Regjeringen har bestemt at forskningssamarbeid med Russland skal fryses, som en av sanksjonene etter invasjonen av Ukraina.
− Ansvaret for den alvorlige situasjonen i Europa ligger hos russiske styresmakter og angrepet på Ukraina må også få konsekvenser for forsknings- og utdanningssamarbeidet. Derfor suspenderer vi all dialog med russiske myndigheter og som hovedregel skal alle institusjonsavtaler mellom norske og russiske forsknings- og utdanningsinstitusjoner legges på is, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe i en pressemelding fra regjeringen.
Fredelig våpen
Rektor Anne Borg støtter avgjørelsen.
– De ansvarlige for krigen i Ukraina bryter med kjerneverdier som universitetene står for – sannhetssøken, uavhengighet og humanisme. Demokrati og folkerett blir angrepet. Derfor må vi svare. Å fryse samarbeid er et fredelig våpen, men historien har vist at det kan ha stor effekt, sier Borg.
Hun understeker at tiltaket er et signal til president Putin og ledelsen i Russland om å stoppe krigen. Tiltakene er ikke rettet mot russiske kolleger i akademia, selv om de også rammes av restriksjonene.
– Det er viktig at vi ikke stigmatiserer russiske ansatte og studenter som befinner seg her i Norge. Tvert imot må vi støtte dem så godt vi kan, for vanlige russere er også en part som taper på denne meningsløse konflikten. Å vise respekt og omtanke er også noe som skal kjennetegne oss ved NTNU, sier rektor.
– Det er en prioritet ta vare på alle studenter og ansatte som blir rammet av denne krigen, understreker Borg.
Slik strammes kunnskapssamarbeidet med Russland inn:
- Kunnskapsdepartementet og underliggende etater suspenderer all dialog med russiske myndigheter
- Forskningsrådets fellesutlysning med Russland stoppes
- Den norsk-russiske utdanningsavtalen suspenderes
- Den ferdigforhandlede forskningsavtalen med Russland legges på is
Som hovedregel skal alle avtaler mellom norske og russiske institusjoner legges på is. Institusjonene kan velge å opprettholde avtaler, men det skal gjøres en grundig vurdering i hvert enkelt tilfelle. Eventuelle avtaler og samarbeid innenfor atomberedskap og fiskeri- og ressursforvaltning skal inntil videre fortsette som før.
Det er samtidig ønskelig at forskere kan fortsette å ha kontakt med hverandre over landegrensene (såkalt forsker-til-forsker-samarbeid).
Kilde: Regjeringen
Begrenset samarbeid
NTNU har de siste årene hatt et relativt begrenset samarbeid med Russland. Universitetet har åtte samarbeidsavtaler med russiske institusjoner, som hovedsakelig er utdanningsrettet. Det kan også i noen fagmiljøer være forsker-til-forsker-samarbeid, som ikke er registrert sentralt.
De siste årene har forskere fra NTNU medvirket i om lag 100 sampublikasjoner per år med forskere fra russiske institusjoner. Samarbeidet på prosjektnivå har begrenset omfang og det har blitt færre prosjekter de siste årene.
Norge vil også vurdere om det er behov for å stramme ytterligere inn, og særlig følger de tett med på diskusjonene som foregår i Brussel om hvilke konsekvenser dette vil få for russisk deltagelse i Erasmus+ og Horisont Europa.