Hvordan kan Norges kjøttforbruk bli mer bærekraftig?

I prosjektet MEATigation: Towards sustainable meat use in Norwegian food practices for climate mitigation, skal elleve forskere innen samfunnsvitenskap, humaniora og kunst jobbe sammen med åtte industripartnere for å finne ut hvordan endring i matproduksjonen kan hjelpe Norge med å få til det grønne skiftet.

The Center of Genomic Gastronomy jobber sammen med MEATigation med å kurere en utstilling og organisere deltakende kunst-inspirerte arrangementer som "ART MEAT FLESH" som det er bilde fra her.
Sophia Efstathiou

I prosjektet MEATigation: Towards sustainable meat use in Norwegian food practices for climate mitigation, skal elleve forskere innen samfunnsvitenskap, humaniora og kunst jobbe sammen med åtte industripartnere for å finne ut hvordan endring i matproduksjonen kan hjelpe Norge med å få til det grønne skiftet.

– En reduksjon av kjøttkonsumet i vesten er helt avgjørende for at vi skal kunne sikre matsikkerheten, møte klimautfordringene og forbedrer helsen til folk globalt, sier leder for prosjektet Sophia Efstathiou.

Hun er postdoktor ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap på NTNU.

Selv om folk i Europa er positive til å gjøre endringer i egen livsstil for å møte klimautfordringene, så er det få som vil endre kjøttforbruket. Kjøtt er ikke bare kalorier, det handler i stor grad om kultur.

– Særlig i Norden er kjøttproduksjonen dypt integrert i folks sosiale liv, arbeidsliv, kulturlandskapet og en viktig del av folks identitet sier Efstathiou. ​

15 millioner fra Norges forskningsråd

Prosjektet har fått tildelt 15 millioner kroner fra Norges forskningsråd for å studere hvordan kjøtt er integrert i Norsk matkultur og identifisere måter å fremme et bærekraftig kjøttforbruk på i Norge.  Forskerne ønsker å lage tydelige råd til beslutningstakere og industri om hva som er beste praksis for en bærekraftig kjøttindustri og å bringe Norge et skritt nærmere å nå FNs bærekraftsmål. Ideen til prosjektet ble til under en workshop arrangert av NTNU Bærekraft.

Hva er grilling uten kjøtt?

MEATigation partner MENY var de første i Norge med vegetarisk ferskvaredisk i tillegg til de tradisjonelle ferskvarediskene med ost, kjøtt og fisk. Dette innførte de i 2016.

I prosjektet skal de både samle data og gjøre eksperimentelle studier. De skal blant annet se på den sosiale betydningen av flere begreper, og hvordan de kan endres.

– Hva skjer for eksempel med den sosiale betydning av grilling om vi tar bort kjøtt og erstatter det med andre ting? Kjønn og ideen om maskulinitet og femininitet er også av betydning når det kommer til kjøttkonsum viser forskning, sier Efstathiou.

De skal se på matkultur og samle data i to store norske byer (Trondheim og Oslo) og to store landbruksområder (Hedmark og Trøndelag). I Trøndelag inkludere studien også sørsamiske husholdninger.

– Den kulturelle betydningen av kjøtt er nok annerledes i de samiske husholdningen, sier Efstathiou.

Forskerne skal også få husholdninger til prøve kjøttfrie dietter og en diett som forskerne skal utvikle med kjøtt. Den lages basert på historiske kilder og kalles «spis om besteforeldrene dine».

Prosjektet er et samarbeid mellom NTNU, Universitetet i Oslo, Wageningen University, Leeds University, Maastricht University, Southampton University og LSE. Industripartnerne er MENY, Grønne Folk, Myrvangen Gård, Brattlia Økogård, Snerting Ranch, Stammen Café,  Folkekjøkken, Ducky, bioartists Cathrine Kramer and Zackery Denfeld og pop gruppa Chicks on Speed.

Myrvangen gård har 200 får, noen kyllinger og hester. Sauene er av den samme rasen som vikingene holdt seg med for 1000 år siden. De beiter ute om sommeren og får veldig fin lang og tjukk ull.