271 / 508
GUNNERIA 80, 2016
269
Per Magnus Jørgensen, Einar Weidemann og Eli Fremstad
DCXXXIII [633].
Verbascum
nigrum
[
Verbascum
nigrum,
mørkkongslys], med
avlange til hjerteformete, skaftete blad.
På norsk
Guulrok
, også
Lungefot-rot
ifølge Strøm.
Vokser her og der i Romsdal og på Nordmøre, for eksempel i prestegården i
sognet Oure [Aure].
På Sunnmøre anvendes den mot tæring hos mennesker og buskap, mens man i
Nidaros [Trondheim] vanligere anvender
Verbascum
thapsus
[filtkongslys]. Se nr.
349.
DCXXXIV [634].
Chrysanthemum
inodorum
[
Tripleurospermum
inodorum
,
balderbrå], med finnete, sterkt oppdelte blad; grenete stengler som brer seg i alle
retninger.
På norsk
Munke-krone
.
Barbra-græs
ifølge Strøm.
Vokser i åkre og variant β [det er strandbalderbrå
T
.
maritimum
] ifølge Linn. it. w.
goth., s. 148 på strender.
DCXXXV [635].
Acrosticum
ilvense
[
Woodsia
ilvensis
, lodnebregne], med delvis
finnete blad, de motsatte finnene er delvis forenede, butte, hårete uten tenner ved
basis.
På norsk
Jetjæske, Løen-Blom
.
Spredt på bergknauser.
DCXXXVI [636].
Sedum
rupestre
[
Sedum
rupestre
, broddbergknapp, se note],
med sylformete blad som sitter femradet og tett sammen, mot basis løsere [mer
spredt]; blomstene i halvskjerm.
På norsk
Femknop
eller
Krypknopp
.
Vokser spredt på berg.
Note: Broddbergknapp er en sørlig, varmekjær plante som er vanligst i
Sørøst-Norge, men forekommer rundt Trondheimsfjorden. Gunnerus og hans
medhjelpere kan ha støtt på den. I herbariet er ett ark (nr. 636.1) den langt
vanligere småbergknapp
Sedum annuum
. Det andre arket (nr. 636.2, uten lokalitet)
er sannsynligvis et dårlig bevart skudd av broddbergknapp. Se også nr. 475.
DCXXXVII [637].
Acer
campestre
[
Acer
campestre
, naverlønn], med trelobete,
butte blad som har knutete kanter.
På dansk og norsk
Naur
(Kylling
det lille slags Naur
).
Jeg har for lenge siden sett den ved Christiania [Oslo], men vet ikke om den var
plantet eller ikke. Linné uttrykker stor usikkerhet i fl. sv. om denne lønnen som
han sier så vidt setter frukt og er sjelden i Skåne. For ikke å nevne at vår Ramus i
sin descr. norv. ikke har husket denne.
Note: Gunnerus’ tvil var berettiget: naverlønn er ikke en del av vår hjemlige flora.