Skispor i ord

Det hjelper vel lite i kampen om edelt metall i Granåsen, men det er de nordeuropeiske og nordasiatiske folkene som har virkelige skitradisjoner.

Mens alpelandsbyene i Mellom-Europa først fikk kjennskap til ski helt mot slutten av attenhundretallet, kan f. eks. skandinaver og russere briske seg med minst 4 500 års erfaring i skibruk. Professor Arnold Dalen vet mye om dette. Han har fulgt sporene etter ski-ord, og kan ut fra det han finner, slutte en god del om skitradisjoner, utvikling av skiutstyr og hvordan bruken av ski har spredt seg.

Livsviktig

Eksempelvis er et det åpenbart at både finner og samer har brukt ski like lenge som svensker og nordmenn. Dalen peker på at det nesten ikke finnes lånord tilknyttet skibruk fra svensk eller norsk i samisk eller finsk. Dette er påfallende, for på de aller fleste andre felter er antallet lånord stort. Altså har samer, nordmenn, svensker og finner etter alt å dømme utviklet skitradisjoner parallelt. Skisport var det ikke snakk om. Skiene var livsnødvendige for å komme seg gjennom knallharde vintre. I så måte er beretningene om skienes inntog i Alpene interessant. Det fortelles om alpelandsbyer som plutselig kunne bryte den knugende vinterisolasjonen da skiene ble kjent. Med ett ble det mulig både med handel og kirkebesøk etter store snøfall vinters tid.

I Alta og Karelen

Også helleristninger og arkeologiske funn viser at våre forfedre forserte snøfonnene ved hjelp av ski. Lillehammer-OLs Rødøymann er kanskje en skiløper, selv om mange mener at han er ute i båt. Derimot peker Arnold Dalen på at helleristninger i Alta udiskutabelt er av skigåere, datert til ca år 2000 f. kr. Fra samme tidsrom stammer helt tydelige ristninger av skiløpere i ved Onega og Kvitsjøen i Karelen. Det eldste arkeologiske funnet av ski i Norden skriver seg fra år 2 500 f. kr. Det er gjort i Nord-Sverige.

Med eller uten render

Dalen peker på at de sørlige delene av Norge neppe hadde render under skiene i gammel tid. Ordet «andørje» (stripe etter noe som blir dratt) eller «andor» om skispor er for eksempel kjent stort sett på Nordmøre, deler av Trøndelag og i Nordland. Utbredelsen av dette ordet ser ut til å henge sammen med utbredelsen av render under skiene. «Andørja» eksisterer ikke sør for en linje fra Nordmøre til Solør. I de sørlige og sørvestlige delene av landet var «låm» var det vanlige ordet for skispor eller løype. Øst for «låm»-området ble ordet «meidde» brukt.

Lær eller vidje?

På samme måte mener Dalen å kunne vise at bindingstradisjonene varierer. I store deler av landet var vidje materiale for bindinger. De het da også f. eks. «tåvidje». Men i store deler av Inn-Trøndelag var «fåttå» ordet for binding, på Fosen var det «fætta», i andre områder fines ordet «fåtle». Alle kan være utledninger av verbet «å fata» - å ta omkring. Dette, sier Dalen, kan bety at motivasjonen for bruken ordet kan være at trønderne var vant med å bruke lærreimer til bindinger i tillegg til vidje som også er kjent her. Skiløperkompaniene Av nyere dato er skiløperkompaniene, hæravdelinger med skiløpere som ble etablert på 1700-tallet. De har også satt spor etter seg på flere vis. Blant annet finnes ordet «ekkja» om skispor i samme området som ett av skiløperkompaniene i Inn-Trøndelag. Dessuten finnes ordet i Jämtland, noe Dalen mener kan ha sammenheng med Levangermartnan. Et annet skiløperkompani kan være grunnen til at «renna» brukes om skispor i store deler av Gauldalen.

Internasjonalt

Norge har bidratt til den internasjonale skiterminologien også. Ordet «ski» er norsk, det svenske «skid/skidor» har ikke slått gjennom. «Slalåm» er den andre store eksportartikkelen. Riktignok skriver mange utlendinger ordet med o, men dets opprinnelig betydning er et skispor i en helling «sla-låm». Telemark har også fått status som internasjonalt begrep, enten det nå brukes om skistilen, den spesielle telemarksvingen eller hoppernes berømte telemarksnedslag.

Olav Gorseth

NTNU
Info.avd.

Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes
Teknisk ansvarlig: aina.berg@adm.ntnu.no
Oppdatert: 27. Feb 1997