274 / 508
272
Flora Norvegica
av J.E. Gunnerus
GUNNERIA 80, 2016
Dens varietet α) forekommer i grøfter, og β) finnes spredt i elver. Ikke mindre
giftig enn
sceleratus
[tiggersoleie] for fe som etterlater den uberørt, selv om geiter
også spiser den, hvilket dens voksesteder vitner om.
Note: Gunnerus omtaler nok her flere soleiearter som han ikke skilte mellom.
Noen av dem vokser i strømmende vann, er vanskelig tilgjengelig for husdyr;
derfor er de dårlige som fôr. I tillegg er soleier mer eller mindre giftige.
Vassoleiene er en vanskelig gruppe. Belegget i herbariet (se illustrasjon) er ikke
storvassoleie
Ranunculus peltatus
som angitt av Krovoll & Nettelbladt (1985),
men en av de småblomstrete artene, faktisk kystvassoleie
Ranunculus aquatilis
.
DCXLVII [647].
Daucus Carota
[
Daucus
carota
, gulrot], med strihårete [han
sikter nok til piggete] frukter og bladskaft som har nerver på undersiden.
På norsk
Vilde Morøtter
.
Vokser på åpne marker og ved gjerder spredt i det sørlige Norge.
Fargen på roten varierer mellom gult (
Gulerødder
), rødt og hvitt, som er den
på vår ville plante [ssp.
carota
]. Plantene tiltrekker ikke bare storfe, får, geiter
eller hester, men også svin. På en eller annen måte fremstiller man av de dyrkete
hageformene en erstatning av sukker, avsløres det i D.H. Zink’s coll. lips. oec.
b. IV, del 44, nr. 3, s. 701 [en sammenblanding med sukkerroer?]. Det er mulig
å fremstille en purpur farge (på italiensk
Pavonazzo
) av roten med forskjellige
tilsatser ifølge Herr Linder ars tinct. svet. s. 40. Frø fra to drachmer til en halv
unse kokt i øl eller vin anbefales for å sette i gang menstruasjon og virker mot
urinsmerter, men særskilt mot nyrestein ifølge Barth. M. D. D. s. 118. Ludw. ect.
angir at gulrotsaft virker diuretisk [på urinveiene].
DCXLVIII [648].
Medicago
falcata
[
Medicago
sativa
ssp.
falcata
, gull-lusern],
med blomsterskaft i klaser og måneformete belger, krypende røtter.
På dansk og norsk
Segleklever
, eller
Sigdklever, Guul-klever.
Vokser sjeldent i det sørlige Norge, for eksempel ved Christiania [Oslo] ifølge
Borchgrewink. Et svært fremragende kvegfôr som bør dyrkes omhyggelig hos
oss, hovedsakelig på sandig jord. Røttene varer i 5–6 år, men frøene modner ikke
før etter høyonna. Se act. holm. IV og Schreber coll. oec. cam. III, s. 31, nr. 44.
DCXLIX [649].
Tragopogon
pratense
[
Tragopogon
pratensis
, geitskjegg], med
beger som omkranser kronene i tilsvarende høyde; hele, smale blad.
På dansk og norsk
Gedeskjæg
.
Vokser i det sørlige Norge ifølge Ramus. Roten er saftig og sunn å spise, både
som rå og som kokt, i stedet for asparges.
Tragopogon
hos S. Paull. fl. dan. s. 364,
nr. 217 er
porrifolium
[en annen
Tragopogon
-art] ifølge Linn. sp. plant. forøvrig
passer den til begges egenskaper.
DCL [650].
Peplis Portula
[
Lythrum portula
, vasskryp]. [Uten beskrivelse.]
Kystvassoleie
Ranunculus aquatilis
,
uten lokalitet. TRH V-192404 (646.1).
Materialet er uvanlig pent presset, til å
være vannplante med fint delte blad.
Gull-lusern
Medicago sativa
ssp.
falcata
, en gammel fôrplante som
Gunnerus anbefaler dyrket også i
Norge. TRH V-192406 (648.2), uten
lokalitet og dato.