Får 12 millioner for å forske på lotteriets historie

Marius Warholm Haugen ved Institutt for språk og litteratur har fått 12 millioner i støtte fra Forskningsrådet til å forske på de historiske og kulturelle røttene til dagens statsdrevne pengespill. Hvilken betydning hadde lotteriet som både kulturelt fenomen og finansinstitusjon?

Lottotrekningen i Piazza di Montecitorio 1743-44 av Giovani Paolo Panini.

Marius Warholm Haugen ved Institutt for språk og litteratur har fått 12 millioner i støtte fra Forskningsrådet til å forske på de historiske og kulturelle røttene til dagens statsdrevne pengespill. Hvilken betydning hadde lotteriet som både kulturelt fenomen og finansinstitusjon?

Statsdrevne lotteriselskaper utgjør tunge aktører i europeisk økonomi gjennom finansiering av idrett, kultur, veldedige formål og frivillig organisasjonsliv. Samtidig har deres posisjon som offentlig forvalter av pengespill vært gjenstand for tilbakevendende debatt helt fra 1700-tallet og frem til i dag.

Debatten har vært knyttet til politiske og moralske spørsmål omkring spillavhengighet, sosial ulikhet og forholdet mellom borger og stat.

– Målet med prosjektet er å produsere ny kunnskap om den kulturelle, politiske og økonomiske betydningen til det vi kaller «lotterifantasien». Altså drømmen om plutselig, livsomveltende rikdom, forteller Marius.

Omfattende arkivstudier

Marius Warholm Haugen er førsteamanuensis ved Institutt for språk og litteratur.

Med seg i prosjektet har han kollega Paul Goring ved ISL, Inga Henriette Undheim (Høgskulen på Vestlandet), James Raven (Magdalene College, Cambridge), Angela Fabris (Universitetet i Klagenfurt) og Jeroen Salman (Universitetet i Utrecht). I tillegg skal vi ansette en ph.d.-stipendiat og en postdoktor.

I prosjektet skal forskerne gjøre omfattende arkivstudier for å kartlegge og analysere lotterifantasien i et stort spenn av ulike kulturelle uttrykk: aviser, tidsskrifter og almanakker, billedkunst, fiksjonsprosa og teater.

– Å undersøke flere typer medier i flere land er et viktig element ved prosjektet. Det er lotteriets felles-europeiske kulturhistorie vi skal skrive og vi setter derfor sammen en gruppe spesialister innen nordisk, britisk, fransk, italiensk, nederlandsk og tysk litteratur-, kultur- og bokhistorie.

Vil øke bevisstheten rundt pengespill

Marius forteller at han håper at dette prosjektet kan bidra til å øke kunnskapen om kulturen og kunstens rolle i moderne politisk økonomi og i forholdet mellom stat og borger, både på 1700-tallet og i dag.

– Gjennom formidlingsvirksomhet håper vi også å kunne bidra til en større bevissthet i europeisk offentlighet om de kulturelle og politiske sidene ved lotterier og andre former for statsdrevne pengespill, sier han.

I samarbeid med Norsk Tipping, Lotteritilsynet og Norsk kompetansesenter for spillforskning (UiB), skal de blant annet arrangere et tverrfaglig seminar om de kulturelle faktorene som spiller inn i forståelsen av lotterimonopolet, for å diskutere hvilken rolle kunnskap om disse faktorene kan spille i fremtidig politikkutvikling på̊ feltet.

Prosjektet skal vare i tre år og har planlagt oppstart i august 2021.