

23
Kapittel 3.
Funksjonsområder som påvirkes ved NCL
3.1 Sansemotorikk
3.1.1 Sanseinntrykk
Sanseinntrykk overføres til hjernen som nerveimpulser. Frekvensen, eller
antallet nerveimpulser forteller om styrken på sanseinntrykket. Impulser fra ulike
sanseorganer ledes separat til ulike deler av hjernebarken. På den måten kan man
skille mellom ulike sanseinntrykk. Sansecellene sender store mengder informasjon
til hjernen, og påvirker hvordan den skal styre kroppen. Alle sanseinntrykk må
passere gjennom thalamus, en samling viktige nerveceller dypt inne i hjernen, og
her kombineres ekstern informasjon med relevante områder på hjernenivå. Enkelte
celletyper i thalamus er spesielt sårbare for skade. I thalamus foregår en bearbeiding
av sanseinntrykk, ved at de som ikke angår en aktivitet blir «silt vekk» og gir større
plass i bevisstheten til hovedinnholdet i aktiviteten. På den måten beskytter thalamus
bevisstheten mot å bli overveldet av uinteressant informasjon.
Ved JNCL kan det klinisk konstateres endring av sansefunksjoner, noen tidligere enn
andre:
3.1.2 Syn
Gradvis tap av synet er gjerne det første signal til omverdenen på at noe er på ferde
hos barnet. En øyeundersøkelse kan avdekke endringer i retina (netthinnen). Først
fremtrer dette som endringer i skarpsynsområdet, makula. Dette medfører at barnet
får problemer med å se detaljer. Senere inntrer fargeforandringer i øyenbunnen,
avbleking av synsnervens samlingspunkt, papillen, og avsmalning av blodkarene
i øyebunnen. Netthinnens respons på lys kan måles elektrisk (ERG). Skade av
netthinnen, som er en del av sentralnervesystemet, medfører redusert, eller forsinket
signaloverføring til andre deler av hjernen. Det er imidlertid ikke først og fremst
degenerative endringer i netthinnen som forårsaker synstapet, men celledød i de
områdene i thalamus som organiserer visuell informasjon.
Den praktiske konsekvensen for barnet blir at sentralsynet gradvis forsvinner, dvs.
at synsfeltet som omfatter det som befinner seg rett frem går tapt, og tilbake blir
sidesynet, dvs. det som mottar og organiserer impulser fra de perifere delene av
synsfeltet. Sentralsynet representerer evnen til skarpsyn dvs. evnen til å skille detaljer