Årskonferanse: Fellesskap som tåler: studenttrygghet i hverdagen og i kriser
Fellesskap som tåler – studenttrygghet i hverdagen og i kriser
Bli med på årskonferansen 2026!
Sted: Universitetet i Innlandet, studiested Lillehammer
Tid: 2.–3. desember 2026
Konferansen er gratis for ansatte og studenter ved nettverkets eiende organisasjoner. Ansatte fra ikke-eiende organisasjoner kan delta mot en deltakeravgift.
Første frist for påmelding til konferansen er 1. oktober (se andre frister her).
Hold innlegg på årskonferansen 2026!
LÆR-VEL inviterer ansatte og studenter i UH-sektoren til å dele erfaringer, tiltak og forskning knyttet til årets konferansetema.
Om årskonferansen
Når studentlivet settes under press, blir fellesskap, tillit og evnen til å stå i det sammen avgjørende. Årskonferansen 2026 handler om studenters trygghet og beredskap, og om hvordan vi bygger læringsmiljøer og studentfellesskap som tåler både hverdagsbelastninger og større kriser. Konferansen utforsker hva dette betyr i praksis: i undervisningen, i studenthverdagen, i beredskapsarbeidet og i samarbeidet mellom læresteder, studentsamskipnader, kommuner og studentorganisasjoner.
Over to dager kombinerer konferansen plenumsøkter med parallelle sesjoner, faglige innlegg, praksiserfaringer, studentstemmer og tverrfaglige workshops.
Konferansen er organisert i fire tematiske hovedspor. Klikk på hvert spor for å lese mer.
1. Studentberedskap i en urolig tid
1. Studentberedskap i en urolig tid
Fra egenberedskap til samordnet ansvar
Hvordan kan vi styrke studenters beredskap på en måte som skaper trygghet, handlekraft og fellesskap?
For studenter handler beredskap ikke bare om individuelle råd og personlig ansvar. Studenters mulighet til å være forberedt påvirkes av bolig, økonomi, informasjon, sosial støtte og tilgangen på gode fellesskap. Derfor må studentberedskap også forstås som et felles ansvar, der læresteder, samskipnader, kommuner og studentorganisasjoner sammen bidrar til tydelig informasjon, praktiske løsninger og trygghet i studenthverdagen.
Vi ønsker å utforske spørsmål som:
- Hva innebærer reell egenberedskap for studenter i ulike bosituasjoner og livsfaser?
- Hvordan kan beredskapsinformasjon formidles slik at den oppleves relevant, konkret og trygghetsskapende?
- Hvilke rutiner, øvelser og kommunikasjonslinjer bør være på plass mellom lærested, samskipnad, kommune og studentorganisasjoner?
- Hvordan kan studentboliger, campus og digitale kanaler brukes som arenaer for beredskap?
- Hvilke erfaringer finnes med beredskapsvenner, nabofelleskap, felles lagringsløsninger, øvelser eller andre praktiske tiltak?
- Hvordan kan vi snakke om krise, sikkerhet og uro på en måte som bygger mestring fremfor avmakt?
2. Studenthverdagen som sosial beredskap
2. Studenthverdagen som sosial beredskap
Fellesskap, tilhørighet og tidlig innsats
Hvordan bygger vi studentfellesskap som gjør studenter bedre rustet når livet, studiet eller samfunnet settes under press?
Sosial beredskap handler om tilhørighet, tillit og relasjoner i studenthverdagen. Studenter som kjenner andre, vet hvor de kan få hjelp, og opplever mening i studietiden, står sterkere både i vanlige overganger og når uforutsette hendelser oppstår. Derfor må beredskap også forstås som en del av det daglige arbeidet med studentvelferd, læringsmiljø og inkludering. Dette gjelder særlig når mange studenter møter høyere utdanning med økonomisk usikkerhet, ensomhet, prestasjonspress eller svak tilknytning til campus og fagmiljø.
