagspressen om hus som ikke bør bli revet. Til en forandring skal det her skrives om hus som ikke bør bli bygd. Det dreier seg om arealet på begge sider av Stavne-Leangen-banen på den korte strekningen fra den går under Strindvegen til den forsvinner inn i en tunnel. Til orientering er det her vist et kart over området (tegnet av undertegnede etter kopi av kart mottatt fra Byggesakskon-toret). Les Ketil Motzfeldt innlegg her

Besluttsomhet - «flow» og «lean management». Vårt universitet er basert på skapende virksomhet og må derfor ha et styringssystem som appellerer til den individuelle kreativitet samtidig som individene må ta hensyn til hverandre. Tradisjonen har vist at kollegiet er den beste møteplass for individuell frihet og kollektiv besluttsomhet. Les resten av debatt-innlegget her

«Typisk kvinnelig»  Mentz Indergaard besværer seg i Universitetsavisa nr. 9-98 over en del positive karakteriseringer av kvinners egenskaper, som han har funnet i brosjyremateriell til Prosjektet Jenter og data. Indergaard beskjeftiger seg med snøen som falt i fjor. De formuleringer han reagerer på, står i fjorårets brosjyre, men er ikke tatt med i årets brosjyre. Dette visste Inder-gaard da han skrev sitt innlegg til Universitetsavisa, men han valgte likevel å gi inntrykk av at han kritiserte det gjeldende brosjyremateriell. Les resten Kirsti Rye Rambergs innlegget her

Utpekte instituttstyrere: Hva blir bedre for hvem? Intervjuet med professor Schie-floe i siste nummer av Universi-tetsavisa slutter med en oppfordring til debatt. Derfor dette innlegget, fordi jeg er i tvil om den foreslåtte løsningen er en løsning for framtiden. På meg virker den lettvint og valgt fordi det er enklere å endre en ansettelsesprosedyre for instituttstyrere enn ansettelseskriterier
for vitenskapelig personell, og ikke minst holdninger til lagarbeid og samhandling hos samme. Begrunnel-sene synes ikke å ta utgangspunkt i en solid analyse av dagens svakheter, og presenterer heller ikke forslaget som element i en helhetlig framtidig løsning som sannsynliggjør at NTNU om 5-10 år vil ha en organisasjon som fungerer anderledes - og radikalt bedre - enn idag. Les resten av debatt-innlegget her

Gen-mat kan ikke dyrkes økologisk. Tre forskere ved NTNU anser at genmanipulering hører hjemme i økologisk landbruk, bl.a. fordi det gjennom genmodifisering gis mulighet til å fjerne årsakene til at kjemiske sprøytemidler må brukes. I «Gen-mat dyrkes økologisk?» og «Forsker på gen-mat» i Universitetsavisa nr. 8, 7. mai, diskuteres mulighetene fra flere sider, men det fremheves også at det må undersøkes i hvilken grad såkalt Øko-GMP er forenlig med eksisterende merkeforskrifter. Les resten av debatt-innlegget her

Det evinnelige ferielønnstillegget... Etter den 12. juni er det hvert år mye diskusjon om hvordan feriepengene beregnes, derfor dette bidraget til debatten:  Først beregnes feriegrunnlaget, dvs. det beløpet som du har opptjent i foregående kalenderår og som feriepengene skal beregnes av. I denne sum inngår all lønn (fast lønn, overtid og tillegg) som du mottok i fjor, - med fradrag av ferielønnstillegget og antall virkedager avviklet ferie multiplisert med dagsatsen i trekktabellen (T-A-tabellen ? brutto pr. dag for 5 dagers uke) for det lønnstrinnet du hadde i juni i fjor. Vær klar over at du nå har trukket fra det beløpet som var dine feriepenger i fjor (du får ikke feriepenger av feriepenger)! Forutsatt at du ennå ikke har krav på den 5. ferieuken, vil 10,2 % av dette beløpet være det du skal ha til disposisjon i ferien i år, altså i 21 virkedager. Husk at én måned er mer enn 21 virkedager! I rubrikken feriegrunnlag på lønnsslippene er det ikke gjort fradrag for avviklede ferie-dager som nevnt i dette avsnitt. For desember måned er gruppelivsforsikring (kr. 456,- i 1997 for stillingsprosent >85) ført opp som en ytelse som du må betale skatt av. Dette beløpet er heller ikke med i feriepengegrunnlaget. Les resten av debatt-innlegget her