Vi ønsker å utforske spørsmål som:
- Hvordan kan læresteder, samskipnader og studentorganisasjoner forebygge ensomhet og utenforskap?
- Hva skaper tilhørighet i studenthverdagen, både sosialt, faglig og praktisk?
- Hvordan kan studenter selv være ressurser i arbeidet med fellesskap, mestring og beredskap?
- Hvordan kan vi oppdage tidlige tegn på marginalisering, radikalisering eller alvorlig utenforskap?
- Hvordan kan studentøkonomi forstås som en risikofaktor for deltakelse, trygghet og læringsmuligheter?
- Hvilke lavterskeltiltak, møteplasser eller samarbeidsformer har vist seg å ha betydning?
3. Trygge og robuste læringsmiljøer
3. Trygge og robuste læringsmiljøer
Undervisning, campus og digitale fellesskap
Hvordan kan læringsmiljøet styrke studenters mestring, deltakelse og tillit, også i digitale, fleksible og geografisk spredte studieløp?
Læringsmiljøet formes i møtet mellom undervisning, fagmiljø, studieprogram, campus og digitale læringsarenaer. Et robust læringsmiljø handler om at studenter blir faglig inkludert, får mulighet til å delta aktivt og opplever sammenheng mellom undervisning, støtteapparat og studieløp. Vi utforsker her hvordan utdanningens organisering, læringsformer, campusliv og digitale løsninger kan styrke studenters faglige tilhørighet, mestring og deltakelse.
Vi ønsker å utforske spørsmål som:
- Hvilken rolle kan undervisningen spille i å skape trygge, inkluderende og robuste læringsmiljøer?
- Hvordan kan fagmiljø, studieadministrasjon, studentfrivillighet og studentsamskipnader samarbeide om å styrke studenters deltakelse og tilhørighet?
- Hva vet vi om tiltak som styrker oppmøte, aktivitet og engasjement i undervisning?
- Hvordan kan campus utvikles som en arena for fellesskap, tilhørighet og sosial utjevning?
- Hvordan bygger vi fellesskap i digitale, fleksible og geografisk spredte studieløp?
- Hvordan påvirker kunstig intelligens, digitalisering og nye læringsformer studentenes faglige fellesskap?
- Hvordan kan læringsmiljøarbeid kobles bedre til studentvelferd, beredskap og psykososial trygghet?
4. Deltakelse i det demokratiske akademiske fellesskapet
4. Deltakelse i det demokratiske akademiske fellesskapet
Medvirkning, tillit og fellesskap som tåler uenighet
Hvordan kan studenters deltakelse, medvirkning og stemmer styrke trygghet, tillit og fellesskap i en mer urolig tid?
Et sterkt akademisk fellesskap bygger på tillit, meningsbrytning, kritisk tenkning og reell deltakelse. Når studentlivet settes under press, blir studentenes mulighet til å bli hørt, påvirke og delta i fellesskapet en viktig del av tryggheten og tilliten til institusjonene. Studentmedvirkning handler derfor ikke bare om formelle verv og kvalitetssystemer, men om studentenes plass i undervisningen, fagmiljøene, studentdemokratiet og utviklingen av læringsmiljø og studentvelferd.
Vi ønsker bidrag som utforsker spørsmål som:
- Hvordan integreres studenter i faglige og demokratiske fellesskap i høyere utdanning?
- Hvordan kan undervisning og studentmedvirkning styrke kritisk tenkning, tillit og meningsbrytning?
- Hvordan kan medvirkningsstrukturer bli mer tilgjengelige for flere studentgrupper?
- Hvordan sikrer vi at lovpålagte verv og formelle arenaer ikke bare brukes av “de få”?
- Hvilke erfaringer finnes med økt studentengasjement, levende studentdemokrati eller sterkere kobling mellom studentdrevne kanaler og institusjonelle beslutningsarenaer?
- Hvordan påvirker økonomi, tidspress, digitalisering og campuskultur studenters mulighet til å delta?